For at du skal kunne ringe, tekste og surfe på mobilen i stort sett hele Norge, er det mange ting som skal fungere. Slik henger mobilnettet vårt sammen:
Fra mobil til basestasjon
Så lenge du er i et område som har dekning, er telefonen din koblet til en av basestasjonene til en av de tre mobiloperatørene i Norge. Om du er Telenor-kunde, er du koblet til Telenors nett. Ice-kunder som beveger seg i områder uten dekning fra Ice sine basestasjoner, blir også koblet til Telenors basestasjoner og nett (dette kalles nasjonal gjesting og roaming).
Nesten 9000 basestasjoner
Med nesten 9000 basestasjoner spredt utover vårt langstrakte land dekker vi 87 prosent av Norges totale landareal og hele 99,9 prosent av befolkningen.
Basestasjoner er noe de færreste tenker over til daglig, men hvis du først vet hvordan en ser ut, vil du legge merke til dem overalt. De henger i master, men er også montert på taket av høye bygninger, idrettsarenaer, låver og langs veien.
Antenner på basestasjonene «skyter» ut mobilsignaler som gir deg dekning i en eller flere sektorer. Disse blir sterkt påvirket og svekket av terreng og bygninger. Derfor er plasseringen av basestasjoner, retningen og høyde på antennene helt avgjørende for hvordan mobildekningen oppleves.
I tillegg til den fysiske retningen på antennen, kan også området antennen treffer teknisk justeres til å dekke et smalt eller bredt område. Smal sektor gir dekning i et mindre område, men signalene kan rekke lenger og ha høyere kapasitet (raskere internett og mulighet til å håndtere flere brukere). En bred sektor vil ha motsatt effekt; stort dekningsområde med kortere rekkevidde og lavere kapasitet. Smale sektorer kan for eksempel benyttes for å gi bedre dekning i handlegater eller langs trafikkerte veier og inn i tunneler. Tre sektorer i en mast dekker i praksis 360 grader.
Basestasjonene er koblet til Telenors transportnett med fiberkabler og radiolinjer. Fiberkablene frakter trafikken fra basestasjonene til viktige knutepunkter i Telenors nett som spiller en sentral rolle i styring, kontroll og ruting av kommunikasjonstrafikk.
Noen basestasjoner er knyttet til transportnettet via radiolinje. Radiolinjens oppgave er å frakte datatrafikk trådløs, i motsetning til en fysisk fiberkabel. Det gjøres med to retningsstyrte parabol-antenner som peker mot hverandre, én på basestasjonen og én på et tilknytningspunkt til transportnettet. Radiolinjer benyttes ofte i områder der det er utfordrende eller kostbart å legge fiberkabler, eller for å sikre redundans (reserveveier) på basestasjoner som allerede er koblet til nettet med fiberkabel.
Nettverksteknologi og frekvenser
Alle Telenors basestasjoner har 2G og 4G. 90 prosent har 5G, og innen sommeren 2026 skal alle av Telenors basestasjoner ha 5G-dekning. 31.12.2027 stenger Telenor sitt 2G-nett, blant annet for å frigjøre mer kapasitet til 4G og 5G og fjerne utdatert teknologi.
2G (GSM): Den første digitale mobilteknologien. Primært for tale og SMS, med svært begrenset datakapasitet. Bruker lave frekvenser for god dekning.
4G (LTE): Gir høy hastighet og stabilitet for surfing, streaming og apper. Støtter både lave og mellomfrekvenser, og kan kombinere disse (carrier aggregation).
5G (NR): Den nyeste generasjonen med ekstremt høy hastighet, lav forsinkelse og kapasitet for mange samtidige brukere. Perfekt for IoT, gaming og sanntidskommunikasjon. Kan bruke alle frekvenser og kombinere disse.
Mobilnettet bruker radiofrekvenser – elektromagnetiske bølger som overfører signaler mellom mobilen og basestasjonen. Disse frekvensene deles inn i bånd:
Lave frekvenser (700–900 MHz):
Fordeler: Lang rekkevidde og god innendørsdekning.
Ulemper: Lavere hastighet og kapasitet.
Brukes med 2G, 4G og 5G for arealdekning.
Mellomfrekvenser (1800–2600 MHz):
Fordeler: Balanse mellom dekning og hastighet.
Ulemper: Kortere rekkevidde enn lave frekvenser.
Brukes i dag med 4G. De fleste frekvensene vil flyttes til 5G etter hvert
Høye frekvenser (3500 MHz og oppover):
Fordeler: Svært høy hastighet og kapasitet.
Ulemper: Relativt kort rekkevidde (~10 km) og krever dekning fra mange basestasjoner.
Brukes i dag med 5G for å levere høye hastigheter der det bor mange, eller for å sikre god dekning på steder hvor det i perioder oppholder seg mye folk, som på idrettsarenaer, kjøpesentre og i handlegater.
Hastigheten avgjøres av frekvensbåndbredde (antall MHz), ikke bare om du har 4G eller 5G. Lave frekvenser har mindre båndbredde tilgjengelig, mens høye frekvenser har betydelig mer båndbredde. De fleste frekvensbånd kan kombineres slik at topphastighet og kapasitet økes ytterligere. For mobilnettet er en delt ressurs; mange brukere på samme basestasjon kan redusere hastigheten for den enkelte, selv med 5G.
RAN, Metro, landsnett og kjernenett
Basestasjonene, fiberkablene og radiolinjene nevnt tidligere, kalles Radio Access Network (RAN). RAN er altså det ytterste og den mest kundenære delen av nettet vårt. Det er bygget med redundante fiberforbindelser og backup-strøm for å sikre robusthet og høy oppetid, og det er designet for å håndtere store datamengder med lav forsinkelse – noe som er avgjørende for 5G og fremtidige tjenester.
Neste steg i nettet kalles Metro-nettet, og har som oppgave å samle inn trafikk fra flere basestasjoner og trafikk fra internett du har i hjemmet, før det går til neste nivå i nettet. Metro-nettet består av rundt 350 regionale knutepunkter rundt om i landet.
Etter trafikken har kommet gjennom Metro-nettet, går det videre gjennom landsnettet, de store «motorveiene» for datatrafikk som binder landet sammen.
Dataen behandles deretter av en «hjerne» som kalles kjernenettet for mobil (mobile core). Dette kjernenettet fungerer som kontrollsenteret for all kommunikasjon i mobilnettet og er koordinert med transportnettet. Det styrer hvordan datapakker rutes og sørger for at trafikken går til riktig destinasjon, enten det er internett, en annen mobilbruker eller en tjeneste som TV. Kjernenettet inneholder plattformer som IMS Core, som håndterer tale over IP, og eCore, som tar seg av datatrafikk. Dette gjør det mulig å levere både samtaler og data over samme IP-baserte infrastruktur. I tillegg prioriterer dette kjernenettet trafikk slik at kritiske tjenester, som nødanrop, alltid får høyeste prioritet.
Ordliste: dekning og nettverk
Kjernenett, nødnett, frekvenser og redundans. Begrepene som brukes når man snakker om nett og dekning er mange og komplekse. Vi har satt sammen en ordliste som inneholder en rekke nøkkelbegrep som vil være av nytte dersom du er ute etter en kortfattet og enkel forklaring.