Å bygge robuste nettverk for vår tid
Telenors nett og tjenester er avgjørende for at samfunnskritiske funksjoner i Norge skal fungere. Økt geopolitisk spenning og mer ekstremvær i en stadig mer digitalisert verden gjør oss mer sårbare. Vi som samfunn er nødt til å prioritere kvalitet, robusthet og beredskap for å sikre oss selv og styrke vår nasjonale motstandskraft.
Viktigheten av å sikre sivile kommunikasjonssystemer
Det er naturlig å tenke på Forsvaret når man snakker om Norges motstandsdyktighet og beredskap, men privat næringsliv spiller også en viktig rolle. En stor del av den samfunnskritiske infrastrukturen eies og driftes nettopp av privat næringsliv. Disse virksomhetene utgjør den sivile delen av Norges totalforsvar.
NATO har de siste årene i økende grad lagt vekt på motstandsdyktighet, sivil beredskap og sivilt-militært samarbeid som en del av alliansens kollektive forsvar og avskrekking.
På toppmøtet i 2023 vedtok NATO syv felles allierte mål for motstandsdyktighet, i tråd med forventningene som stilles til medlemslandene i NATO-traktatens artikkel 3.
Sikre kontinuitet for styresmaktene og kritiske offentlige tjenester
Sikre en robust kraftforsyning
Sikre evnen til å håndtere ukontrollert forflytning av mennesker
Sikre robust mat- og vannforsyning
Sikre evnene til å håndtere masseskadesituasjoner
Sikre robuste sivile kommunikasjonssystemer
Sikre robuste transportsystemer
To av målene handler om å sikre en robust kraftforsyning og robuste sivile kommunikasjonssystemer. Kraft og ekom er tett knyttet til hverandre ettersom all samfunnskritisk infrastruktur og grunnleggende nasjonale funksjoner bygger på disse sektorene.
Avhengige av hverandre
Telenor har mer enn 8800 basestasjoner i Norge, og de drives ved hjelp av strøm. Alle basestasjonene har batterireserver som slår inn ved strømbrudd. Disse reservene varer i snitt mellom to og fire timer. Når disse reservene er brukt opp, forsvinner mobildekningen.
Når strøm, mobil og internett er nede stopper de fleste virksomheter opp, og for folk flest blir det vanskelig å utføre nødvendige oppgaver som det å lage mat, bruke betalingstjenester, reise kollektivt med mer.
I januar 2025 opplevde folk i Trøndelag dette da 40 000 innbyggere mistet strømmen etter kraftig uvær. Flere tusen av disse var uten strøm i flere døgn og fikk virkelig erfare hvor sårbare man er uten strøm, mobil og internett. Folk ble isolert, og boliger mistet lys og varme. I tillegg ble også kommunale tjenester som helse og omsorg hardt rammet. Det samme gjaldt landbruket, som fikk store produksjonsproblemer.
Et par måneder senere da Spania, samt deler av Portugal og Frankrike plutselig ble rammet av et omfattende strømbrudd, oppstod det raskt kaotiske tilstander. 60 millioner mennesker mistet strømmen. Folk ble stående fast i heiser, på t-baner og tog. Trafikklys sluttet å virke. Internett og mobilnettet falt også raskt ut. Folk fikk ikke tak i hverandre. Strømbruddet lammet samfunnet i oppimot ti timer.
Disse to hendelsene viser hvor grunnleggende avhengige vi er av strøm og fungerende nettforbindelse i dagens samfunn.
Forsterket ekom
Når kriser som den i Trøndelag inntreffer, er det viktig at kommunens kriseledelse klarer å opprettholde kommunikasjon så lenge som mulig. I Norge har enkelte kommuner fått forsterket ekom (FEKOM), som innebærer at enkelte basestasjoner har reservekraft som varer opptil 72 timer. De har også dobbel linjeføring inn til basestasjonen, slik at ved brudd på én linje, vil systemet fortsatt fungere.
