Som resten av samfunnet, står også kraftbransjen midt i en omfattende transformasjon.

Elektrifiseringen av samfunnet akselererer, fornybare energikilder endrer produksjonsmønstrene, og kravene til et mer fleksibelt og robust strømnett øker.

Samtidig har den geopolitiske situasjonen de siste årene satt sikkerhet høyt på agendaen – ikke bare i form av cybersikkerhet, men også fysisk sikring av kritisk infrastruktur.

Telenor har de siste årene jobbet tett med kraftsektoren for å forstå disse utfordringene. Gjennom arbeidet med å tilby grunnleggende nasjonale funksjoner (tale, sms, internett og DAB), følger også viktig erfaring med å drifte samfunnskritisk infrastruktur under krevende forhold.

Mye av denne kompetansen er direkte overførbar til kraftbransjen – og danner grunnlaget for en rekke produkter og tjenester som bransjen nå kan dra nytte av. Dette var også temaet da Telenor nylig samlet ti norske kraft- og nettselskap til «Krafttak 2026» på Fornebu utenfor Oslo. 

– Når vi bygger nett i Telenor, bruker vi et prinsipp som heter robusthet by design. Det betyr både at nettet skal være motstandsdyktig mot feil, og at det skal være feiltolerant, sier Roger Nerli, CTO i Telenor. 

Mellom Oslo og Bergen har Telenor seks uavhengige veier trafikken kan ta. De tåler fem fiberbrudd før forbindelsen brytes.

Denne tankegangen ligger til grunn for hele infrastrukturen: Telenors landsnett består av to helt uavhengige nett som opererer parallelt. Minst én av nodene i hvert nodepar står i fjellanlegg, bygget etter klassifiseringsforskriften. De siste årene er over hundre millioner kroner brukt på å ruste opp disse anleggene.

– Alt dette – fra de fysiske linjene til alle menneskene som følger med – handler om å drifte Norge med trygghet. At systemene fungerer, at kundene kommer gjennom, og at samfunnet kan stole på at nettverket står selv når det står på som verst, sier Nerli.

Et konkret eksempel på denne robustheten er hvordan Telenor har sikret 5G-nettverket med atomur.

– 5G er veldig avhengig av presis tidsangivelse, og det er vanlig å bruke GPS som klokke i slike tilfeller. Men GPS kan jammes, noe vi ser at skjer spesielt mye i nord. Derfor har vi atomur på våre sentrale siter som distribuerer tid via transportnettet, helt uavhengig av satellittsignaler, slik at vi ikke blir påvirket av jamming, sier Nerli

Ikke gå glipp av saken: Slik blir robusthet i Telenors nett en trygghet for norske virksomheter

Cisco, som har jobbet med kraftsektoren globalt siden midten av 80-tallet, var også med på å arrangere årets «Krafttak».

I en undersøkelse blant de ti største kraftkundene i USA og Europa, har selskapet kartlagt hva som hindrer kraftbransjen i å nå sine mål.

Her pekes det spesielt på tre hovedutfordringer: mangel på intern ekspertise, mangel på bransjespesifikk teknologi som kan rulles ut i stor skala, og regulatoriske prosesser som tar tid.

– 43 prosent av kraftselskapene oppgir at mangel på kompetanse bidrar til lite effektiv utnyttelse av ny teknologi. Det handler ikke om at fagfolkene ikke er dyktige, men at det er for mye å holde styr på. Det er krevende å skulle være ekspert på alt, sier Mads Lindbäck i Cisco.

Spesielt cybersikkerhet er blitt det Cisco beskriver som den største «showstopperen».

– Sikkerhet er ikke lenger noe en liten prosjektgruppe i IT tar seg av én gang i måneden – det må være integrert i alt man gjør, sier Lindbäck.

Samtidig svarer 83 prosent i undersøkelsen at innsikt i data er nødvendig for å forbedre effektivitet og forutsigbarhet.

– Det skaper et spenningsfelt: Man trenger mer data og mer digitalisering, men det øker også kompleksiteten og angrepsflaten.

Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 kom sikkerheten for alvor på dagsordenen – og EU har siden den gang rullet ut et omfattende reguleringsregime.

Fellesnevneren for mange av disse reguleringene er risikobaserte beslutninger: Virksomhetene må gjøre grundige risikovurderinger – og da må de forstå det de faktisk sitter på og skal håndtere.

En utfordring som går igjen, er hvordan tredjepartsleverandører får tilgang til OT-nettet, sier Erik Braathen Rongved, løsningsarkitekt på nettverk og sikkerhetsløsninger i Telenor Business:

– Leverandører fra tredjepartssystemer vil gjerne ha tilgang rett inn i OT-nettet – enten via fysisk tilgang eller VPN-løsninger der de setter sin egen maskin logisk rett på nettet. Har man slike løsninger, er dette den aller, aller største sikkerhetstrusselen mot strømnettet, 

Dette er bare en av mange utfordringer aktører i kraftbransjen står overfor, og som Telenor kan bistå med å finne løsninger på.

