En mer krevende sikkerhetssituasjon gjør at næringslivet må med

8. mai 2025 presenterte statsminister Støre den første nasjonale sikkerhetsstrategien for Norge. Et hovedpunkt i strategien er at vi må gjøre samfunnet mer motstandsdyktig. Vi må forstå truslene vi står overfor, redusere våre sårbarheter og sammen styrke evnen til å håndtere mer alvorlige hendelser. 

Samhandling mellom sektorer og særlig mellom det offentlige og private er helt nødvendig for at totalforsvaret skal fungere. Vi trenger en tydeligere beskrivelse av hvilket samspill vi skal ha sivilt-militært og offentlig-privat i øvre del av krisespennet. Næringsliv og frivillighet må tettere på formelle strukturer. Det er bare myndighetene som kan invitere inn.

Illustrasjon av norsk infrastruktur, teknologi og industri

Totalforsvarskonseptet handler om at det skal være gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn i hele krisespekteret fra fred og sikkerhetspolitisk krise til væpnet konflikt. Riksrevisjonen har påpekt at sentrale utfordringer i totalforsvaret har vedvart over lang tid uten at iverksatte tiltak har hatt tilstrekkelig effekt. 

Evnen til å håndtere både hendelser og kriser ligger i forberedelsene; i planer, trening, øvelser, samhandling og tenkesett. I cyberdomenet, der alt skjer stadig fortere, er vi alltid nødt til å ligge foran og bygge kompetanse. Vi må alle øve og oppdatere beredskapsplanverk basert på realistiske scenarier. 

Vi ser fra Ukraina at samspill mellom aktører på tvers av sektorer er avgjørende for krisehåndteringen. Utover objektsikring og enkelte samarbeidsavtaler er det i dag uklart hva sentrale sivile aktører i Norge kan regne med å få bistand til fra Forsvaret, Sivilforsvaret eller andre ressurseiere i krise/krig. Dette gjelder områder som kraftgenererende kapasitet, logistikk-kapasitet, styrkebeskyttelse for telekomentreprenører i risikoområder, eller andre kapabiliteter som kun forsvars- eller justissektoren besitter. 

Norge, Sverige og Finland tar i dag utgangspunkt i å verne kritisk infrastruktur nasjonalt. Ved å åpne for å plassere kritisk infrastruktur for ett nordisk land i et annet, styrke ekominfrastrukturer øst-vest og tillate operasjon av kritisk infrastruktur på tvers av de nordiske landegrensene, vil både evnen til nasjonal og regional autonomi og robusthet styrkes. Det vil kreve endret regulering da hverken sikkerhetslovgivning, ekomlovgivning eller annen regulering er tilpasset et slikt samarbeid. Dette vil kreve engasjement fra relevante norske myndigheter mot nordiske samarbeidspartnere for å bli en realitet. 

Telenor vil

  • at de mest sentrale næringslivsaktørene integreres i formelle strukturer på fast basis

  • at det etableres en funksjon på myndighetsnivå for økt evne til å bygge tverrsektoriell situasjonsforståelse og gi næringslivsaktører mer oppdatert tilgang til trusselinformasjon

  • at det sørges for systematisk integrering av næringslivet i relevant planverk, samt militær og sivil øving og trening

  • at arbeidet med motstandsdyktighet i kritiske sivile samfunnsfunksjoner styrkes blant annet ved å ta i bruk mulighetene gjennom nordisk samarbeid