Telenor Status Teknologi-Norge Norge står foran utfordringer fra en voksende eldrebølge som vil kreve en storstilt satsing innen helse og omsorg. Å lykkes med fremtidens eldreomsorg vil forutsette mer bruk av teknologi.

IKT-bidraget: Bruk av velferdsteknologi i offentlig sektor

Hvis vi beholder dagens organisering av pleie- og omsorgstilbudet vil det ifølge NyAnalyses beregninger bli nødvendig å bygge 30 nye sykehjem hvert år frem til 2040. Fram mot rundt 2025 er det gruppen over 80 år som øker klart mest i befolkningen. Dermed følger også et kraftig behov for mer arbeidskraft og nye effektive løsninger.
Gammelt par under paraply
Norge står foran utfordringer fra en voksende eldrebølge som vil kreve en storstilt satsing innen helse og omsorg. Å lykkes med fremtidens eldreomsorg vil forutsette mer bruk av teknologi og at flere unge velger helsefaglig utdanning i fremtiden. I tillegg er det viktig at politikerne stimulerer ordninger som kan øke utbredelsen av velferdsteknologi og bidra til læring mellom kommuner. Velferdsteknologiske løsninger er et godt eksempel på hvordan IKT bidrar positivt inn på også andre sektorer i samfunnet. 
Velferdsteknologi defineres som bruken av digitale og teknologiske løsninger for å utføre arbeidsoppgaver innen pleie- og omsorgssektoren. For eksempel kan fallsensorer, komfyrvakt og GPSsporing av demente hjelpe tusenvis av eldre og pårørende til en bedre alderdom i sitt eget hjem. Undersøkelsen viser til en positiv utvikling de siste årene, hvor flere kommuner har satset mer på velferdsteknologi, men potensialet for mer IKT-satsning er fortsatt stor. Studien gjennomført av NyAnalyse viser at bruken av nye, innovative velferdsteknologier har et stort økonomisk potensial. Det illustrerer også at økt produktivitet i helsesektoren er mulig
på lang sikt, samtidig som det vil bidra til at Norge står bedre rustet til å løse fremtidens velferdsoppgaver. Undersøkelser viser at eldre med behov for hjelp i hverdagen og omsorgstjenester ønsker å bo hjemme lenger enn før. Ny teknologi åpner for at livskvaliteten til store grupper eldre kan bedres.

Eldrebølgen krever innovasjon innen omsorgen

For at fremtidens eldre skal få et likeverdig tilbud som dagens eldre blir det viktig å stimulere til nytenkning og innovasjon i sektoren. Under dagens organisering innebærer den kommende eldrebølgen at en svært stor del av den fremtidige arbeidskraften må jobbe innenfor helse og omsorg. Utgiftene til pleie og omsorg utgjør i dag rundt en tredjedel av driftskostnadene i norske kommuner. Med en stadig aldrende befolkning vil disse utgiftene
øke ytterligere. Det blir etter hvert stor forskjell på tilbudet fra kommune til kommune som følge av ulik størrelse og andel eldre. Hvis vi beholder dagens organisering av pleie- og omsorgstilbudet
vil det ifølge NyAnalyses beregninger bli nødvendig å bygge 30 nye sykehjem hvert år frem til 2040.
Figur

Figuren over viser tydelig at eldrebølgen rammer AS Norge de neste 10 til 15 årene. Hver syvende person, eller 14 prosent av de eldre over 80 år bodde på sykehjem eller tilsvarende i 2014. Fram mot rundt 2025 er det gruppen over 80 år som øker klart mest i befolkningen. Dermed følger også et kraftig behov for mer arbeidskraft og nye effektive løsninger.

Vinn-vinn situasjon: Økt livskvalitet og effektiv omsorg

Med dagens organisering kan vi forvente en økning i årlig kostnader på ca 98 milliarder kroner i 2040, som tilsvarer over en dobling fra i dag. Siden gruppen over 80 år er ventet å vokse mest, vil dagens dekningsgrad på institusjon innebære at mer enn hver fjerde mottaker av pleie- og omsorgstjenester bor på sykehjem i 2040.
NyAnalyse har sett på hvilke samfunnsgevinster som kan følge hvis langt flere eldre kan slippe sykehjem i perioden hvor de har moderate omsorgsbehov. Det er slik at det kan være vinn – vinn fra investeringer i velferdsteknologi ved at eldre opplever bedre livskvalitet og bo lengre hjemme, mens kommuner får en mer effektiv eldreomsorg.

Behov for 55.000 flere varme hender

I 2014 var det rundt 134.000 årsverk som jobbet innen pleie og omsorg i kommunal sektor. I følge SSB vil det mangle hele 55.000 ansatte i sektoren i 2030. Det skyldes i hovedsak en dobling av personer over 67 år frem til 2040. Sjansen for at vi klarer å utdanne og rekruttere tilstrekkelig med personer til helsefaglig utdanning er nokså liten. Derfor er vi nødt til å sikre forbedringer og effektivisering av tjenestene. I den forbindelse vil bidraget fra god, velfungerende teknologi kunne utgjøre en viktig forskjell for offentlig sektor og de eldre. Høyere livskvalitet og trygghet for de eldre i hverdagen må komme mer i fokus. Fallsensorer, komfyrvakt og GPS-sporing av demente kan hjelpe tusenvis av eldre og pårørende til en bedre alderdom i sitt eget hjem. For at investeringer i velferdsteknologi skal kapitaliseres så er det nødvendig at befolkningen evner, og ønsker, å ta den i bruk.
Illustrasjon

IKT-bidraget fra velferdsteknologi sikrer fremtidens omsorg

  • I en spørreundersøkelse fra Lister-kommunene på Sørlandet svarte 97 prosent at de ønsker å bo hjemme så lenge som mulig med tilrettelagt bruk av tekniske hjelpemidler.
  • I en nasjonal undersøkelse som TNS gallup utførte for Telenor Norge nylig svarte nesten 9 av 10 at de tror på forbedringer i eldreomsorgen ved bruk av velferdsteknologi.
  • Våre funn i analysen viser at potensialet for innsparing over tid ved at færre bor på sykehjem og flere bor hjemme er i intervallet 20.000 til 65.000 årsverk i 2040.
  • Med en moderat effekt av velferdsteknologi kan andelen som bor på sykehjem reduseres fra 27 til 22 prosent i 2040. Dermed er innsparingen ca 23 mrd. kroner i årlige kostnader relativt til dagens organisering.
  • Dette innebærer at hele 19.000 flere eldre bor hjemme med hjelp av bedre teknologi og tilsvarende færre er på sykehjem.
Det er derfor slik at teknologi blir en viktig del av løsningen tilknyttet mangel på arbeidskraft. Med en moderat effekt fra velferdsteknologivil man ha behov for 20-35 000 færre årsverk til sektoren i 2040 relativt til dagens organisering. Med høy effekt av velferdsteknologi kan man dekke store deler av arbeidskraftsgapet, og trenger 45-65 000 færre årsverk til sektoren i 2040. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at roboter eller ny teknologi skal ta over jobbene til helsepersonell. Mangelen på ansatte i fremtiden blir uansett stor og teknologien skal supplere, og ikke erstatte de varme hendene innen pleie- og omsorg. 
Våre beregninger viser hvor viktig digitale løsninger kan bli for bedre og mer effektive tjenester i fremtidens omsorg. Det positiveIKT-bidraget fra velferdsteknologi til offentlig sektor vil på sikt gi en stor fornyelse for helse-Norge.