− Vi utgjør en forskjell for noen barn der ute

Jeg følger etter den nesten to meter høye politimannen inn i et hulelignende rom. Foran dataskjermer sitter politifolk, noen to og to, de snakker lavt sammen. Jeg prøver ikke å se på skjermene.

− Jeg registrerer at det er mange som fremdeles bruker begrepet barneporno. Men dette er ikke noe barna frivillig bedriver, dette er ikke pornografisk. Dette er vold og overgrep. Derfor pleier jeg å spørre de jeg tar med ned hit om de vil se noen bilder. Jeg syns det er viktig at dere vet hva jeg snakker om, sier Ludvigsen.

Han setter seg ned foran to dataskjermer og rekker meg en kopp svart kaffe. Så scroller han over en fotomontasje med flere barn. Nakne barn. Jenter, gutter. Barn i poserende stillinger. Barn med spredte ben. Barn med kjønnsorgan i munnen. Voksne som gjør voksne ting mot barn. Voksne som gjør barn vondt. Vondt å beskrive. Vondt å se.

I følge straffeloven heter det «Fremstilling som seksualiserer barn». Distribusjon av slikt materiale er straffbart. Med økningen i antall internettbrukere og dataenheter vokser problemet. Mennesker som tenner på slike bilder har fått enklere og større tilgang.

Bare et fåtall barn som figurerer i slikt overgrepsmateriale blir funnet, i følge tall fra INTERPOL. Ludvigsen og hans kolleger har som mål å redde flest barn ut av slikt misbruk. De har også som mål å hindre en annen type overgrep: At bildene blir spredt på internett, igjen og igjen.

− Barn som blir reddet ut av misbruk forteller at de over tid lærer seg å leve med det fysiske overgrepet. Det verste for dem er at er bildene fremdeles finnes der ute. De er redde for at dette skal dukke opp igjen når de for eksempel skal søke jobber, at kolleger, barn eller partnere skal finne dem. Hver deling og hvert nytt klikk oppleves for dem som et nytt overgrep, sier han.

Ludvigsen peker på et bilde av en lyshåret jente.

− Denne jenta ble identifisert i 2003, men vi kommer stadig over bilder av henne. Hennes rett til å bli beskyttet er viktigere enn at alle skal ha rett til alt mulig materiale hele tiden. Denne type informasjon fortjener ikke beskyttelse.

Et filter som heter CSAADF (Child Sexual Abuse Anti Distribution Filter) hindrer spredning av bilder av denne jenta og andre barn. Dersom noen prøver å åpne et domene med slike bilder, kommer det opp en stoppside med informasjon om filteret, samt en lenke til Kripos.

− Med dette filteret kan vi stoppe de som ser på disse bildene, samt stoppe de som driver borderline pornografisurfing. Når de får opp denne stopp-siden kan de ta et steg tilbake og velge å returnere til lovlig pornografi. Alle kan komme over sider med overgrep mot barn uten å ville det. Det kan være nok å åpne søppelpost eller trykke på feil lenke, sier han.

Når Kripos kommer over et domene som inneholder straffbart materiale, sikres den bevismessig, de ser på html-koden, hvor den er oppbevart og så tar de kontakt med hosting-selskapet.

− Det kan være et helt ålreit hosting-selskap, men de er ikke klar over at de har domenet «xyxyxyx.tk» blant alle sine hundretusenvis av domener. Når vi tar kontakt, tar de domenet ned. De ønsker heller ikke å ha det, forklarer han.

Slik har Kripos jobbet siden 2004 da de gikk sammen med Telenor om å lage filteret.

− Telenor kom til oss med ideen om å lage et filter. Vi sa ja med en gang, jobbet raskt, og da filteret var oppe fikk vi 7000 treff på stopp-siden det første døgnet. Det skal nevnes at det ikke var 7000 forskjellige brukere som så siden, men 7000 sidevisninger ble hindret. Vi var mildt sagt svært overrasket. Det var første gang vi fikk innblikk i mengden nordmenn som etterspør slikt materiale, sier han.