Siden ordningen ble innført i 2014 har 102 kommuner fått forsterket ekom. 10 nye tiltak planlegges i 2025. I Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur som ble lagt frem tidligere i høst, skriver regjeringen at de vil doble utbyggingstakten for programmet for forsterket ekom, og gi 100 nye kommuner FEKOM innen 2030.
Kan lære av Ukraina
Vi lever i en internasjonal skjebnetid. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skrev i sin trusselvurdering for 2025 (Nasjonal trusselvurdering 2025) at det er sannsynlig at Russland vil forsøke å gjennomføre sabotasjeaksjoner mot Norge i år. Kritisk infrastruktur knyttet til kraft og ekom er spesielt utsatt.
I forkant av Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 tok ukrainske myndigheter og telekomoperatører en rekke grep for å forberede seg på invasjon. Dette viste seg å være avgjørende for å hindre russerne i å slå ut ukrainske kommunikasjonssystemer. I 2023 besøkte teknologidirektør i den ukrainske mobiloperatøren Kyivstar, Volodymyr Lutchenko, Norge og ga Telenor innblikk i hvordan han og hans kollegaer jobbet for å opprettholde nettverk og tjenester.
I årene og månedene før invasjonen hadde Kyivstar blant annet:
Etablert ekstra nettverkskontrollsentre
Etablert «bunker»-basestasjoner i kritiske bygninger
Flyttet kritisk utstyr bort fra eksponerte/sårbare områder
Sørget for flere tilkoblingspunkter og bruk av ulike kommunikasjonsteknologier mot resten av verden
Gjennomført grundige sikkerhetsanalyser av mulige sårbarheter
Etter invasjonen har landets infrastruktur knyttet til kraft og kommunikasjon vært jevnlig under angrep. Likevel har ukrainske mobiloperatører klart å sikre oppetid i mobilnettene til tross for de ekstremt utfordrende forholdene de jobber under.
Selv om situasjonen er en helt annen i Norge, kan vi lære av Ukrainas måte å tenke beredskap på, og sikre en mest mulig robust digital infrastruktur i møte med enda mer ekstremvær, kriser og sabotasje.
Telenor har flere samband fra sør til nord og øst til vest, slik at dersom det oppstår problemer, så har man flere samband å støtte seg på. Dette er spesielt viktig for å sikre kommunikasjon mellom de ulike landsdelene. I tillegg har vi mange doble samband lokalt rundt om i Norge for å redusere konsekvensen av et eventuelt brudd.
Norsk infrastruktur er bygget i fredstid. Vi har geografi som gjør det utfordrende å bygge og drifte digital infrastruktur. Selv om vi har et av Europas mest robuste nett, krever dagens virkelighet mer. Vi må ruste oss.
Krever investeringer
Både kraft- og telekombransjen går stadig høyere investeringsbehov i møte som følge av skjerpede krav til sikkerhet og beredskap.
Telenor samarbeider allerede med kraftbransjen. Vi har et sterkt behov for videre samarbeid om prosjekter knyttet til strømforsyning, reservekraft og reserveveier.
Å bygge sikre nett krever investeringer. Det er en utfordring at det er lite samsvar mellom myndighetenes uttalte fokus på sikkerhet og robusthet, og hva som vektlegges i avtaler med private tilbydere. Det er vår erfaring at de som foretar innkjøp på vegne av kommuner og andre offentlige institusjoner fortsatt fokuserer mest på pris i sine anbud. Dette går på bekostning av kvalitet, sikkerhet og robusthet.
I Telenor arbeider vi hver dag med å sikre robuste sivile kommunikasjonssystemer. Vi skal levere stabile og trygge nett. For å få til dette er vi avhengig av at norske myndigheter og virksomheter prioriterer kvalitet, robusthet og beredskap når de velger tilbyder.
Nedover på siden kan du lese seks innspill om hvordan NATOs syv felles allierte mål for motstandsdyktighet kommer til konkret anvendelse hos Fornybar Norge, ASKO, Bane NOR, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Sivilforsvaret og Oslo universitetssykehus (OUS).
