Det viktigste nettet er det du aldri ser

De fleste virksomheter tenker bare på fiber som en forbindelse. En kabel inn til bygget som sørger for at ansatte kommer på Teams, at filer lastes opp til skyen og at kundene når frem til virksomheten. Hastighet blir ofte målestokken. Hvor raskt går det? Hvor stor kapasitet har vi? Holder linjen når alle er på samtidig? Det er naturlige spørsmål, mener Roger Nerli, CTO i Telenor Norge. Men de forteller bare en liten del av historien. – Når folk snakker om fiber, snakker de gjerne om hastighet. Men hastighet er egentlig bare en egenskap ved teknologien. Det som betyr mest for virksomhetene er alt det som ligger bak. Hvordan nettet er bygget. Hvordan trafikken finner veien dit den skal. Hvordan vi sørger for at den kommer frem selv om noe uforutsett skulle skje. Det er den delen av historien de færreste ser, men det er også den delen som betyr mest når virksomheten er avhengig av at alt fungerer. Og det er det som gjør Telenors fastnett så robust og så sikkert.

Vi sitter i Telenors lokaler på Fornebu. Nerli snakker rolig og ettertenksomt, men blir stadig mer engasjert etter hvert som samtalen dreier seg inn på det som skjer under overflaten. Han beskriver fastnettet som en av de usynlige infrastrukturene samfunnet hviler på. Den de fleste aldri tenker over, nettopp fordi den som regel bare fungerer. – Det er egentlig et godt tegn. Ingen skal måtte bruke tid på å tenke over hvordan dataene kommer seg fra A til B, nesten alle virksomheter er avhengige av digitale arbeidsprosesser, og det blir viktig å forstå hva som faktisk ligger bak fiberkabelen som kommer inn i bygget.

Det er også her den største forskjellen mellom ulike nettverk ligger, mener Nerli. Ikke nødvendigvis i kapasiteten inn til kunden, men i hvordan infrastrukturen bak er bygget.

– Mange ser bare den siste kabelen inn til virksomheten. Men det er jo litt som å vurdere et veinett ut fra parkeringsplassen utenfor kontoret. Det interessante er hva som skjer når du skal videre. Finnes det alternative veier? Er det kapasitet nok? Klarer systemet å finne en ny rute hvis noe skjer? Det er disse spørsmålene vi bruker mest tid på når vi bygger nettet vårt.

Han forklarer at Telenors landsnett fungerer som ryggraden i den digitale infrastrukturen. Det binder sammen de store knutepunktene i Norge og videre ut mot resten av verden, samtidig som store deler av innholdet nordmenn bruker til daglig ligger lagret nær brukerne. – Målet er at trafikken alltid skal finne en effektiv vei. Derfor bygger vi nettet med mange alternative forbindelser. Hvis én strekning blir utilgjengelig på grunn av gravearbeid, ras eller ekstremvær, skal trafikken automatisk kunne ta en annen vei. Det er denne arkitekturen som gjør at mange hendelser aldri blir synlige for kundene. Han stopper opp et øyeblikk.

– Robusthet handler egentlig ikke om å unngå at noe noen gang går galt. Den handler om å bygge et system som er forberedt på at det kan skje, og som er i stand til å håndtere det når det først skjer.

Noe av det mest interessante med moderne nettverk er kanskje at de aldri står stille.

Mens samtalen ofte handler om fiberen i bakken, peker Nerli på at en stadig større del av utviklingen skjer i programvaren. – Alle komponentene i nettet har sin egen identitet. Vi vet hvilken programvare de kjører, hvilken rolle de har og hvordan de skal oppføre seg. Det gjør at vi kan oppdatere, forbedre og sikre nettet kontinuerlig uten at vi nødvendigvis trenger å bygge nytt.

Han forklarer at Telenor hver natt kontrollerer at nettverket ser ut slik det skal. – Vi sjekker at alle komponentene er oppdaterte, at de har god helse og at kart og terreng stemmer overens. Høres det litt kjedelig ut? Kanskje. Men det er nettopp dette vedlikeholdsarbeidet som gjør at nettet utvikler seg litt hver eneste dag, i stedet for å vente til noe går galt.

