Dobling i antall henvendelser på chat

Chat er bare en av tre måter barn og unge kan komme i kontakt med Kors på halsen. Mange velger å ringe eller sende mail, men i 2013 var det dobbelt så mange som ønsket å chatte med rådgiverne i Kors på halsen sammenlignet med året før.

- Det har til tider vært kø på chatten. Vi måtte utvide både åpningstider og antall linjer, og ser at henvendelsene har flyttet seg mye fra telefon til chat. Bare i september 2013 besvarte vi flere henvendelser på chat enn i hele 2012, sier Nelli Rachel Kongshaug, leder ved Røde Kors sitt samtaletilbud, Kors på Halsen.

– Unge vil heller chatte enn snakke og skrive om sine problemer på e-post. Dette henger delvis sammen med at chatting er en hyppig brukt, effektiv og dialogisk kommunikasjonsform her og nå, men også fordi det sikrer en annen form for anonymitet, sier forsker Vebjørg Tingstad, ved Norsk Senter for Barneforskning ved NTNU.

Hun har gjennomført en effektstudie av Kors på Halsen sitt chat-tilbud for å finne ut mer om chat for å kunne tilpasse tjenestene til denne utviklingen. Målet var å få kunnskap om hvordan denne type chat fungerer, og hvilken betydning den har for de som tar kontakt.

Tingstads funn bekrefter Nellis erfaring med chat.

- Barn og unge sier til oss at de liker å bruke chat fordi vi i den andre enden da ikke hører at de gråter. I tillegg oppleves det trygt fordi foreldre ikke kan overhøre samtalen, sier hun.

Undersøkelsen viser også at barn og unge opplever Kors på halsen sitt chat-tilbud som noe veldig viktig.

- Funnene viser at chat har stor betydning for de som bruker den. Kors på halsen er et unikt tilbud fordi det er lav terskel for å ta kontakt og den er kjønnsnøytral. Dette er det gutter som påpeker. Barna forteller at de føler de blir tatt seriøst i det de snakker om her og nå, sier Vebjørg.

Hun forklarer at det kan se ut som chatten fungerer som en form for ventilering og som en måte å lette trykket på, for å bruke barnas egne ord. Den kan kanalisere vonde og vanskelige tanker i konstruktive retninger. I så måte har chatten et forebyggende potensial som i liten grad lar seg måle, sier hun.

–Et enstemmig råd fra de unge jeg intervjuet var at Kors på halsen må fortsette, sier forsker Vebjørg Tingstad.

Dette gleder leder for Kors på Halsen, Nelli Rachel Kongshaug.

-Undersøkelsen gav oss bekreftelse på at det vi gjør er bra, pluss at vi fikk noe å strekke oss etter, sier Nelli.

Et tilbakeblikk på 2013 viser at psykisk helse var det vanligste temaet barn og unge ville snakke om.

-Når temaene er tunge trenger de som tar kontakt mer tid til å åpne seg og til å få tillit til den de snakker med. Vi ser at en telefonsamtale gjennomsnittlig bare varer i fem minutter. En samtale på chat tar ofte mer tid. Halvparten av samtalene varer i mer enn en halvtime. Mange varer enda lenger. Vi ser at unge foretrekker chat som kanal når de ønsker å ta opp tyngre tema, sier hun.

Når utviklingen dreies mot chat må de frivillige i Kors på halsen henge med. Tingstads effektundersøkelse tok også for seg hvordan de frivillige i Kors på halsen opplever å bruke denne kanalen.

- De frivillige opplever chat som meningsfylt. Mer enn 80 prosent av respondentene opplever at det er krevende å være frivillig på chat, men at de føler de gjør noe nyttig. De mener også at er stort flertall av barna som tar kontakt gir uttrykk for at chatten er viktig for dem, forteller Nelli.

Hun mener at de frivillige er blitt ganske gode på chat, men at de tunge temaene som ofte reises på chat-en skaper noen utfordringer for de som svarer.

-Ved kompliserte problemstillinger bruker vi tid på å formulere gode og gjennomtenkte svar. Vi sender aldri et copy paste-svar. Alle svar er unike og skrevet til den enkelte. Derfor tar det litt lenger tid å svare enn de unge kanskje er vant med, men vi skriver så fort vi kan.

Et viktig funn i effektstudien er at barn og unge setter anonymiteten ved Kors på halsen veldig høyt. Anonymitet er avhengig av at den tekniske løsningen er trygg. I 2014 skal Kors på halsens web bli bedre og tryggere, og det med penger fra Telenor. Ansatte i Telenor Norge stemte i desember over hvilke veldedige formål som skulle få deres julegaver. Det endte med 540.000 kroner til Kors på halsen.