DSB
Punkt 1: Sikre kontinuitet for styresmaktene og kritiske offentlige tjenester
Fornybar Norge
Punkt 2: Sikre en robust kraftforsyning
Sivilforsvaret
Punkt 3: Sikre evnen til å håndtere ukontrollert forflytning av mennesker
ASKO
Punkt 4: Sikre robust mat- og vannforsyning
OUS
Punkt 5: Sikre evnene til å håndtere masseskadesituasjoner
Bane NOR
Punkt 7: Sikre robuste transportsystemer
Robust nasjonal styringsevne i kriser
Bidrag fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Å sikre kontinuitet i nasjonale styringssystemer er nødvendig for nasjonens evne til å fungere i en normalsituasjon, og helt avgjørende for vår evne til å håndtere og respondere på uønskede hendelser og kriser – særlig i den øvre del av krisespekteret. Det gjennomdigitaliserte Norge er helt avhengige av kraft og ekom. Robuste kommunikasjonssystemer er helt avgjørende for å kunne opprettholde nasjonal styring og evne til å håndtere kriser. Arbeidet med å sikre kontinuitet i nasjonale styringssystemer innebærer derfor også målrettet arbeid med NATOs grunnleggende forventinger nr. 2 (Sikre en robust kraftforsyning) og nr. 6 (Sikre robuste sivile kommunikasjonssystemer). Stikkord er redundans, god digital sikkerhet og rett kompetanse. Dette krever god samordning på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, og godt privat offentlig samarbeid.
Norge har et krisehåndteringssystem basert på ansvars-, nærhets-, likhets- og samvirkeprinsippet. Håndteringen av kriser skjer i et samspill mellom myndigheter på ulike forvaltningsnivåer og sektorer. Regjeringen involveres også raskt i kriser, selv om håndteringen skjer regionalt og lokalt.
DSB har et viktig ansvar når det gjelder Norges evne til å forebygge og håndtere kriser inkludert å opprettholde nasjonal styringsevne i sikkerhetspolitisk krise og krig. DSB har et samordningsansvar for beredskapen i Norge og samarbeider i den forbindelse nært med Forsvaret og andre sivile etater inkludert statsforvalterne for å bygge god beredskap og krisehåndteringsevne. DSB understøtter også Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle innenfor beredskap og krisehåndtering. I kriser bidrar DSB til felles situasjonsforståelse og strategisk og operativ beslutningsevne blant annet gjennom rapportering, samordningsmøter, utredninger og analyser og ved å ivareta vår kontaktpunkfunksjon mot EU, NATO og FN.
Å sikre en robust kraftforsyning
Bidrag fra Fornybar Norge.
I vårt elektrifiserte og stadig mer digitaliserte samfunn er kraftforsyningen en del av totalberedskapen. Kraftsystemet er selve ryggraden i vårt moderne samfunn. Uten strøm stopper både forsvar, helsevesen, kommunikasjon og transport. Derfor er beskyttelsen av kritisk infrastruktur, som kraftnett og energiproduksjon, avgjørende for nasjonal sikkerhet. Truslene er mange – fra cyberangrep og sabotasje til naturkatastrofer og geopolitisk press.
Russlands målrettede angrep mot kraftsystemet i Ukraina, og utfallet i Spania i april 2025 viser hvor viktig det er at strømforsyningen fungerer hver dag, hele året. I Norge har nettselskapene ansvaret for strømforsyningen på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, og mer enn 10.000 ansatte i nettselskaper og energientreprenørbedrifter er på jobb hver dag for å drifte og vedlikeholde strømnettet i normaldrift, og å ha høy beredskap ved ekstremvær, feil og ulykker. Hele 99,985 prosent av strømmen blir levert som den skal.
Et sentralt element i NATOs artikkel 3 er medlems-landenes evne til å sikre en trygg og stabil kraftforsyning. På NATO-toppmøtet i Haag i juni 2025 ble det besluttet å øke forsvarsbudsjettene til 5 prosent av BNP, hvor en betydelig andel skal gå til å styrke sivil beredskap og beskytte kritisk infrastruktur. Dette markerer et historisk skifte i forståelsen av sikkerhet – militær og sivil sektor er gjensidig avhengig av hverandre og må sees i sammenheng.
