Liten bygning – store øyeblikk

Telefonkiosken. I 80 år har den stått der, helt uforandret. Om noen år legges røret på for siste gang. Tilbake står 100 vernede telefonkiosker. Spredt over hele landet.

Historien om telefonkiosken spiller en viktig rolle i historien om oss. Dette er en historie vi vil ta vare på, men vi trenger din hjelp. Har du et minne, lite eller stort – vi vil høre om det.

Del ditt minne –
vinn mobiltelefoner

Har du et magisk minne, eller et vanlig, hverdagslig øyeblikk? Del din historie med oss.

Andres bidrag

    Historien

    Historien om Riks – den røde, norske telefonkiosken

    Allerede i 1885 opprettet Christiania Telefonselskab såkalte talestasjoner for publikum. På den tiden kunne en ikke ringe direkte til den en skulle snakke med. Man løftet opp røret, sveivet på en sveiv for å opprette kontakt med telefonsentralen. Der satt det telefonistinner som koblet samtalen til den du ville snakke med.

    Det var heller ingen standardisert utforming av disse talestasjonene – de så forskjellig ut på ulike steder i landet, og varierende byggekvalitet gjorde dem utsatte for både vær, vind og hærverk.

    Telefonkiosken ble bygd for å tåle alle forhold.

    Bergen hadde sin egen telefonkiosk frem til 50-tallet. Den ble kalt Sputnik.

    Den røde telefonkiosken

    I 1932 utlyste Telegrafverket en arkitektkonkurranse om en utendørs telefonkiosk som kunne brukes hvor som helst i landet. En standard skulle innføres.

    Strenge krav ble satt; kiosken skulle ha et tiltalende utseende tilpasset ulike omgivelser og klimaforhold. Blant annet måtte den nye kiosken (…)«utføres slik at sne og is ikke hindrer åpning og lukning av døren. Den må videre kunne tåle storm og uvær og gjerne sjøblandet regnpisk.»

    Telefonkiosken ble bygd for å tåle alle forhold.

    Telefonkiosken ble bygd for å tåle alle forhold.

    Sikkerhet og forebyggende tiltak mot vandalisme ble også verdsatt av juryen. Den nye kiosken skulle være gjennomsiktig for å vanskeliggjøre ødeleggelse av apparatet, tyveri eller tilgrising. (…)« - kiosken utføres således at man utenfra – fra alle sider kan se hva der foregår der inne.»

    Arkitekten Georg Fredrik Fasting fra Bergen vant konkurransen. Juryen skrev bl. a. «Utkastet viser en helt frapperende enkel løsning av oppgaven, så vel teknisk som estetisk set vel gjennemarbeidet.»

    Fasting satte navnet «Riks» på telefonkiosken og i 1933 ble den første kiosken plassert på Akershuskaia, der «Amerikabåten» la til.

    De første telefonkioskene ble satt opp i Oslo.

    De første telefonkioskene ble satt opp i Oslo.

    Kiosker over hele landet

    De første kioskene ble plassert i Oslo, men utover på 1950-tallet spredde de seg rundt om i hele landet. Et lite rødt hus, strategisk plassert på togstasjonen, ved havna eller på torget. På det meste fantes det 6000 operative telefonkiosker spredt over hele landet.

    Telefonkiosken var å finne over hele landet.

    Telefonkiosken var å finne over hele landet.

    Kilde: Laila Andersen, Kommunikasjonssjef Telemuseet. Alle bilderettigheter – Telemuseet.

     

    Fotoalbum - Del ditt bilde

    I 2013 er det 80 år siden den røde telefonkiosken så dagens lys for første gang. Du er herved invitert til å delta i feiringen av det nasjonale ikonet:

    Ta et bilde av den klassiske røde, norske telefonkiosken med Instagram. Tagg bildet #riksen80år og skriv hvor i landet den står.

    Vennligst vent mens siden laster…