Vannets voktere

Hver gang du drikker et glass vann eller tar en dusj, har hypermoderne teknologi sjekket kvaliteten mange ganger underveis. I hvert fall hvis du bor i en av kommunene der Ingeniørfirma Paul Jørgensen (IPJ) eller andre Telenor-partnere har levert løsninger for overvåking av vann- og avløpsnettet. 

– Alle kommuner er i dag pålagt å overvåke vann- og avløpsnettet, men omfang, teknologi og kvalitet varierer. Her kan vi hjelpe, sier Dagfinn Sten, ingeniør og daglig leder hos IPJ. Selskapet leverer løsninger for driftskontroll og overvåking til rundt 2500 vann- og avløpsanlegg i Norge. Løsningene er basert på maskin-til-maskin-kommunikasjon fra Telenor.

 Vi har store tap på ledningsnettet i Norge. I den siste oversikten jeg så, var det bare Bulgaria som hadde større vanntap. Det er veldig mye gammelt ledningsnett, og fornyelsestakten er så lav at det hele tiden bygges opp et nytt etterslep, sier Sten. 

I følge Mattilsynet vil ta det 160 år å fornye ledningsnettet med dagens tempo. I fjor gikk de ut og slo alarm, etter nok en undersøkelse hvor de fant 70 prosent avvik ved norske vannverk, og et gjennomsnittlig lekkasjetap på 38 prosent. De beste landene i Europa ligger på 8 prosent. 

– Det er helt vanlig med 30-40 prosent i Norge, noen ligger opptil 70 prosent. Dette koster samfunnet store, store summer. Først bruker vi masse ressurser på å overvåke vannkilden, deretter behandle vannet og så pumpe det videre. Hvis 40 prosent av sluttproduktet da forsvinner før det når forbrukerne, er det penger rett ut av vindu, forklarer Sten. 

– Det er 40 prosent overforbruk av strøm, og 40 prosent større pumper og annet utstyr enn du har behov for. Både av helsemessige og økonomiske årsaker er det derfor svært viktig å ha lekkasjeovervåking på nettet. 

Og det er ikke småtterier som skal overvåkes. Det norske reguleringsnettet har samme lengde som to ganger rundt jorda. Da sier det seg selv at teknologi spiller en svært viktig rolle. Jo flere målepunkter du får, jo mer informasjon skal behandles. Da er digitalisering og automatisering helt nødvendig.

– Det har vært ulike måter å løse kommunikasjon på i driftskontrollsammenheng, og vi har hele tiden sverget til å benytte en profesjonell aktør for dette, og i ettertid viser det seg gang på gang at det har vi hatt helt rett i. Vannverksfolk skal drive vannverk og ikke samband, sier Sten.

I dag er det mange leverandører som fortsatt bruker radiosignaler. 

– Det er flere bakdeler med radio, og vi har sett mange eksempler på kommuner som etter hvert går lei, og ber oss oppgradere til mobilt bredbånd. Det er også sikkerhetsmessige årsaker. Hvis for eksempel lynet slår ned i hovedstolpen din, er vannverket ute av drift. Det er mye mer sårbart. 

Med mobilløsningen til IPJ loggføres data fra anlegg og nett hvert 10. sekund. Alle data lagres automatisk i en sikker skyløsning, for dokumentasjon av drift, planlegging, forbedring av prosesser, og rapportering til myndigheter. Hvis det skjer noe på et anlegg, varsles det på sekundet. Ansatte behøver ikke ringe opp eller logge inn eller kjøre rundt. 

– Dette sparer kommunen for mye tid og kostnader, i noen tilfeller flere hundre årsverk, som heller bør benyttes til andre oppgaver. 

Overvåkingen starter egentlig lenge før ledningsnettet inn til forbruker, ved vannkilden, og følger vannet gjennom hele kretsløpet, forklarer Sten.  

I Trondheim er kilden Jonsvatnet.

– Det aller enkleste er å overvåke temperaturen i vannkilden. Hvis vannet når 4 grader ved oppvarming eller avkjøling vil overflatevannet som er mest forurenset begynne å synke, og da må vi sjekke at det ikke når vanninntaket. Dette var faktisk starten på ombygging av det nye vannverket i Trondheim. Vi monterte en temperaturføler der, og oppdaget at vanninntaket ikke lå dypt nok, og måtte bygge nytt.  

– Dette er et godt eksempel på hvordan en veldig rimelig men robust sensor, til kanskje tusen kroner, kan si veldig mye om råvannskvaliteten. Jeg synes det er fascinerende at en så liten og billig sensor kan overvåke så mye som kan få så store konsekvenser, sier Sten.  

IPJ har mange sensorer plassert både i og rundt vannkilden.  

– Vi har nivåmålinger, nedbørsmålinger, strømmålinger, temperaturmålinger, og overvåker også septiktanker til private husholdninger som ligger i nærheten. En sensor plasseres inne i tankene, og sender automatisk varsling til huseier og tømmeselskapet når tanken bør tømmes. Hvis dette ikke skjer innen angitt tid, sendes automatisk beskjed til kommunen. Registrer man at nivået plutselig har sunket – uten at det har vært en tømmebil der – må dette sjekkes. Alt dette er finansiert av kommunen.  

– Med den nye internasjonale standarden for «tingenes internett», Narrowband-IoT, som Telenor bygger ut, åpner det seg enda flere muligheter innen sensorbasert overvåking. Dekningen vil bli enda bedre på vanskelig tilgjengelige steder, som i kummer og rør, sensorene bruker mye mindre strøm, får lengre batterilevetid og kostnaden per sensor blir mye lavere, forklarer Sofia Tropé, forretningsutvikler innen IoT hos Telenor.