– «iHuman» er ikke ment som en skrekkfilm, men som en oppvåkning

iHuman poster og regissør

Den kritikerroste dokumentaren «iHuman» ses i disse dager av tusenvis – og vekker debatt om kunstig intelligens. Vi har snakket med regissøren om maktmisbruk, fremtidshåp og science fiction-favoritter.

En film som blir sett av veldig mange i T-We Filmleie akkurat nå, er «iHuman», en dokumentar som handler om kunstig intelligens og hvordan den påvirker vår menneskelige eksistens. Her forklarer en rekke av verdens teknologiforskere og -tenkere de mulige konsekvensene av kunstig generell intelligens, der maskiner har lært seg alt vi mennesker kan og perfeksjonert det.

Etter å ha jobbet med filmen i fem år, ble omstendighetene rundt den planlagte kinopremieren i midten av mars hakket mer dystopiske enn regissør Tonje Hessen Schei hadde sett for seg, forteller hun på videolink.

– Det var et sjokk å gå fra festpremieren på Colosseum, med tusen mennesker i salen, til å komme ut fra visningen til stengte kinoer i hele landet, og hele verden i lockdown.

Som filmskaper er Hessen Schei forståelig nok opptatt av at «iHuman» – som har blitt belønnet med en sekser på terningen fra Dagbladet – når ut til flest mulig seere, uansett plattform. I løpet av den siste uken er den sett av flere tusen T-We-kunder, da filmen er blant 20 titler Telenor spanderer fram til 31. mars.

– Jeg er utrolig takknemlig for at vi klarte å snu situasjonen, og imponert over hvor raskt distributøren Euforia Film greide å kaste seg rundt. Historisk sett finnes det nok ikke et mye bedre tidspunkt for å komme med en film on-demand.

Fra CIA-droner til guddommelige maskiner

Premisset for «iHuman» er like enkelt som det er skremmende: Kunstig intelligens er på fremmarsj fra alle kanter. «Vi bygger en gud», som en av ekspertene i filmen formulerer det, med fundamentale endringer i hva det vil si å være menneske som resultat.

Tonje Hessen Schei har vært opptatt av forholdet mellom mennesker og teknologi gjennom hele karrieren, som for alvor skjøt fart med den Amanda- og Gullruten-prisvinnende dokumentaren «Drone» (2014). Filmen tok for seg CIAs krigføring med droner.

– En av tingene jeg jeg kom ut av den produksjonen med, var en frykt for hvordan våpnene har blitt mer og mer autonome. Det er noe med tanken på at en maskin kan plukke ut meg som et mål, finne all informasjon om meg og hvor jeg er, og så ta beslutningen om å drepe meg – og faktisk gjøre det, uten mennesker i loopen. Det provoserte meg enormt.

Slik ble det klart for henne hva denne filmen skulle handle om.

– «Holy shit!»-øyeblikket kom da jeg skjønte at kunstig intelligens ikke bare forandrer krigføring, men at den allerede har forandret livene våre, samfunnet vårt og fremtiden vår, uten at vi har hatt en ordentlig debatt om hva det egentlig betyr.

En ny algoritmisk verdensorden

Listen over problematiske sider ved hvordan vi benytter oss av kunstig intelligens vokser seg stadig mer omfattende.

Deepfakes og falske nyheter, manipulering av valg, overvåkning, militarisering av teknologi og såkalt «predictive policing», der politiet rykker ut med utgangspunkt i algoritmer, er bare toppen av isfjellet.

Samtidig har teknologien et enormt potensial i kampen mot globale problemer som sykdom og fattigdom.

– Kunstig intelligens er jo et verktøy som kan brukes til veldig mye godt. Men den kan også brukes som et våpen. Og jeg er veldig bekymret for hvordan den brukes som et våpen i dag, av de store tech-selskapene.

Det er disse selskapene og deres manglende åpenhet, med Google, Amazon og Facebook i spissen, som bør bekymre oss mest, ifølge Hessen Schei.

– Vi lever i en slags ny algoritmisk verdensorden, der vi er under konstant overvåkning.

Alt vi sier og gjør blir observert av telefonene og datamaskinene våre. Vi produserer enorme mengder data som mater tech-selskapene, som blir rikere og mektigere. Og vi styres av et fåtall unge, veldig rike menn som tar beslutninger som påvirker resten av menneskeheten.

Stillbilde fra iHuman

Spektakulære spesialeffekter

Selv om «iHuman» enn så lenge må oppleves i hjemmets lune rede, er det liten tvil om at filmen opprinnelig er lagd for det store lerretet. Spesialeffektene er slående, og lydbildet og musikken trekker passende nok veksler på stemmesyntese – et produkt av nettopp kunstig intelligens.

– Jeg er kjempeinspirert av science fiction. Det visuelle uttrykket i «iHuman» er inspirert av filmer som «Blade Runner», «Inception» og «Koyaanisqatsi» av Godfrey Reggio, sier Tonje Hessen Schei.

Med på laget fikk hun det norske kreative studioet Rebel Unit og deres Theodor Groeneboom, som tidligere har jobbet med filmer som «Gravity», «Star Wars: Rogue One» og «Doctor Strange».

– Det er utrolig spennende å visualisere usynlig teknologi. Vi har lekt oss med en metode som er inspirert av nevrale nettverk, og i klimakset i filmen tar den kunstige intelligensen en mer og mer menneskelig form. Jeg er veldig stolt av spesialeffektene.

Dataforskeren Jürgen Schmidhuber er blant kildene i filmen.

Dataforskeren Jürgen Schmidhuber er blant kildene i filmen.

Håp for fremtiden?

Det er lett å føle seg emosjonelt mørbanket etter å ha sett «iHuman». Regissøren poengterer imidlertid at hun ikke har hatt som et mål å lage noen skrekkfilm – et begrep selv Dagbladet tyr til i sin sekseranmeldelse.

– Det unike med denne filmen er tilgangen til noen av de fremste ekspertene på feltet. Det kan godt være at noen synes det de sier er skummelt, men det er utrolig viktig at vi hører på hva de sier og prøver å komme oss inn i tankesettet deres.

Intervjuobjektene i «iHuman» er samstemte om én ting: Denne teknologiske snøballen vil rulle videre, uansett hva vi måtte mene om den. Å snakke om et privatliv i tradisjonell forstand – forskånet fra øyet som observerer og registrerer alt – gir ikke lenger mening.

iHuman stillbilde igjen

Spørsmålet må stilles: Finnes det i hele tatt håp og muligheter for oss?

– Det går ikke an å stoppe kunstig intelligens. Men det går an å prøve å forandre systemet innenfra og sette opp den røde linja. Vi kan bestemme hva kunstig intelligens kan og ikke kan brukes til, sier Tonje Hessen Schei.

Regissøren etterlyser enda mer omfattende internasjonale reguleringer, men mener samtidig at Norge som nasjon er unikt utstyrt til å hanskes med utviklingen.

– Vi har mulighet til å sette på bremsene og investere masse penger i hvordan vi kan utvikle kunstig intelligens på en riktig måte. All konsentrasjon av makt muliggjør totalitære systemer, men vi kan være med på å bygge dette – med norske verdier og demokratiet vi har jobbet så hardt for i bunnen av alt.

Se «iHuman» i T-We Filmleie. Fram til 31. mars spanderer vi denne tittelen og 19 andre filmer.

Les flere artikler i underholdningsuniverset T-We