For Norge betyr dette økt satsing på robusthet og redundans, bedre fysisk og digital sikring av kraftinfrastruktur, og tettere samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn. Robust kraftforsyning er ikke bare en teknisk utfordring – det er en strategisk nødvendighet.
Kontroll og beredskap ved masseforflytning
Bidrag fra Sivilforsvaret
Ukontrollert masseforflytning av mennesker kan gi utfordringer for samfunnet ved å forstyrre samfunnsordenen og legge press på nød- og beredskapsetater. Evne til effektivt å håndtere større forflytninger av sivilbefolkning er en av NATOs syv grunnleggende forventninger til alle medlemstater. Forventningen fra NATO er at alle medlemsstater skal ha evne til effektivt å håndtere ukontrollert forflytning av opp mot to prosent av landets befolkning, enten internt eller over grensen.
I Norge er det utlendingsmyndighetene som har et hovedansvar for å håndtere mottak av de som kommer til Norge over grensen. De er imidlertid helt avhengig av støtte fra kommuner, frivillige og andre beredskapsaktører. Eventuelt å iverksette tiltak for å håndtere uønsket forflytning av mennesker i Norge, som det er politiet som har hovedansvaret for. Også i en slik situasjon er det nødvendig med tett samarbeid med andre aktører.
Sivilforsvaret er statens forsterkningsressurs i fred, krise og krig, og kan bistå utlendingsmyndighetene og politiet i deres håndtering av ukontrollert masseforflytning. I tillegg har Sivilforsvaret et hovedansvar for å planlegge for og ivareta krigsutflytting fra geografiske områder som vurderes å være utsatt for væpnet angrep i krig. Målet er imidlertid at slik utflytting skal skje kontrollert og planmessig. Dersom også slik forflytning blir ukontrollert, får politiet en rolle i å effektiv få kontroll på forflytningen, i samarbeid med relevante samvirkeaktører.
Myndighetenes evne til å håndtere masseforflytning er avhengig av nødvendig infrastruktur, blant annet sivile kommunikasjonssystemer. Fungerende kommunikasjonssystemer ligger som en forutsetning for effektivt samvirke og riktige prioriteringer mellom sivile og militære behov.
Robust mat- og vannforsyning – et viktig samfunnsoppdrag og en viktig kapabilitet
Bidrag fra ASKO.
Som grossist for Norgesgruppen, Norges største handelshus, er ASKO en samfunnskritisk virksomhet med ansvar for matvareforsyning i hele landet og en viktig del av nasjonal beredskap. I hverdagen handler det om å levere mat og drikke effektivt, trygt og punktlig. Men i et mer komplekst trusselbilde – preget av geopolitisk uro, klimaendringer og hybride trusler – blir vårt ansvar også en del av samfunnets sikkerhetsinfrastruktur.
Vi har i alle år arbeidet med beredskap og vårt landsdekkende distribusjonsnettverk er velprøvd og funksjonelt. Imidlertid har de senere års hendelser, situasjonen i dag og de fremtidige utfordringer vi ser aktualisert en betydelig opptrapping av beredskapsarbeidet. For å lykkes med vårt samfunnsoppdrag – også når normalen ikke gjelder – må vi kunne planlegge, koordinere og respondere raskt. Dette krever mer enn lastebiler og lagre. Den moderne tid har gjort oss avhengige av fungerende IT-systemer, kommunikasjonsløsninger og digitale tjenester som bygger på robuste ekom-løsninger.
Jo mer samfunnet digitaliseres, jo mer sårbare blir vi dersom kommunikasjonssystemene svikter. For vår del kan konsekvensen være at vår forsyningskjede stopper opp – og det rammer hele befolkningen. Derfor ser vi på digital infrastruktur som en like viktig del av vår beredskap som våre fysiske systemer.
Vi har stor tillit til at vi – sammen med andre sentrale aktører – kan løse vårt samfunnsoppdrag, også i krevende situasjoner. For å gjøre det er vi avhengige av robuste sivile kommunikasjonssystemer.
