Det sier Øyvind Hirsch, assisterende IT-direktør i Bertel O. Steen-konsernet. Han har fulgt – og vært en aktiv del av – en av Norges mest ambisiøse nettverksreiser siden Telenor overtok som nettverksleverandør og teknologipartner i 2012. Det som startet som et behov for å rydde opp i et manuelt og fragmentert nettverk, har gradvis blitt til en fremtidsrettet infrastruktur som i dag bærer en fullt digitalisert virksomhet – fra administrasjonskontorer til bilverksteder spredt over hele landet.

Resultatet er at nettverket ikke lenger er et IT‑prosjekt i bakgrunnen – det er en av hoved-forutsetningen for at virksomheten skal fungere. Når hele verdikjeden er digital, fra administrasjon til verkstedhall, finnes det ikke rom for ustabilitet. Nettverket må være tilgjengelig, sikkert og forutsigbart til enhver tid, slik at organisasjonen kan bruke tiden på det som skaper verdi: kunder, drift og videreutvikling av forretningen.

For å vokse effektivt og å jobbe sikkert og fleksibelt er kravene til standardisering høy, stabilitet og linjekapasitet er avgjørende og resultatene er direkte koblet til om en mekaniker kan gjøre jobben sin, om en kunde får bilen sin til avtalt tid, og om virksomheten fremstår som den profesjonelle aktøren den ønsker å være.

– Det er ingen vei tilbake. Trådløst og sikkert er blitt like viktig som strøm. Og når verkstedet er hundre prosent digitalt, kan vi heller ikke lenger gjøre nettverksoppgraderinger på kveldstid slik vi gjorde før – da er det noen som jobber eller kunder som leverer eller henter bil, alltid.

Det gamle nettverket var solid nok for sin tid, men det var i bunn og grunn bygget manuelt – komponent for komponent, lokasjon for lokasjon. Å gjøre en endring innebar å logge inn på hver enkelt enhet. En policyoppdatering måtte rulles ut manuelt overalt, noe som i praksis gjorde det nesten umulig å sikre at reglene faktisk var like på tvers av alle lokasjoner. Og å ha full oversikt over hva som faktisk var tilkoblet nettverket, var nærmest umulig.

– Utfordringen var ikke at én ting var galt. Det var helheten. Vi hadde et nettverk som var krevende å drifte, vanskelig å sikre konsistent og umulig å skalere i det tempoet virksomheten krevde. I tillegg opplevde vi «spøkelsesfeil» – ustabilitet vi brukte lang tid på å feilsøke, uten alltid å finne en klar årsak.

Svaret ble BOSnett 2.0 – en fullstendig modernisering basert på Ciscos softwaredefinerte nettverksarkitektur, SD-Access, implementert og driftet av Telenor. I stedet for å konfigurere hver svitsj manuelt, styres nå hele nettverket sentralt fra én plattform. En ny enhet som kobles til, havner automatisk i riktig sone basert på hva den er – ikke hvor den befinner seg. En ny lakkblander som rulles inn i et verksted, plasseres i IoT-sonen og kan derfra rutes til riktig del av nettverket automatisk. Det som tidligere tok en time å sette opp, tar i dag minutter – og gjøres konsistent, uansett lokasjon.

- Et godt bilde på hva vi har gjort er dette: vi har gått fra en bred firefelts motorvei med autovern, til et nett med 16 separate filer der ulike typer trafikk flyter i egne løp – og med sensorikk langs hele strekningen som gir oss innsikt vi aldri har hatt før. Vi vet nå nøyaktig hva som skjer hvor i nettverket, hvilke enheter som finnes og hva status er. Ansatte jobber fra hvor som helst, med tilganger definert av rolle, ikke av lokasjon. For alle som jobber i administrative stillinger, gir dette en fleksibilitet som får både jobben og privatlivet til å gå i hop, sier Øyvind Hirsch.

Are Ølberg, kunderådgiver i Telenor, beskriver det samme fra sin side:

– Med softwaredefinert nettverk kan vi i dag følge en bruker helt fra enheten og frem til applikasjonen – og se nøyaktig hva som skjer på veien. Det gir Bertel O. Steen en ende-til-ende-forståelse av nettverket som tidligere var umulig å oppnå, og som gjør feilsøking langt raskere og mer presis.

Resultatet er et nettverk som Bertel O. Steen knapt trenger å tenke på – og det er akkurat poenget.

– Jeg bruker ikke morgenmøtet på å høre om nettverksproblemer. IT-avdelingen kan fokusere på å støtte forretningen, bidra til digitaliseringsreisen og levere verdi – ikke slukke branner. Det er en fundamental forskjell fra der vi var.

Mikrosegmenteringen betyr at ansatte og enheter kun har tilgang til det de faktisk trenger – uansett om de sitter på hovedkontoret, hos en forhandler eller jobber hjemmefra. Sikkerheten er konsistent og automatisert, ikke avhengig av manuelle oppdateringer på hver lokasjon. Det har dessuten en positiv bivirkning som Hirsch setter stor pris på: IT-rollen i organisasjonen har endret karakter.

– Jeg må slippe kontrollen litt. Nettverket er for stort og for komplekst til at én person kan ha oversikt over alt til enhver tid. Men det er faktisk befriende – fordi jeg vet at arkitekturen, automatikken og partnerne våre håndterer det som skal håndteres. Det gir meg rom til å tenke strategisk i stedet for operativt.

Nettverket er også klargjort for det som kommer. Grunnlaget som er lagt gjennom gjør Bertel O. Steen i stand til å ta i bruk AI-komponenter i driften – noe som allerede er delvis på plass gjennom Ciscos Catalyst Center. Og fremover ser Øyvind konturene av neste steg, BOSnett 3.0, der nettverket i større grad skal reparere og justere seg selv uten at en tekniker trenger å gripe inn.

– Vi har lagt grunnlaget for det som kommer. Nettverket vi har i dag er ikke bare stabilt – det er bygget for å utvikle seg videre. Vi var tre selskaper som tok et felles løft, og vi har alle styrket oss på det. Og selv og dette var en stor investering, er jeg ikke bekymret for resultatet: den gjør oss bedre enn konkurrentene og betaler seg hver eneste dag.