Om å se hele bildet

Da Russland annekterte Krim og Øst-Ukraina i 2014, oppsto en ny sikkerhetspolitisk situasjon som ikke er løst. Russland og våre allierte i NATO står fortsatt langt fra hverandre i synet på interessesfærer og Europas utvikling.

I Sør-Kina-havet bygger Kina øyer og byer på korallrev og sandbanker, og utfordrer både regional og global stabilitet og internasjonal rett.

Noen land, for eksempel Ungarn, benytter lovgivningen til å bekjempe mer enn pandemien. Det er grunn til å være bekymret for demokratiets kår. Det digitale trusselbildet er krevende å håndtere. Daglig ser vi sabotasje, etterretning og svindel rettet mot norske myndigheter, virksomheter og borgere.

På toppen av dette merkes konsekvensene av en internasjonal olje- og finanskrise. En krise som får forsterket effekt på grunn av tiltakene mot Korona-krisen. Når vi i tillegg vet at klimautfordringene også må løses, og at vi trolig er på overtid med viktige bidrag til bedre bærekraftige løsninger, er det nok å ta tak i for noen og enhver.

Historien viser at lederskap er viktig når kriser inntreffer. Hver tid har sin ledertype. I 1920-årene var det demokratiforkjemperne som dominerte. Disse ble avløst av diktatorene på 30- og 40-tallet. Nå har 80-, 90- og 2000-tallets liberale demokratiforkjempere blitt avløst av populistiske autokrater flere steder. Ledere som praktiserer en rå populistisk politikk. Ledere som setter jeg foran vi, og som tiltror sin personlige autoritet mer enn tillit og faktabasert kunnskap. Beslutningstakere som utfordrer demokratiske spilleregler, og som lar sannheten fare for et godt poeng i sin kamp for øket makt og global innflytelse.

Siden 1945 har økende sammenknytting gjennom handel og internasjonalt samarbeid, fundert på rettsstatlige prinsipper ledet oss til der vi er i dag. I Norge er vi globale, men likevel frie, trygge og rike på ressurser til tross for at vi er små. Dette er ingen selvfølge. I en verden hvor land, vann, demografi og naturressurser er brikker i et spill, er det svært viktig at vi er orientert om våre omgivelser. Våre rettigheter og våre interesser ivaretas best gjennom internasjonal enighet og samarbeid i internasjonale organisasjoner og nettverk. Det har trygget våre interesser siden 1945.

I disse dager er utfordringene knyttet til klima og miljø nødvendige å løse, hvilket forsterker behovet for samarbeid og teknologiutvikling. Vi må knytte teknologiutviklingen til resten av verdens problemstillinger. Vi er, og skal fortsatt være, ett av verdens mest digitaliserte land. For å få det til må vi vite om langt mer enn digitalisering. Vi må se hele bildet.

Den teknologiske utviklingen tar ikke pause, og vi er avhengige av teknologisk utvikling om vi skal nå bærekraftsmålene. Vi må være med for å ikke bli frakjørt. Å bli frakjørt teknologisk kan lede til økte forskjeller både globalt og nasjonalt. Forskjeller som i sin tur fremmer ytterligere spenning og uenighet mellom de som er med og de som står utenfor.

Vi har blitt mer spesialiserte. Enkle og arbeidsintensive prosesser foretas i lavkostnadsland, mens vi fikser det avanserte selv. Det har skapt lange og kompliserte verdikjeder. Om noe inntreffer i Asia, får det konsekvenser også for oss. Når verdensfabrikken for mye og mangt, Kina, blir stengt på grunn av et virus, stopper produksjonen også opp i Europa og USA.

Skal vi sikre egen verdiskapning, må vi tilbake til helheten. Vi må holde øye med mer enn det vi ser rett utenfor egen fabrikk, og ha inngående kunnskap om alle ledd i verdikjeden for å beskytte oss mot sårbarheter og håndtere risiko.

Handel, samarbeid og samvirke er operative prosesser som underbygger verdiskapning og stabilitet, nasjonalt, regionalt og globalt. Operative prosesser som nå er under press. I USA rapporterer flere om en kraftig reduksjon i brutto nasjonalt produkt etter første kvartal. Den største siden finanskrisen i 2008. Tilsvarende budskap kommer fra de fleste hovedsteder. Alle er rammet av virus-nedstengningen og finanskrisen. Nasjonalistiske og populistiske prioriteringer, kombinert med svekket internasjonalt lederskap, påvirker den globale evnen til samarbeid ut av krisene. Fremtidsutsiktene er uforutsigbare. Vi er vitne til at det bygges en ny global verdensorden der Midtens rike er i midten, med sine verdier, prioriteter og forordninger. Det er kanskje på tide å bestemme seg om det er slik vi ønsker det skal være.