Spionen som er inne i varmen
De to historiene om konferansedeltakeren og bartenderen er fra NATO-konferanser der sivile deltakere fra infrastruktureiere i en rekke NATO-land var med.
Hvem var de to? Hvorfor var de der? Hvorfor ville de ha kontakt med to nøkkelpersoner i en norsk virksomhet? Vi skal fortelle historiene så langt det lar seg gjøre. Og så skal vi snakke med «Ulf» som arbeider hos norske myndigheter og kan mye om hvordan mennesker kan påvirkes – og om den virkelig farlige innsideren.
Hva er en innsider?
En innsider er definert i NSMs Risiko 2021 på denne måten: «En innsider forstås som en nåværende eller tidligere ansatt, konsulent eller innleid som har eller har hatt legitim tilgang til virksomhetens systemer, prosedyrer, objekter og informasjon, og som misbruker denne kunnskapen og tilgangen for å utføre handlinger som påfører virksomheten skade eller tap. Innsideaktivitet kan gjennomføres direkte og på egenhånd, eller på vegne av en ekstern aktør. Eksterne aktører kan være statlige, ikke-statlige eller andre enkeltindivider. Disse aktørene kan søke å utnytte personer med tilgang til en virksomhets eller stats verdier for å oppnå egne mål.»
Konferansedeltakeren
Konferansedeltakeren fra Tyskland viser stor interesse for den norske kvinnelige deltakeren, han følger opp de tre dagene konferansen varer i pausene med spørsmål til henne knyttet til innlegg og diskusjoner. Han fremstår interessert og nysgjerrig og inviterer til ettermiddagsspaserturtur i byen – sightseeing. Han er Interessert i Norge, kultur, familie, jobb og politikk.
Når konferansen er slutt fortsetter han dialogen, nå ved henvendelser til hennes jobb-e-post, han viser igjen litt for mye
interesse for innlegget hennes på konferansen.
Hun begynner å fatte mistanke om at dette er noe annet enn interesse i fag eller et forsøk på å sjarmere henne som person. Det blir tydelig at det er hennes funksjon og kunnskap som er det interessante.
Det blir noen e-poster frem mot neste NATO-konferanse. I etterkant av den starter han epostdialog via privat epost, med ønske om videre dialog der – han vil gjerne komme til Norge. Nå har hun fått nok; hun ber om at dialogen skal fortsette på jobbepostadresse, da forsvinner han og tar ikke lenger kontakt.
Bartenderen
NATO-konferansen skal vare i fem dager, første dag er over, det har vært konferansemiddag og kvelden skal brukes til å møte gamle kjente og kanskje også få nye kontakter. Nesten hele det store konferansehotellet er lukket av og tilgjengelig kun for deltakerne, sikkerheten på og rundt hotellet er tydelig og synlig. I tilknytning til konferansesalen er det egen spisesal, bar og grupperom – kun for deltakerne. Til og med egen adkomst fra konferansedelen til hotellrommene er sikret. Deltakerne skal ikke bli forstyrret.
I baren står en gruppe gamle kjente, en kvinne og tre menn, og mimrer og diskuterer agendaen for de kommende dagene; en brite, en amerikaner en nederlender og en nordmann. Alle fire har lagt merke til damen bak baren, et par av dem snakket om henne allerede på vei inn til middag: Kvinnen er for dyrt kledd, smykkene og klokken ser for dyre og ekte ut, de fire mener hun rett og slett ser ut som om hun er plassert der av en annen grunn enn å tappe øl eller mikse drinker.
Når nordmannen bestiller en øl oppdager han og en av de andre at hun fører glasset bak disken når det er fullt og forsøker å skjule at hun dropper noe ned i ølet. Hun er avslørt, sikkerhetsfolk tilkalles, hotellets ledelse tilkalles og damen serverer ikke mer øl på konferansen.