Bare det å velge mellom ulike løsninger er ifølge Rongved en kritisk faktor for mange – i tillegg kommer bygging av redundans uten avhengigheter, mulighet for patching i drift, tilgangskontroll for komponenter.

Samtidig må systemene kunne kommunisere ut, samt automasjon settes opp for nye komponenter – uten at det oppstår potensielle sikkerhetshull.

Telenor Cyberdefence er et datterselskap som Telenor det siste året har bygget opp som en storsatsing på sikkerhet – tuftet på erfaringen og kompetansen knyttet til beskyttelse av kritisk infrastruktur, samt Telenors sterke interne sikkerhetsmiljø. 

Mange kunder ønsker tilgang til tilsvarende kompetanse, og derfor tilbys nå en plattform for å hjelpe virksomheter med å få oversikt og kontroll over sine OT- og IT-miljøer – i samarbeid med Omny, som eies av Telenor, Aker og Cognite.

– Utgangspunktet er enkelt: Du må ha oversikt over det du holder på med, du må ha oversikt over det du skal beskytte, og du må kunne forstå det. Uten den grunnleggende oversikten blir risikovurderinger lite verdt, sier Christer Borgen i Omny.

– I alle deler av kraftbransjen – fra produksjon til transmisjon til distribusjon – er det fryktelig mye digitalisering som skjer. Her ser massevis av ny teknologi dagens lys, og mye av det ønsker vi å få inn fordi det gir nye muligheter for optimalisering og bedre innsikt, sier Borgen.

– Men det gir også mer kompleksitet. Når vi går inn i framtiden med ny teknologi, må vi vite at vi har folk og organisasjoner rundt oss som skal forstå dette for å holde det sikkert. Her er gjelder det å teste, teste, teste – det er det aller viktigste.

Plattformen samler OT, IT og fysiske eiendeler i én søkbar visning, i stedet for fragmenterte regneark. Den gir dynamisk oversikt over risiko på tvers av lokasjoner og systemer, prioritert etter sannsynlighet og konsekvens.

– Og den holder virksomheten oppdatert på målrettede trusler tilpasset deres industri, geografi og oppsett, sier Borgen.

Den norske kraftbransjen har en rekke kommunikasjonsbehov som skiller seg fra andre typiske virksomheter rundt om i landet – fra mobildekning i fjellanlegg og fabrikker til anleggsveier i områder uten eksisterende dekning.

Telenor har derfor utviklet en tjeneste der teknologien fra de 9000 basestasjonene i makronettet tilpasses mer kundespesifikke behov. Et eksempel på dette er samarbeidet med Hydro i Fortunsdalen, forteller Henning Elvestad i Telenor Bedrift: 

– Da Hydro skulle bygge ut et pumpekraftverk ved Ildvatnet, gikk betongbilene i skytteltrafikk tre mil innover dalen – uten mobildekning store deler av strekningen. Ved å kombinere Telenors og Hydros fiberinfrastruktur ble det mulig å etablere dekning der «ingen kunne tro at noen kunne bo». Uten dette tette samarbeidet hadde kostnadene vært for høye.

For innendørs bruk, som fjellanlegg og driftssentraler, blir mobilen stadig viktigere – særlig fra et HMS-perspektiv.

– Mye alenearbeid, sterkstrøm og fallrisiko gjør at kommunikasjon er kritisk. Telenor kan levere mobilnett som tjeneste med SLA, overvåking døgnet rundt, og et entreprenørapparat som sikrer rask feilretting, sier Elvestad.

Avtalene løper typisk fem til åtte år, og all livssyklusforvaltning – fra softwareoppdateringer til utskiftning av utdatert utstyr – ligger hos Telenor.

2026 er året Telenor virkelig skal levere på 5G, ifølge Roger Nerli, CTO i Telenor:

– Det nye kjernenettet gjør det mulig å distribuere tjenesteproduksjon på en helt annen måte, med mulighet for regional og lokal autonomi. Et sykehus må fungere hele tiden – og det samme gjelder kritiske funksjoner i kraftsektoren.

Med 5G Stand Alone kommer også network slicing – muligheten til å sette opp en dedikert del av mobilnettet med egne prioriteringsmekanismer.

– For kraftbransjen kan slike løsninger sikre at kritiske systemer alltid har tilgang til nødvendige ressurser i mobilnettet, sier Nerli.

Internet of Things (IoT) handler om å plassere sensorikk dypt nede i grøfter, langt inn på fjellet og ned i sjakter. Verdiskapingen ligger i preventiv overvåking og tidlig feildeteksjon – å slippe å sende en montør fire timer ut langs veien bare for å sjekke om døren på kraftstasjonen faktisk er låst.

