Pressemeldinger

Telenorforskere: Dette er teknologitrendene som vil prege 2020

Fra «kroppens Internett» og grønn teknologi til gjør-det-selv-AI og trender innenfor digital tillit: Dette er noe av de viktigste trendene som vil påvirke folks hverdag i 2020.

(Fornebu, 28. november 2019) Fra «kroppens Internett» og grønn teknologi til gjør-det-selv-AI og trender innenfor digital tillit: Dette er noe av de viktigste trendene som vil påvirke folks hverdag i 2020.

Funnene kommer fra rapporten «Tech Trends 2020», som utarbeides av fagmiljøet i Telenors forskningsavdeling (Telenor Research).

– Mange av trendene vi har pekt på for det neste året viser at nyskaping skyter raskere fart enn noensinne, godt hjulpet av økt tilgang til og etterspørsel etter teknologi, i tillegg til revolusjonerende teknologiplattformer og samfunnspolitiske krefter, sier Bjørn Taale Sandberg, Telenors forskningssjef.

Nyskapning skyter raskere fart enn noensinne, sier Bjørn Taale Sandberg, Telenors forskningssjef. Foto: Martin Fjellanger

– Samtidig peker andre trender på at vi opplever en felles teknologisk åpenbaring, en slags digital erkjennelse. Folk har våknet opp til hvordan teknologi som kunstig intelligens, maskinlæring, Tingenes Internett og nettverksinnovasjoner best og sikrest kan gjøre den digitale hverdagen enklere og mer effektiv. Teknologiens verden har ikke én enkelt historie. Vår jobb er å forstå det store bildet og den til tider motsigende verden vi lever i – både i og utenfor den digitale virkeligheten. Denne forståelsen peiler oss inn mot de viktigste trendene som forandrer livene våre, legger Sandberg til.

Rapporten fokuserer på i alt 20 trender som peker frem mot et spennende, kaotisk og komplekst 2020. Vi har trukket frem topp 5 som vil bety mest for flest:

1 Kroppens Internett

Et voksende «Internett» av sammenkoblede enheter knyttet til helse, medisin og kommunikasjon – som er koblet til kroppen vår
Begrepet tingenes Internett (Internet of Things, IoT) har fått mye spalteplass de siste årene, særlig i utgivelser innenfor forretningsliv, teknologi og handel. Men sensorer på konteinere, produksjonssystemer og infrastruktur i landbruket er ikke noe hverdagsbrukeren av teknologi bryr seg nevneverdig om. I 2020 vil derimot denne teknologien komme mye nærmere hjemmet vårt. Synes du at de fleste mer eller mindre er vokst sammen med mobilteknologien? Fremover kan de bli det helt bokstavelig. Det kommende året vil «kroppens Internett» bli det neste store.

I dag og i enda større grad til neste år vil vi koble opp kroppen vår ved hjelp av en rekke overvåkningsenheter som måler blodtrykk, oksygeninnhold i blodet, aktivitet, puls, arytmi og til og med snorking. Og i 2020 vil vi få de første appene som ikke bare overvåker, men som også griper inn. Et eksempel på dette er insulinpumper. Den store gruppen «We are Not Waiting» har flyttet grenser på dette området over lengre tid, og i 2020 vil vi se de første kommersielle systemene som automatiserer avlesing av blodsukker og injeksjon av insulin i kroppen. Biohackbedrifter som Elon Musks oppstartsbedrift Neuralink er fortsatt langt fra å være kommersielt lønnsomme, men det finnes omsorgsintensive og kostnadskrevende lidelser og tilstander som vil ha stort potensial for «IoB».'

2«Green gets mean»

Grønn innovasjon blir mer enn bare en snakkis

Gjenbrukbare handleposer, forbud mot plastsugerør og flyskam har vært hete temaer blant påvirkerne i sosiale medier. I 2020 vil ingen lenger være fornøyd med tomme ord, grønnvasking eller en-dråpe-i-havet-løsninger. Det kommende året vil vi se at den grønne innovasjonen blir mer enn bare en snakkis. Ved hjelp av tingenes Internett, stordata og kunstig intelligens vil vi kunne måle forbruk, redusere etterspørsel og redusere karbonavtrykket vårt betraktelig samtidig som vi gjør innsparinger og etablerer nye inntektsstrømmer. Dette er et resultat av at forbrukere, investorer og innkjøpere i forretningsverdenen og ansatte krever at vi tar oss sammen.

Telekomselskapene vil oppfordre utstyrsleverandører, og produsenter av IoT-maskinvare og mobiltelefoner til å sette seg høyere klimamål ved å bruke resirkulerte råstoffer, tenke ansvarlig ved anskaffelse av mineraler, bruke fornybar energi, finne nye måter å transportere produktene på og bruke bærekraftig emballasje.

