Kom bakveien – ble uunnværlig

Alexander Hosets talent for data og delegering henger sammen med at han hele livet har vært avhengig av begge deler. Det førte til fast jobb i Telenor.

Alexander Hosets jobber på datamaskin

Vår 2014

Det er høstferie, og ganske folketomt i Telenors lokaler på Fornebu. Men Alexander har ikke tid til ferie. Det er altfor mye som skal gjøres, sier han. Etter bare to måneder i fast stilling er han i praksis systemansvarlig for flere støttesystemer i avdelingen Order and Middleware i IT Technology.

- Gjennom Telenor Open Mind-programmet hadde jeg 21 måneders praksis i avdelingen. I løpet av disse månedene gjorde jeg meg uunnværlig, så nå er de jo redd for å miste meg, smiler han.

Tøff start på arbeidslivet

Men det har ikke alltid vært like enkelt for Alexander. Da han var ferdig med en bachelorgrad i informasjonsteknologi ved Norges Informasjonstekniske Høgskole i 2011, begynte han å søke jobber. Men han ble ikke innkalt til intervju like ofte som klassekameratene. 24-åringen er nemlig født med cerebral parese, og er avhengig av rullestol og personlige assistenter.

- Det er stor konkurranse i min bransje, og arbeidsgiverne kan velge og vrake. Selvsagt velger de da plankekjøringa. Jeg skjønte raskt at det var opp til meg å få en jobb i hele tatt. Jeg hadde hørt at Telenor har et program, så jeg ringte NAV og sa «nå drar jeg, dere får sende papirene mine til Telenor», forteller han.

Som sagt så gjort. Alexander søkte Telenor Open Mind, og kom inn.

-Vips, så hadde jeg tatt bakveien inn i et av de største IT-selskapene i landet. Men jeg hadde ikke sittet her i dag, med fast jobb, uten Telenor Open Mind-programmet, sier han.

75 prosent suksessrate

Telenor Open Mind er et kurs- og arbeidstreningsprogram for personer med en fysisk funksjonshindring, som har en historikk med psykisk helse eller er hørsels- og synshindret.

Programmet skal gi deltakerne muligheter til å jobbe seg inn i arbeidslivet gjennom kursing og relevant arbeidstrening. Siden oppstarten i 1998 har flere hundre personer vært gjennom programmet, og omtrent 75 prosent av disse har fått varig arbeid.

Seniorforsker Øystein Spjelkavik ved Arbeidsforskningsinstituttet har siden tidlig i 1990-årene jobbet med problemstillinger knyttet til inkluderende arbeidsliv, særlig integrering av funksjonshindrede og mennesker med store bistandsbehov.

– Open Mind er en veldig spennende modell som vi vil se mer av hvis bedrifter mener alvor når de snakker om et inkluderende arbeidsliv, sier Spjelkavik.

Seniorforsker Øystein Spjelkavik ved Arbeidsforskningsinstituttet

Må levere varene

- Folk blir særlig overraska når jeg sier at jeg er tekniker med fast jobb. I disse dager gir man ikke en tekniker fast jobb, vet du, gliser Alexander.

Han sier at Telenor Open Mind-programmet har gitt ham større forståelse for arbeidsgivers utfordringer. Med denne innsikten vet Alexander at han ikke er ansatt for å «pynte på statistikken».

- Jeg kan vise andre funksjonshemmede at det er mulig å få fast jobb hos populære arbeidsgivere som Telenor, men her må man virkelig levere varene. Det er ressurskrevende for arbeidsgivere å finne det rette menneske. Å få litt fin PR fordi man ansetter folk i rullestol er ikke motivasjon i seg selv. Folk må gjøre en god og viktig jobb daglig for at det skal gå rundt. Og det vet jeg at jeg bidrar til, sier han.

At Telenor må sile ut sine Open Mind-kandidater etter relevante kvalifikasjoner, har også forsker Øystein Spjelkavik forståelse for. Han mener store selskaper i andre bransjer kan adoptere modellen fordi den foregår målrettet i det ordinære arbeidslivet.

Data og delegering

Telenor oppdaget at Alexander hadde et spesielt talent og gav ham fast jobb, ,selv om selskapet hadde ansettelsesstopp.

- Familien min har alltid sagt: «Fjerner du maskina fra Alex så fjerner du beina på’n». De så tidlig at jeg kunne bruke maskiner som et kommunikasjonsmiddel, og de lot meg holde på fordi de skjønte at det var maskiner som en dag ville gi meg en jobb. Og de fikk jo rett, sier han.

En annen egenskap som Alex mener kommer til nytte i jobbsammenheng er evnen til å delegere.

- En rullestolbruker er avhengig av andre, men også veldig selvstendig.

Som rullestolbruker er man nødt til å lære seg å be om hjelp, eller lære seg å tørre å be om hjelp. Og etter hvert har jeg blitt ganske god til det, også på jobb. Folk rundt meg kaller meg en edderkopp. Jeg fikser ikke alt, men jeg er god på å si at folk skal gjøre slik og slik. Noen må jo delegere, noen må jo være limet. Og det er jeg blitt god på, sier han.

Alexander Hosets arbeider