Gir nytt liv til telefonkioskene
(Fornebu, 12. desember 2017) Denne uken fyller den kjente røde telefonkiosken 85 år. Selv om summetonen er borte, jobber elever fra Edvard Munch videregående skole i samarbeid med Bykuben, DOGA, Telenor Kulturarv og Byantikvaren med å puste nytt liv i de 19 telefonkioskene i Oslo.
Mandag 11. desember presenterte 60 elever fra 3. klasse Kunst, Design og Arkitektur ved Edvard Munch videregående skole forslag til hvordan et utvalg av de 19 vernede telefonkioskene i Oslo kan brukes i en hverdag der alle har mobil.
– Vi ønsket oss forslag som kan realiseres i Oslo, men også ideer som kan brukes på de andre 81 telefonkioskene i resten av landet, sier Kari E. Erlandsen fra Telenor Kulturarv.
«Nytt liv til telefonkioskene» er et samarbeidsprosjekt mellom ByKuben – Oslo senter for byøkologi, DOGA, Telenor Kulturarv, Edvard Munch videregående skole og Byantikvaren.
Det var stor interesse for utstillingen som viste forslag til hvordan et utvalg av de 19 vernede telefonkioskene i Oslo kan brukes i en hverdag der alle har mobil. Foto: Martin Fjellanger.
Nytt møter gammelt
Prosjektet inviterte elevene ved Edvard Munch videregående skole inn med en rekke ønsker. Sentralt var ønsket om at forslagene skal binde sammen ny og gammel teknologi, innovasjon, gjenskape en møteplass for kommunikasjon, historieformidling, stedstilhørighet, og at ideene er mulig å realisere.
Et ufravikelig krav var at det ikke skal gjøres inngrep som skader kiosken eller telefonapparatet. Kiosken med navnet RIKS er et vernet kulturminne som ikke skal miste sin karakteristiske originale røde form og farge.
Syv vinnere
Syv av elevarbeidene ble kåret til hovedvinnere og roset som verdifulle bidrag inn i arbeidet med å puste nytt liv i de røde kulturminnene.
– Vi er mektig imponerte over hvor høyt nivå det er på disse bidragene. De visuelle fremstillingene er på nivå med profesjonelle, og ideene er svært gode, sier Kari E. Erlandsen.
Telenor Kulturarv sitt mål er å bruke elevarbeidene som inspirasjon til arbeidet med å finne nye og nyttige bruksområder for kioskene.
– Selv om summetonen har stilnet, er dette verneverdige kulturminner vi ønsker fortsatt skal prege bybildet, og gjerne bidra til et løft i byrommet rundt kioskene. Vi tar gjerne imot innspill fra flere fagmiljøer som ønsker å bidra fremover. Ikke nøl med å ta kontakt hvis du har en god idé, sier Erlandsen.
Omprogrammerer byen
Arbeidet til de 60 kunst-, design- og arkitekturelevene stilles ut på Teknisk museum i hele desember, men de kan også bli en del av utstillingen
Dette utkastet har tittelen: Veien fra A til B. Konseptet svarer godt på bruk av byrommet og løse ulike behov. Kiosken får nytt liv og blir igjen et møtepunkt og kommunikasjons-knutepunkt.
Les mer om de røde telefonkioskene på telenorkulturarv.no
Fakta om Telefonkiosken
Den 11. desember 1932 ble vinnerutkastet av Telegrafverkets (Telenor) arkitektkonkurranse om offentlig utendørs telefonkiosk i Norge offentliggjort. Året etter ble den første plassert ut på Akershuskaia i Oslo. Telefonkioskene ble produsert på Telegrafverkets hovedverksted på Lørenvangen i Oslo.
I 85 år har den stått der, nesten helt uforandret. Røret ble lagt på for siste gang en julidag i 2016. Tilbake står 100 vernede telefonkiosker. Spredt over hele landet.
At kiosken ble et designikon var nok ikke i tankene til Telegrafverket (Telenor) da de utlyste en arkitektkonkurranse om norske utendørs telefonkiosker. Det kom inn 93 forslag. 11. desember samme året ble vinnerutkastet utpekt.
Juryens dom lød:
"Nr. 80 «Riks». Utkastet viser en helt frapperende enkel løsning av opgaven, såvel teknisk som estetisk set vel gjennemarbeidet. Det løser alle programmets fordringer på en tilfredsstillende måte. Såvel i planløsning som opbygning har forfatteren truffet midt i blinken. Utkastet har en sådan form at en kiosk med denne utførelse kan opstilles nær sagt hvorsomhelst.
Brugsanvisningen kan med fordel anbringes over apparatet, men kan også den foreslåtte ophengning godkjennes. Døren må slå utad."
Navnene til de som hadde sendt inn forslag lå i lukkede konvolutter. Da disse ble åpnet viste det seg at vinneren het Georg Fredrik Fasting.
Arkitekt Georg F. Fasting (1903-1987) ble født i Bergen. Fasting var i hele sin karriere sterkt påvirket av funksjonalismen, en stilretning som legger hovedvekt på funksjon; på det praktiske. Det var denne retningen som var dominerende i mellomkrigstiden.
For ytterligere informasjon, vennligst kontakt:
Caroline Lunde, informasjonssjef i Telenor Norge
Tlf: 971 55 855, e-post: caroline.lunde@telenor.com eller ring pressetlf. på 800 80 900
Besøk også vårt nyhetsrom og følg oss på Twitter @TelenorN_presse
