8.mars: Kvinner har en teknologikamp å kjempe

Kronikk av Birgitte Engebretsen, administrerende direktør i Telenor Norge

De som utvikler teknologi, er også de som i mange tilfeller har størst nytte av den. Selv om det er flere jenter enn gutter som velger høyere utdanning i Norge i dag, så er kvinner fortsatt sterkt underrepresentert i såkalte STEM-yrker yrker (science, technology, engineering, mathematics). Dette gjelder både nyutdannede og mer erfarne ledere. Det er ingen tjent med, heller ikke menn. Når teknologien ikke fungerer for en mor, en søster eller en datter – fungerer den heller ikke optimalt for menn.

Digitale tjenester effektiviserer hverdagen vår. Teknologi skal hjelpe oss med å leve enklere og tryggere liv uavhengig av alder og kjønn. Alle skal kunne stole på at teknologien fungerer for sine nærmeste og seg selv.  

Kunstig intelligens (KI) er et område hvor det nå skjer veldige fremskritt. Dette er en teknologi som løser oppgaver uten direkte instruksjoner fra mennesker, og benyttes blant annet i programmer på mobilen din, i kundeservice-chatter, i bildegjenkjenningsprogrammer og i en rekke andre tjenester. KI vil mest sannsynlig spille en avgjørende rolle på en rekke områder innen helseteknologi.

En utfordring og bekymring for samfunnet som helhet er at kvinner er sterkt underrepresentert i utviklingen av denne teknologien i dag. Ifølge Gender Gap report 2021 var kun 32 prosent av de som utvikler kunstig intelligens globalt kvinner.

Dette er problematisk av flere grunner. Man lager løsninger som skal hjelpe oss i hverdagen, men disse er i større grad tilpasset menn. Til tross for at vi har flere stemmestyrte assistenter som er utrustet med kvinnestemmer, som for eksempel Apples Siri og Googles Alexa, så oppfatter disse mannsstemmer bedre enn kvinnestemmer. I verst tenkelig tilfelle kan dette resultere i en livstruende situasjon. La si at du som kvinne i en nødsituasjon trenger å ringe nødtelefon via stemmestyrt assistent. Det er det ikke sikkert du lykkes med fordi tjenesten ikke er tilstrekkelig trent opp til å gjenkjenne kvinnestemmer. Tester har vist at det i tilfeller er opp mot 70 prosent mer sannsynlig at teknologien vil forstå deg dersom du er mann.

Det finnes mange lignende men mindre dramatiske eksempler på at deler av denne teknologien har kommet skjevt ut og ikke fungerer like godt for begge kjønn.

Når du for eksempel bruker Google Translate fra norsk til engelsk og skriver setningen kjæresten min er lege, så vil Google oversette dette til my boyfriend is a doctor. Tilsvarende, hvis du skriver kjæresten min er sykepleier så oversetter Google dette til my girlfriend is a nurse. Dette gjenspeiler ikke virkeligheten, men skyldes at teknologien bygger på et grunnlag med for dårlige data om kvinner. Dette er et strukturelt problem.

Det er viktig å påpeke at dette ikke nødvendigvis betyr at menn lager teknologi utelukkende for eget kjønn, men eksempler viser at maskinlæring - som er en form for kunstig intelligens - kan bidra til å forsterke ubalansen mellom kjønn. Dette skyldes i hovedsak dataene vi bygger teknologien på. Vi har langt større volum og kvalitetssikrede data om menn enn om kvinner. Det fører til skjevheter i hvordan brukere av teknologien behandles. Dette løser vi nok bedre ved å styrke likestillingen og mangfoldet blant de som utvikler teknologien. Med primært menn som drivere bak ny teknologi vil man mangle viktige perspektiv i hvilke problemer man ønsker å løse med det vi utvikler, og vi vil ikke like raskt oppdage utfordringer med dataene vi bygger teknologien på.  

Det er i imidlertid ikke bare å fortelle jenter at de må velge studier og jobb innen STEM-fag. Hadde det vært så enkelt, hadde vi allerede hatt en jevnere kjønnsbalanse i disse yrkene.

En studie gjennomført for Plan International og Telenor i 2021 viser at kvinner som er interessert i en karriere innen teknologi står overfor flere barrierer. 78 prosent av respondentene fra studien svarte at jenter og kvinner møter stereotypiske holdninger til kjønn når de vurderer en fremtidig karriere i teknologi. Studien viste også at rollemodeller er viktig for jenter og unge kvinner som vurderer en utdanning innen teknologi.

I Telenor jobber vi for å oppnå en bedre kjønnsbalanse i vår bransje ved å motivere unge jenter til å utforske teknologi som karrierevei. Vi har etablert Girls Create Tech Academy sammen med Plan, der jenter på 9. klasse-trinnet får lov til å utforske teknologi sammen med kvinnelige Telenor-mentorer på jentenes premisser. Dette hjelper. Etter endt program har vi doblet antall kandidater som vil vurdere studier innen STEM-fag. Ett initiativ alene er imidlertid ikke nok. Vi må gjøre det mer attraktivt for jenter å løse våre felles fremtidige utfordringer med teknologi. Her må myndigheter, næringsliv – og ikke minst jentene selv på banen.

Vi vil alle at teknologien skal bidra til en bedre verden og fungere godt for alle brukere. Det får vi bare til med mangfold og bedre kjønnsbalanse blant de som utvikler den. Det er en utfordring som angår oss alle, kvinner så vel som menn.