Når vi nærmer oss 2030 vil bedrifter, særlig i Europa, være på vei mot 100 prosent fornybar elektrisitet og dermed legge grunnlaget for klimanøytral forretningsdrift. Og for forbrukerne vil mobiltjenester fortsette å yte kapasitet til bruk av apper og tjenester som vil spre og effektivisere grønne vaner overalt. På teknologiområdet vil vi også se mer sjenerøs offentlig og privat finansiering av grønne oppstartsbedrifter og vekstbedrifter. Hvordan lykkes man med grønne tiltak i forretningsbransjen? En kombinasjon av bærekraftige forretningsmodeller, tilgang til data, digital kompetanse og godt lederskap.

Skitne data er de nye falske nyhetene!

Begrepet «skitne data» vil bli brukt til å stille spørsmål ved troverdigheten til kunstig intelligens.

Når vi står overfor et valg, ønsker vi alltid å velge det beste. I dag har vi store mengder data og avanserte analyser som kan peke ut det beste alternativet eller til og med gjøre valget for oss. Men hva hvis datasettene og prosessene er upresise, har skjevheter eller er tuklet med? Da kan beslutningene bli feil – eller til og med ulovlige.

Vi kaller dette «skitne data», et begrep som i 2020 kan bli like vanlig som falske nyheter. Etter hvert som datadrevne beslutninger basert på kunstig intelligens eller maskinlæring blir mer vanlig, vil det også komme i offentlighetens søkelys. Folk vil spørre om løsningene er rettferdige og objektive, eller om dataene som ble brukt til å trene dem, var «skitne».

I databransjen er man bevisst på denne utfordringen, og man arbeider hardt for å sikre datakvalitet. Oppstartsbedrifter som spesialiserer seg på datarevisjon ser dagens lys, og det blir gjort viktig forskning for å finne løsninger. Spørsmålet er om ekspertene vil klare å holde tritt med farten de nye dataene skapes i.

Er det egentlig gratis?

Flere og flere får øynene opp for at gratis søkemotorer og sosiale medier ikke egentlig er gratis.

Konkurransen om tilliten din vil bli intensivert i 2020, og kamparenaen vil være mobiltelefonen din. En lang rekke skandaler har rammet mange av Internett- og sosiale medier-selskapene som utnytter nettbruken vår, og folk har begynt å se på disse virksomhetene med et mer kritisk blikk. Tillit er kjernen i alle forhold, inkludert kundeforhold, men sannheten er at de fleste av oss nå deler flere personopplysninger på nettet enn vi gjør med legen. Det er enklere, det er innebygget i den daglige atferden vår, og til nå har det vært mye mindre regulert enn i helsevesenet.

De fleste innbyggerne i så forskjellige markeder som Norge, Malaysia og Pakistan tror fortsatt at «gratis» tjenester faktisk er det, men vi ser at flere og flere forstår at disse selskapene tjener penger på dataene våre ved å bruke dem til å selge skreddersydde annonser. I 2020 tror vi at kundene i økende grad vil basere tilliten sin på hvorvidt selskapene har andre inntektskilder enn personopplysningene våre.

5 Bygg ditt eget nettverk

P2P-teknologi og apper som bruker maskenettverk, gjør det mulig å etablere egne, selvbygde kommunikasjonsnettverk

Teknologiselskaper og myndigheter samler inn mer data om kommunikasjonsmønstre og Internett-bruk. Dette bruker de til å lage nye produkter, tjenester og tilbud – og i noen deler av verden, til overvåkning. Resultatet er at flere og flere ønsker å beskytte kommunikasjonen sin. I tillegg til fullt ut krypterte apper er det ventet at apper som bruker maskenettverk eller P2P-teknologi, vil bli mer populære etter hvert som teknologien for å etablere nettverk uten en sentralisert infrastruktur blir bedre. Med andre ord vil innbyggere og organisasjoner kunne etablere sine egne kommunikasjonsnettverk, slik vi nylig har sett under Hongkong-protestene.

Kommunikasjon uten et sentralt koordinerende nettverk kan være aktuelt av mange grunner, og i 2020 regner vi med at flere velger det i konfliktsituasjoner, for å mobilisere til protester og for å holde seg under radaren. Maskenettverksapper kan også være verdifulle i situasjoner der vanlige nettverk ikke er tilgjengelig, for eksempel i villmarken, når nettet er nede eller ved hendelser eller situasjoner der man må kommunisere med venner og familie i nærheten.

Les mer om de resterende 15 trendene i rapporten fra Telenors forskningsavdeling.

For ytterligere informasjon, vennligst kontakt:

Anders Krokan, fungerende kommunikasjonsdirektør i Telenor Norge

Tlf: 952 09 037, e-post: anders.krokan@telenor.com eller ring pressetlf. på 800 80 900

Besøk også vårt nyhetsrom og følg oss på Twitter @TelenorN_presse