– Teknologien har modnet betydelig de siste årene. Sensorene i vannmålere har nå minimum tolv års levetid og lever gjerne i femten. Med Telenors nasjonale mobilnett og 800-frekvensen på narrowband får man god flatedekning og gjennomtrengningsevne – også inn i fjellanlegg og under betong, sier Jesper Lade, produktsjef for IoT i Telenor Business.

Et interessant bruksområde spesielt for kraftbransjen er sensorikk i nettstasjoner, forteller han:

– En sensor med mikrofon kan fange opp summingen i transformatoren og lytte til frekvensen. Når den summer på en bestemt måte, vet man at noe er i ferd med å skje – og kan sende ut en montør før det utvikler seg til en alvorlig feil. Med kunstig intelligens på toppen av IoT-dataene kan slik analyse gjøres smartere og mer presis.

Telenor legger IoT-løsninger inn i private APN/VPN-nett for å sikre at utstyret ute i landskapet kun er synlig for kunden – ikke for uvedkommende.

Samtidig kommer Lade med en advarsel knyttet til utenlandske roaming-SIM-kort for IoT:

– Slike løsninger kan være billige, men dataene går via andre land før de kommer hjem. Av hensyn til sikkerhet bør man derfor velge norske SIM-kort fra en leverandør som kan hjelpe med feilretting og support.

Telenor er «public cloud first» – nitti prosent av data kan fint ligge i offentlig sky. Men for de 10 til 20 prosentene som ikke kan det, enten på grunn av kritikalitet eller regulatoriske restriksjoner, bygger Telenor Sovereign Cloud en nasjonal løsning.

– Filosofien er å ta innovasjonsmuskelen til de globale hyperscalerne og putte den i en nasjonalt kontrollert ramme. Vi skal ikke lage en sky fra bunnen, men bruker en hybridmodell der den beste teknologien fra USA kombineres med norsk kontroll, sier Klaus Martin Sørland i Telenor Sovereign Cloud.

Plattformen driftes med norsk sikkerhetsklarert personell, kontrollplanet og dataplan ligger i Norge, og den svarer kun til norsk jurisdiksjon.

Ifølge Sørland er portabilitet et viktig designprinsipp når de nå bygger opp den suverene skyen:

– Erfaringen viser at organisasjoner som har brukt mye PaaS-tjenester fra én skyleverandør, kan få problemer med å bytte. Telenor satser derfor på løsninger der kundene kan flytte data mellom ulike skyer – Azure, Google eller Sovereign Cloud – med samme utviklingsmiljø.

Telenor lanserte for et par år siden også AI Factory – en plattform for å kjøre KI-arbeidsbelastninger på norsk jord.

– Ambisjonen er å gjøre det mulig for norske virksomheter å eksperimentere med KI på sensitive data uten å måtte sende dem ut av landet, sier Kaaren Hilsen i AI Factory.

Telenor Norge bruker nå AI Factory til prediktivt vedlikehold av nettverket – analyser på data som tidligere var for sensitiv til å røre.

– Rundt 50 utviklere har tilgang i et sikkert miljø og automatiserer ting som ikke hadde vært mulig tidligere. For kraftbransjen kan lignende tilnærminger åpne for bedre utnyttelse av data fra produksjon, transmisjon og distribusjon, sier Hilsen.

Telenor og Cisco har sammen sett på et konsept de kaller «nettstasjon som tjeneste». Bakgrunnen er utviklingen i Sverige, der flere store aktører har valgt å bygge ut kommunikasjonsinfrastruktur helt ned til nettstasjonene – før alle bruksområdene nødvendigvis var ferdig definert.

– De så at manglende infrastruktur ville bli en flaskehals for innovasjon, sier Louise Thunem i Telenor Bedrift.

Telenor ser for seg en utvikling i tre modenhetsnivåer for nettstasjoner: Manuell drift, der telefon og fysiske brytere dominerer. Enkel overvåking med sensorikk og digitale verktøy. Og til slutt fjernstyring, der man betjener nettstasjonene fra driftssentralen med robust, stabil kommunikasjon.

– På dette tredje nivået gjør kravene til oppetid og kompetanse det fornuftig å få hjelp utenfra. Med Zero-Touch Provisioning (ZTP) kan montører installere utstyr uten spesialkompetanse – alt er klargjort sentralt og lastes ned automatisk når enheten kobles til, sier Thunem.

Konseptet er ennå ikke lansert som et ferdig produkt, men Telenor søker nå aktivt tilbakemeldinger fra bransjen for å forstå om det treffer et reelt behov – og søker derfor pilotkunder som vil teste løsningen i praksis.