Siden den gang har mange tusen domener blitt satt på lista. 4-5000 ulike domener og sub-domener er normalt i løpet av et år. Kripos fant raskt ut at det måtte internasjonalt samarbeid til for å få has på delingen, Norge er ikke noen betydelig aktør i internettsammenheng. Denne type kriminalitet kjenner ingen landegrenser. Ludvigsen ble av Politidirektoratet beordret til Lyon i Frankrike i to år for å sørge for en felles INTERPOL- liste over domener. Men det var ikke uproblematisk. Ikke alle land hadde skikkelig lovgivning mot overgrepsmateriale.

− Vi måtte sette ned en liste med kriterier som alle kunne akseptere som fornuftig. Det måtte være bilde av et ekte barn, som oppleves som yngre enn 13 år, er utsatt for anal/vaginal/oral penetrasjon eller et annet seksuelt overgrep, eller veldig fokus på kjønn, forteller han.

Neste steg i prosessen var å få nettleverandørene med på laget. Heller ikke det var enkelt.

− Flere nettleverandører nektet å samarbeide. De sa det var dyrt og vanskelig, og kunne gå utover ytringsfriheten. De argumenterte med at de i overført betydning bare bygget veiene som folk kjørte på, de hadde ikke noe med hvordan folk kjørte der. Telenor Norge beviste at det er enkelt og billig å trygge veiene og at alle kan gjøre det. Kundene protesterte ikke heller. De fleste blir aldri berørt av dette filteret fordi de ikke har noen seksuell interesse for barn, sier han.

Raskt etter lansering begynte andre leverandører å følge etter Telenor.

− Telenor viste stort mot og våget å ta og stå ved en avgjørelse som var kontroversiell. De mente det var det rette å gjøre. Uten Telenor hadde distribusjon av overgrepsmateriale på Web i Norge vært mange ganger større og slikt materiale mye mer tilgjengelig. Dersom alle nettleverandører verden hadde hatt samme etiske ståsted som Telenor, så hadde overgrepsmateriale på Web ikke vært noe problem, sier Ludvigsen.

Han mener at samarbeidet mellom Kripos og Telenor viser at alt ikke behøver å formaliseres i lov.

− Dette bør gjøres mest mulig frivillig. Nettleverandørene vil ikke ha lovregulering, frivillighet er bedre. Det har disse ti siste årene bevist, syns jeg.

Også INTERPOL mener at et frivillig inngått samarbeid er å foretrekke.

− Blokkering er et utmerket eksempel på hvordan politi, næringsliv og det sivile samfunn arbeider sammen for å håndtere et voksende og dynamisk samfunnsproblem. Dette angriper ikke de sivile frihetene til innbyggerne i et bestemt land, men opprettholder rettighetene til mishandlede barn i hele verden, sier assisterende direktør ved avdeling for menneskehandel i INTERPOL, Michael Moran.

Denne grafen viser at antall nye domener som puttes på INTERPOLs blokkeringsliste økt fra gjennomsnittlig 21 i uken i 2010 til 104 i uken i 2013. Antallet domener øker fordi det fortsatt er mange land i verden som ikke har mottiltak mot slik distribusjon, forklarer Ludvigsen.

− I mange land er Web fremdeles et godt medium for spredning, deling og kjøp av slikt materiale. De løper liten risiko for å bli tatt, og de kan gjøre seg tilgjengelige for kundemassen, sier han.

I Norge er trenden motsatt. Mens antallet domener med overgrepsmateriale de siste årene har vært stigende på verdensbasis, er antall visninger av stopp-siden synkende i Norge.

− Vi tolker dette som at norske internettbrukere som har en interesse og med vitende og vilje oppsøker domener med overgrepsmateriale, opplever at Web ikke lenger er et bra sted å hente slikt materiale. Det betyr ikke at de ikke lenger har en seksuell interesse for barn eller ønsker å laste ned, samle på og dele slikt materiale. De benytter heller andre protokoller og tjenester, for eksempel fildeling, sier han.

I desember 2013 gjennomførte Kripos en storaksjon mot personer i Norge som deler bilder og filmer som viser overgrep mot barn via fildelingsnettverket eDonkey2000. Dette resulterte i 68 saker. Politiet over hele Norge tok beslag i hundretusenvis av filer av straffbart materiale.

− Dersom man velger å tro at problemet er løst og ikke fortsetter å ha oppmerksomheten rettet mot overgrepsmateriale, vil det gjenoppstå. Derfor må forebyggende arbeid som dette videreføres, sier han.