Kommunikasjon er kritisk for sykehusets håndteringsevne
Bidrag fra OUS
Som Norges største sykehus med store regionale og nasjonale oppgaver har Oslo universitetssykehus HF en svært viktig funksjon for å sikre lokal, regional og nasjonal kapasitet for å kunne håndtere masseskadesituasjoner. Sykehuset har jevnlig blitt testet i sin kapasitet og evne til å håndtere slike situasjoner i fredsscenarioer, og har gjort flere erfaringer rundt hva vi er avhengige av for å kunne yte den helsehjelpen samfunnet forventer av oss.
Som sykehus er vi avhengig av samfunnet rundt oss for å kunne fungere optimalt og levere helsehjelp. De fleste av våre behov og avhengigheter dekkes av «The Seven Baseline Requirements». Vi er som sykehus blant annet avhengige av robust og kontinuerlig kraftforsyning, jevnlig tilførsel av mat og vann, robuste transportsystemer og ikke minst robuste kommunikasjonssystemer. Uten at disse faktorene spiller på lag vil vi som sykehus fort komme til kort i å produsere nødvendige helsetjenester.
Tidligere hendelser har vist oss at robuste kommunikasjonssystemer er kritiske for vår håndteringsevne, både for varsling inn til sykehuset, koordinering av ambulanser, kommunikasjon fra ambulanser til sykehuset og ikke minst systemer for kommunikasjon internt på sykehuset.
Helse- og omsorgstjenesten vil ikke alene klare å sikre de nødvendige kommunikasjonsløsningene for at vi skal fungere optimalt. Med et endret og svært krevende trusselbilde fremover er et godt samarbeid med private aktører rundt tekniske løsninger kritiske i tiden fremover.
Bane NOR sikrer jernbanen mot digitale trusler
Bidrag fra Bane NOR.
Bane NOR spiller en nøkkelrolle i Norges samfunnssikkerhet og beredskap. Jernbanetransport er definert som en grunnleggende nasjonal funksjon, med ansvar for transportsikkerhet, fremkommelighet og samfunnskritisk transportevne. I en krisesituasjon vil jernbanen være avgjørende for å sikre transport av nøkkelpersonell, opprettholde vareflyt og sørge for tilgang til viktige råvarer – også internasjonalt. Jernbanen har dessuten kapasitet til å frakte store mengder tungt militært materiell over lange avstander. Med Sveriges og Finlands inntreden i NATO har jernbanens strategiske betydning for Norge blitt enda tydeligere.
I en normalsituasjon har Bane NOR rollen som infrastrukturforvalter. Vi utvikler, bygger, drifter og vedlikeholder det nasjonale jernbanenettet, som omfatter over 4000 kilometer med spor, mer enn 300 stasjoner og en omfattende eiendomsportefølje. I tillegg styrer vi togtrafikken og forvalter jernbaneeiendom.
Digitaliseringen av jernbanen gir store muligheter for å effektivisere drift og tjenester, og for å gi kundene en bedre opplevelse med økt punktlighet og mer jernbane for pengene. Samtidig gjør det oss også mer utsatt for digitale hendelser. Svikt i den digitale infrastrukturen kan få alvorlige konsekvenser for hele samfunnet. Derfor arbeider vi målrettet for å sikre at kritiske kjernetjenester som togframføring og trafikkstyring kan opprettholdes selv under avanserte digitale angrep. En robust digital infrastruktur er avgjørende for å unngå langvarige togstanser og sikre kontinuitet i transporten.
Trusselbildet er i endring, og digitale angrep mot jernbanevirksomheter har økt betydelig globalt de siste årene. Vi må være forberedt på at også norsk jernbane kan bli rammet. Samtidig gjør elektrifiseringen av jernbanen oss mer avhengige av stabil strømforsyning. Hendelsen i Spania i april, der strømbrudd førte til omfattende togstans, er en viktig påminnelse om hvor sårbar infrastrukturen kan være.
For å styrke samfunnets digitale motstandskraft må vi erkjenne hvor avhengige vi er av digitale løsninger. Det krever vilje, kompetanse og et tett samarbeid mellom alle aktører som har en rolle i å sikre et digitalt robust Norge.