Slik blir robusthet i Telenors nett en trygghet for norske virksomheter

For norske virksomheter er stabil tilgang til nett en forutsetning for å fungere som de skal. Konsekvensene av nedetid kan være små for noen, men for mange er de kritiske. En butikk som plutselig ikke kan ta kortbetaling mister omsetning. En fabrikk som må stanse produksjonen på grunn av linjebrudd, kan tape millioner. Og i helse- og beredskapssektoren kan hvert minutt uten forbindelse være skjebnesvangert.

Derfor legger Telenor ned et enormt arbeid i å bygge inn robusthet i nettet, for å sørge for at feil, ulykker, angrep og ekstremvær får minimale konsekvenser, og for at alle utfordringer skal kunne identifiseres og rettes raskt.

- Ingen kan love at nettet aldri vil gå ned, men vi jobber kontinuerlig med å bygge det så fleksibelt og så robust som mulig, så at det i dag tåler svært mye, det hersker det ingen tvil om. I tillegg sørger vi for at det alltid finnes en plan dersom noe skulle skje, nesten uansett hva det måtte være, forteller Roger Nerli, CTO i Telenor Norge. Vi er i Telenors luftige lokaler på Fornebu, og Nerli lener seg litt fremover i kontorstolen sin når han snakker. Han legger vekt på ordene som om han vil forsikre seg om at budskapet går tydelig inn.

- Robusthet er aldri ett tiltak alene, men summen av mange grep, fortsetter han. - Et av de mest grunnleggende er at nettet bygges med flere alternative føringsveier. Mellom Oslo og Bergen finnes det for eksempel seks ulike «veier» for datatrafikken. Hvis én rute blir brukt, ledes trafikken automatisk over på en annen. På samme måte som bilister kan velge ulike fjelloverganger, kan data finne alternative ruter. Det betyr at det skal utrolig mye til før det ikke finnes en vei mellom byene som er åpen.

Et annet grep er dual homing. Nerli forteller at omtrent halvparten av Telenors 5G-basestasjoner har to uavhengige kabler inn. Han utdyper. - Skulle en kabel ryke på grunn av graving, flom eller andre uhell, tar den andre over. Og med flest basestasjoner i Norge har Telenor også sikret overlappende dekning. Skulle en stasjon falle ut, vil nabostasjonene ta over store deler av belastningen. Robustheten hviler ikke på én ting eller på ett felt, det er summen av alle tiltakene til sammen.

Og nettopp dette er Nerli opptatt av, for robusthet handler ikke bare om forebygging, det handler også om beredskap. På Telenors operasjonssenter følges nettet døgnet rundt, hele året. Store skjermer viser kart over Norge og alarmer varsler dersom en node, en kabel eller et helt område rammes. Da starter arbeidet umiddelbart: Hva er årsaken? Hvem er berørt? Hvor raskt kan feilen utbedres?

- Det er alltid noen som følger med, sier Nerli og folder hendene foran seg. - Når vi får et varsel, vurderer vi om det er en enkeltkunde som er berørt, eller om det gjelder et helt område. Deretter setter vi i gang tiltak. Vi har entreprenører og fagfolk i døgnvakt over hele landet som rykker ut hvis det trengs. Han hever stemmen litt, mer energisk nå: - Denne beredskapen gjør at konsekvenser minimeres, og at nettet kommer raskt opp igjen hvis det først har gått ned. For virksomheter betyr det mindre risiko for at kritiske funksjoner blir lammet. Det er helt vesentlig for oss.

Robusthet blir stadig viktigere. Ikke bare fordi virksomheter blir mer avhengige av digitale systemer, men også fordi selve omgivelsene er i endring.

- Vi merker klimaendringene direkte på nettet. Det er mer ekstremvær, mer regn og flere ras. Samtidig har vi hetebølger på steder som ikke var utsatt før. Alt dette legger press på de fysiske delene av nettet, forklarer Nerli. - I tillegg har den digitale trusselen vokst dramatisk. Flere aktører, både kriminelle og statlige, forsøker å trenge inn i alt fra småbedrifter til kritisk infrastruktur. Vi pleier å si at røverne allerede er inne i landsbyen, og da handler det om å begrense hva de kan gjøre og hvor langt de kan bevege seg. Nettet bygges derfor med soner og skott, slik at skadene blir minst mulig selv om noen kommer inn ett sted. Vi må hele tiden være oppdatert, for sårbarheter oppstår kontinuerlig ettersom teknologien utvikles.

For en virksomhet er det kanskje viktigst at ting bare fungerer. Ansatte skal kunne logge seg på, kunder skal kunne handle, maskiner skal kunne kjøre, uten at man tenker på alt som skjer i kulissene.

- De fleste bedriftsledere er ikke opptatt av detaljer om hvordan nettet bygges. De vil bare vite at det er trygt, stabilt og at det tåler uforutsette hendelser, sier Nerli. - Og det er nettopp derfor vi investerer så tungt i robusthet, med ambisjon om å bli et sikkerhetsnett for hele Norge. Konsekvensene av nedetid er ubehagelige for alle, men ekstra store i noen bransjer.

Nettet har blitt en like grunnleggende infrastruktur som strøm og vann. Alle forventer at det bare er der. Derfor er det vårt ansvar å sørge for at det er det det faktisk er.

Når alt kommer til alt er ikke det som imponerer enkeltfakta eller spesifikasjoner, men helheten. At nettet består av mange parallelle føringsveier, dobbeltkabler, overlappende basestasjoner og døgnbemannet beredskap. At Telenor hele tiden investerer i å møte nye utfordringer. Og at alle disse tiltakene til sammen gjør at norske virksomheter kan føle seg trygge.

- Det er summen av alt vi gjør som gir robustheten. Og nettopp derfor tåler nettet så mye mer enn før. For virksomheter betyr det trygghet for drift, for ansatte og for kunder. Og for samfunnet betyr det at en helt avgjørende infrastruktur er i trygge hender. Til syvende og sist handler alt om å levere på ambisjonen vår. Hver dag. Hele året. Telenor skal være hele Norges sikkerhetsnett.