Samtidig vokser kravene til infrastrukturen. Mer av virksomhetenes data flyttes til skyen. Flere prosesser automatiseres. Videomøter, kunstig intelligens og sanntidsanalyse gjør at datamengdene øker raskt. – Derfor bygger vi ikke bare for dagens behov. Vi bygger et nett som skal kunne håndtere de behovene virksomhetene får om fem og ti år. Robusthet handler også om å være klar for det som kommer.

Når Nerli snakker om kvalitet, kommer han stadig tilbake til ett ord: kontroll. Kontroll over infrastrukturen Telenor selv har ansvaret for. – Skal vi kunne gi kundene det løftet vi ønsker, må vi kjenne nettet vårt helt ned på komponentnivå. Vi må vite hvordan det er bygget, hvordan det oppfører seg og hvordan vi kan utvikle det videre. Det er den eneste måten vi kan ta ansvar for både kvalitet, sikkerhet og oppetid over tid.

Han mener dette blir stadig viktigere etter hvert som elektronisk kommunikasjon blir en av samfunnets mest grunnleggende infrastrukturer. – I dag er nesten alle virksomheter avhengige av nettet. Betalingsløsninger, produksjonssystemer, skytjenester, samhandling, logistikk. Alt bygger på at kommunikasjonen fungerer. Derfor er det heller ikke nok å levere en forbindelse. Vi må ta ansvar for hele infrastrukturen som ligger bak.

Han blir sittende stille et øyeblikk før han fortsetter. – Det er egentlig det som er forskjellen. Kunden kjøper en fiberlinje. Vi bygger og forvalter et helt økosystem rundt den.

Når samtalen går mot slutten, vender Roger Nerli tilbake til det som har vært den røde tråden gjennom hele intervjuet. Ikke fiberen i seg selv. Ikke hastigheten. Ikke én enkelt teknologi. Helheten. – Det er lett å tenke på nettet som en forbindelse mellom to punkter. Men i virkeligheten er det et levende system som hele tiden tilpasser seg. Millioner av komponenter samarbeider om å finne den beste veien for trafikken, samtidig som mennesker overvåker, vedlikeholder og videreutvikler infrastrukturen. Det er summen av alle disse delene som gjør nettet robust.

Han mener det er nettopp dette som skiller et moderne nettverk fra en vanlig forbindelse og Telenors fastnett fra konkurrentenes. – De fleste virksomheter er ikke opptatt av hvilke rutere vi bruker eller hvor mange fiberkabler som ligger mellom to byer. De er opptatt av at produksjonen går som den skal, at kundene kommer gjennom, og at medarbeiderne kan gjøre jobben sin uten å bekymre seg for om kommunikasjonen fungerer. Og det er akkurat slik det bør være.

Han smiler. – Vår jobb er å tenke på alt det kundene slipper å tenke på.

Likevel understreker han at arbeidet aldri blir ferdig. Digitaliseringen fortsetter. Datamengdene vokser. Kunstig intelligens, automatisering og nye digitale tjenester stiller stadig høyere krav til infrastrukturen. Samtidig endrer trusselbildet seg, og klimaet utfordrer den fysiske infrastrukturen på nye måter. – Derfor ser vi ikke på robusthet som et prosjekt med en sluttdato. Det er en måte å jobbe på. Hver gang vi bygger ut nettet, oppdaterer programvare, etablerer nye føringsveier eller forbedrer beredskapen, gjør vi det med det samme målet for øye: at kundene skal kunne stole på at infrastrukturen er der når de trenger den.

Han retter seg litt opp i stolen. – Hele Norges sikkerhetsnett er ikke bare et budskap. Det er et prinsipp som ligger til grunn for hvordan vi bygger, utvikler og drifter nettet. Vi spør oss om beslutningene vi tar gjør nettet litt tryggere, litt mer robust og litt bedre rustet for det uforutsette. Hvis svaret er ja, er vi på riktig vei.

Han blir sittende stille et øyeblikk før han avslutter. – Til syvende og sist handler ikke dette om fiber eller teknologi. Det handler om å gi norske virksomheter et fundament de kan stole på. Et nettverk som gjør at de kan konsentrere seg om sin egen virksomhet, mens vi gjør alt vi kan for å sørge for at kommunikasjonen fungerer. Det er det ansvaret vi tar på oss. Hver eneste dag.