Vellykket digitalisering med verdens beste nett

Vellykket digitalisering med verdens beste nett

Mange har store visjoner for hva teknologi kan levere i fremtiden, samtidig viser færre samme engasjement for den digitale infrastrukturen. Vi må ha bredbånd til alle for å vinne det teknologiske kappløpet og unngå digitale klasseskiller.

I internasjonale rangeringer av digitalisering kommer Norge høyt opp – som hos OECD1, EUs DESI-indeks2 og World Economic Forum3. Vi har verdens beste mobilnett, bredbåndsdekning i det meste av landet og effektive digitale løsninger. IKT-industrien og telebransjens store investeringer i utvikling av nye nett og tjenester bidrar til omstilling og nye arbeidsplasser. Det er et viktig bidrag til digitaliseringen av Norge.

Skal Norge lykkes med å utnytte mulighetene med ny teknologi og digitalisering, er vi avhengige av den digitale infrastrukturen som sørger for at mennesker, bedrifter og det offentlige er koblet på et bra nett i hele landet. Vi må ha et nett som når alle, som er raskt nok til å levere tjenester og som er trygt.

En reise fra telegraf og telefonlinjer, til fiber


Fra den første telegraflinjen mellom Christiania og Drammen i 1855, har nettet vært i utvikling. Kobbernettet var lenge kjernen i telefoni- og internettilbudet frem til fiberteknologien utover 2000-tallet kapret stadig flere kunder. Kobbernettet som dekket alle husstander i hele Norge, blir nå valgt bort til fordel for fiberløsninger. Antall kunder blir stadig færre, mens størrelsen på kobbernettet består og kostnadene øker. For å spare driftskostnader og skape rom for nye investeringer, vil Telenor begynne jobben med å fjerne gammelt utstyr de steder ny fiber- eller mobilnett kan gi fullverdige tjenester.

Harde fakta


99,98 prosent av norske husstander har bredbåndsdekning med minimum 4 Mbit/s nedstrøms kapasitet. Av disse dekkes om lag 94 prosent av faste kabelløsninger basert på kobbernett, fibernett og/eller såkalte HFC-nett (kabelnett). Markedsinvesteringene i elektroniske kommunikasjonstjenester og nett har økt betydelig gjennom flere år, fra 7,6 milliarder kroner i 2013 til 10,7 milliarder kroner i 2016 for hele bransjen. Telenor alene investerte 4,8 milliarder kroner i 2016.

Ved utgangen av 1. halvår 2017 var det 818 000 fiberbaserte abonnement i privatmarkedet, en økning på nesten 127 000 abonnement på ett år. Over 40 prosent av private bredbåndsabonnementer var basert på fiber, en økning fra 34 prosent ett år før. Norske privatkunder og bedrifter kjøper fast bredbånd med stadig høyere hastigheter. Det er bra. Fibernettet er fremtidens bredbåndsteknologi.

Samtidig har bredbåndsutbyggingen til nye områder senket farten. NKOM-statistikk fra høsten 2017 viser at det bygges mer fiber, men at mye av denne bygges i områder som allerede har raskt bredbånd via kabel- eller kobbernett. Det er her det er mest kommersielt attraktivt å bygge.

Nye regler vil hjelpe


Fra i år kom det nye nasjonale regler for fremføring av bl.a. fiberkabler. Gravekostnadene utgjør gjerne 70–80 prosent av kostnadene for fremføring av bredbånd i offentlig vei. Det har vært ulik praksis og gebyrregimer i kommunene, noe som har gjort det unødvendig tidkrevende og dyrt å bygge ut bredbånd og elektrisitetsnett. At regjeringen nå endelig har fastsatt nasjonale graveregler betyr at midlene som investeres i infrastrukturen vil rekke enda lenger.



Hva gjør vi videre? Skal alle være med?


Et nett som når alle, som er raskt nok til å levere fremtidens tjenester og som er trygt, blir stadig viktigere. En undersøkelse Kantar TNS har gjennomført for Telenor viser at et det nå er flere som mener digital infrastruktur er viktigst for norske bedrifter rammevilkår de neste årene, enn som mener fysisk infrastruktur er viktigst. Erfaringen da bl.a. ekstremværet Dagmar rammet Midt-Norge og deler av Vestlandet i 2011, var også at da alt lå nede, var det mobildekning og internett som var viktigst å få på plass raskt.