Fordi det virker
Begge de to historiene fra noen få år tilbake ble rapportert til de rette instanser i Norge. Når vi forteller de to historiene til «Ulf» sier han:
- Helt typisk! Forsøk på å nå frem med sjarm eller ved å sette mennesker i pinlige situasjoner har alltid vært en yndet handlemåte for de som vil skaffe seg menneskelig ressurser på innsiden hos et mål. Det er all grunn til å tro at begge disse historiene var slike forsøk.
- Men det er da så opplagt? Ingen går i slike feller i 2021?
- Hvis ingen hadde gått i slike feller ville ikke våre motstandere benyttet slike metoder i 2021, svarer «Ulf» kontant.
- Men jeg skal fortelle deg om den virkelig farlige innsideren, legger han til.
Professoren
«Ulf» kaller scenariet for Professoren.
Professoren er eksperten, hun eller han i bedriften som har lang erfaring i selskapet, er faglig kompetent og har en enorm
kunnskap om arbeidsgiveren – og arbeidsgiveren det er en kunnskapsbedrift.
- Professoren skriver gjerne innlegg i riksmedia, holder foredrag på konferanser og publiserer fra tid til annen egenproduser stoff i akademiske publikasjoner. Professoren rekrutteres ikke med slaviske bardamer eller tyske sjarmerende forretningsmenn, her benyttes helt andre metoder, forklarer «Ulf».
De som skal rekruttere Professoren er svært erfarne, kunnskapsrike og profesjonelle, de snubler ikke i oppdraget slik bardamen i vårt eksempel over. Og; de har god tid – gjerne på arenaer der Professoren er i jobbsammenheng, det være seg seminarer, konferanser eller digitalt via kommentarer og diskusjoner på nettsteder der fagfolk diskuterer komplekse temaer. Det hele er meget avansert sosial manipulering.
- Rekrutteringsoffiseren spiller på Professorens hode – over lang tid. Sakte, men sikkert smigres Professoren: «Dette kan du mye om, la oss ta en prat.» Rekrutteringsoffiseren jakter på det Professoren» kan, men ikke kan snakke om. De møtes «tilfeldig» på de arenaene der det er naturlig for Professoren å være.
Med forsiktighet manøvrerer motstanderen. Professoren opplever en faglig kompetanse hos sin nye venn. Det er endelig noen som lytter. Motivasjonen til Professoren er klassisk og han er i ferd med å i en like klassisk felle; han drives av E-en i MICE; Money, Ideology, Compromise, og Ego.
Rekrutteringsoffiseren holder seg godt oppdatert på virksomheten offeret jobber i, hvis en omorganisering har påvirket
offeret negativt kan dette eksempelvis brukes som del av påvirkningen: «Har du blitt forbigått, ser de deg ikke?»
Professoren kultiveres: «Du som er så flink, du skulle blitt hørt mer.» «Du slipper ikke til på jobben virker det som.» «Du burde slippe mer til med alt det du kan.» Hele tiden sakte og forsiktig, Professoren påvirkes til å snakke – spesielt om det han ikke kan snakke om – noen småting kommer etter hvert frem i samtalene, forklarer «Ulf».
Så kommer uroen hos Professoren: Har han gått over streken? Ved neste møte forsøker han å forsvare seg selv overfor sin nye «venn». Professoren stiller noen spørsmål for å overbevise seg selv om at han ikke har gjort noe galt. Rekrutteringsoffiseren er mer enn profesjonell nok til å få sitt offer til å glemme skepsisen.
Men Professoren glemmer ett spørsmål: Han spør seg ikke «Hvorfor får jeg så mye oppmerksomhet nå, hvorfor har jeg ikke fått slik oppmerksomhet før?». Han glemmer det – helt til det er for sent og han har gitt fra seg så mye informasjon at det kanskje til og med er gradert, forklarer «Ulf». Da har rekrutteringsoffiseren ham i sin hule hånd, da kan han presses til mer. Uten at Professoren har fått en eneste krone for det han har levert – så langt.
Spionen som er inne i varmen før han blir spion –
han er den du må lete etter.