I Norge har regjeringen satt som mål at 90 prosent av befolkningen skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd på minst 100 Mbit/s innen 2020. Den deadlinen nærmer seg raskt. Samtidig har eksempelvis vårt naboland Sverige oppjustert ambisjonene til å gjelde hele befolkningen4 innen 2025.

Trenger offentlig medfinansiering


Nå er det 80 prosent som har dette i Norge. Det har vært en god vekst, men de neste ti prosentene kan bli vanskeligere å nå enn de foregående – og de siste ti prosentene for å nå fulle 100 prosent, enda vanskeligere. For full bredbåndsdekning vil ikke være mulig å oppnå i Norge, uten betydelig offentlig medfinansiering av de minst kommersielt interessante utbyggingsområdene. Det finnes en viktig tilskuddsordning for dette formålet, men midlene som er satt av dekker ikke behovet – og er langt under det kommunene søker om hvert eneste år.

Christensen-750x400 Arne Quist Christensen, moderniseringsdirektør i Telenor Norge

Fremtidens kommuner vil være avhengige av teknologisk infrastruktur for kommunale tjenester, næringsgrunnlag og attraktive bomiljøer. Distriktskommuner med store geografiske avstander vil kunne ha mest å hente på digitale løsninger, men har samtidig størst utfordringer med å tiltrekke seg markedsbaserte løsninger for utbygging av bredbåndsinfrastrukturen.

Vi må tenke nytt


Telenors målsetning er 40 prosent andel av fibermarkedet i løpet av 2020. Vi kommer til å investere tungt i årene som kommer, og tilby raskere bredbånd til enda flere. Utbygging vil også være avgjørende for å få på plass 5G. I overskuelig fremtid vil det samtidig være behov for bredbånd over kobbernettet, for eksempel til spredtbebygde strøk, der det er lite kommersielt grunnlag for nettutbygging. I disse områdene vil kobbernett gi et tilstrekkelig tilbud, men heller ikke mer – og ikke for all tid. Skal vi klare å nå alle, må vi tenke nytt. Fiber kan ikke bygges over alt, men supplert av andre teknologier kan man tilby høyhastighetsbredbånd også til husstander og områder det er altfor dyrt å grave fiber til. Allerede kan mobilnettene levere bedre hastigheter enn hva mange får fra sitt faste bredbånd. Men, bredbåndsjobben er ikke ferdig i 2020. Bredbåndsambisjonene bør oppgraderes til å gjelde hele befolkningen innen 2025. Til dette trengs offentlige virkemidler som bidrar til utbygging av høyhastighet også i ikke-kommersielle områder. Ambisjonen må være full dekning.

Vi er ikke i mål


Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen oppsummerte nylig «Totalt sett er både mobil- og bredbåndstilbudet i Norge blant de beste i verden. Samtidig vet vi at tilbudet langt fra er godt nok flere steder i landet. Derfor skal vi fortsette den positive utviklingen, slik at vi kobler hele landet på den digitale infrastrukturen. Det betyr enda mer fiber i bakken og mer frekvenser til mobilnettene.»

Bredbånd viktigere enn vei for næringslivet


«Bredbånd er en nøkkel til fremtidig velferd og vekst i Norge, og er blitt like viktig som både vei og jernbane,» sier samferdselsminister Ketil Solvik Olsen. Respondentene i vår undersøkelse er enige med ham. For norske bedrifter vil evnen til å koble alt på nett, overføre store datamengder og kommunisere på avstand, bli stadig viktigere. Uavhengig av hvor i landet bedriften er. Digital infrastruktur er også et bidrag til en desentralisert næringsstruktur som kan ta vare på arbeidsplasser i distriktene, fordi god tilgang til digital infrastruktur gjør avstander mindre, og forretningsmodellene mindre stedbundne. For første gang ser vi at flere nordmenn mener digital infrastruktur (som fiber og nettilgang) er viktigere enn fysisk infrastruktur. (som vei og jernbane) Mye tyder på at befolkningen nå ser hvordan digitalisering må til for at næringslivet skal lykkes fremover.

Hva tror du blir viktigst for norske bedrifters rammevilkår fremover?



vellykket-dig-stn-18-750x400

1 OECD (2017): Digital Government Review of Norway – Boosting the Digital Transformation of the Public Sector 2 EU (2017): Digital Economy and Society Index 2017 3 WEF (2016): Networked Readiness Index.