Teknologien endrer samfunnet – bør det glede eller bekymre?

Teknologien endrer samfunnet – bør det glede eller bekymre?

Hvordan ser teknologiekspertene i landets to viktigste tankesmier på teknologi og digitaliseringens effekt på hvilket samfunn vi får? Er de pessimister eller optimister?

aasland-stn-18-750x400 Sigrun Gjerløw Aasland, Fagsjef i tankesmien Agenda

På hvilken måte forventer du digitaliseringen kan påvirke forholdet mellom offentlig og privat sektor?
Ny teknologi trenger ny politikk. Myndighetene må legge til rette for at teknologien kan skape verdier og muligheter, må selv ta i bruk teknologi i forvaltningen, og må gjøre mer for å sikre at gevinstene av ny teknologi fordeles. Vi trenger ny skattepolitikk, ny konkurransepolitikk, ny regulering og enda bedre omfordeling som følge av endringer teknologien bringer med seg.

Tror dere økt automatisering gjennom robotisering, AI og digitale løsninger vil påvirke arbeidsmarkedet i Norge positivt eller negativt?

I stor grad positivt. Det norske arbeidsmarkedet er eksepsjonelt godt rustet for digitalisering, derfor er vi mye mer digitale enn de fleste andre land allerede. Den norske arbeidslivsmodellen med relativt høye lønninger nederst på lønnsstigen gjør at arbeidsgiver alltid har tatt i bruk all teknologi som tenkes kan, og en godt utdannet befolkning har evnet å ta teknologien i bruk på arbeidsplassen. Vi ser også at et organisert arbeidsliv er med på å gjøre store og vanskelige omstillingsprosesser mulig. Bekymringen er at mange oppgaver endrer seg raskere nå enn før og vi risikerer å presse ut dem som ikke har nødvendig kompetanse. Det blir dyrt for alle.

Er du bekymret for hvordan et digitalt næringslivs dynamikk driver ulikhet i samfunnet? Hva kan forventes, og er det positive eller negative trender som vil dominere?

Ja. I boka Capitalism without capital av Jonathan Haskel og Stian Westlake, viser de at ikke bare teknologi, men også andre immaterielle faktorer, bidrar til å konsentrere investeringer og avkastning i noen få store virksomheter. Vinneren tar alt, i mye større grad enn før. Teknologisk endring kan øke ulikhetene på flere forskjellige måter: Den ene er gjennom konsentrasjon av markedsandeler. Den andre er gjennom svekket skatteinngang fra nye typer virksomheter som vårt internasjonale skattesystem ikke er rigget for. Det tredje er gjennom risiko for at vi støter noen ut av et arbeidsmarked der krav til kompetanse endrer seg raskt.

Enkelte store globale selskaper sitter etter hvert med enorm makt. Hva, om noe, bør bekymre politikken her?

Det er en viktig bekymring, og selv representanter for teknologinæringen selv tar nå til orde for at myndighetene bør splitte opp de store gigantene som sitter på et tilnærmet monopolposisjon. Vi bør også vurdere bedre regulering av for eksempel åpenhet om algoritmer.

Hvordan opplever du bevisstheten i det politiske miljøet om sammenhengene mellom ny teknologi, effekt på samfunnet og deres rolle i å forme dette?

Jeg synes politikken over lengre tid har vært for passiv. Det er ikke så rart kanskje. De siste tiårene har vi – av mange gode grunner – vært mest opptatt av å deregulere. Nå må vi regulere, og det i en global økonomi der de som skal lage regler og institusjoner, ikke selv fullt ut forstår teknologien de skal regulere. Men i stort mener jeg teknologisk endring gjør at vi i årene som kommer må regulere og styre mer igjen. Jeg tror det er en gryende bevissthet om dette, men politikken ligger nok litt etter.

bakkelund-stn-18-750x400 Anne Siri Koksrud Bekkelund, Politisk økonom i tankesmien Civita

På hvilken måte forventer du digitaliseringen kan påvirke forholdet mellom offentlig og privat sektor?

Faren er at privat sektor effektiviserer, mens offentlig sektor ikke gjør det i samme grad. Ettersom vi vil trenge stadig mer eldreomsorg, helsehjelp og utdanning, for å nevne noe, kan det føre til at vi får en stadig større og dyrere offentlig sektor. I kombinasjon med den demografiske utviklingen hvor vi blir stadig færre yrkesaktive per pensjonist, kan det blir vanskelig å finansiere velferdsstaten.

Tror dere økt automatisering gjennom robotisering, AI og digitale løsninger vil påvirke arbeidsmarkedet i Norge positivt eller negativt?

Jeg tror arbeidsmarkedet vil tilpasse seg, slik det har gjort gjennom mange store teknologiske skifter tidligere. Men det vil ikke skje av seg selv, det vil ikke skje over natten, og det vil ikke være like enkelt for alle grupper. Tidligere revolusjoner i landbruk og industri har gjort det nødvendig med store endringer i utdanningssystemet og vårt sosiale sikkerhetsnett. Det kan bli tilfellet også denne gangen.

Er du bekymret for hvordan et digitalt næringslivs dynamikk driver ulikhet i samfunnet? Hva kan forventes, og er det positive eller negative trender som vil dominere?

Jeg er middels bekymret. Særlig vinneren tar alt-fenomenet kan true en velfungerende markedsøkonomi. Vi må være villige til å tilpasse reguleringen av markedet og konkurransen til virkeligheten vi opplever. Men, digitalisering gir samtidig gode muligheter for å bekjempe noen av ulikhetens utfordringer. For eksempel vil god utdanning kunne bli rimeligere, og enorme mengder fagkunnskap er lett tilgjengelig på nettet.

Enkelte store globale selskaper sitter etter hvert med enorm makt. Hva, om noe, bør bekymre politikken her?

For at markedsøkonomien skal fungere, må det være mulig å konkurrere på rimelig like vilkår. Vi trenger et internasjonalt samarbeid om skattlegging av de hypermobile, globale selskapene. Samtidig må vi sørge for å gjøre det enkelt og attraktivt å starte, drive og finansiere næringsvirksomhet. Det er i det private næringslivet de nye jobbene vil og må finnes. Heldigvis har Norge gode forutsetninger for å konkurrere globalt.

Hvordan opplever du bevisstheten i det politiske miljøet om sammenhengene mellom ny teknologi, effekt på samfunnet og deres rolle i å forme dette?

Bevisstheten virker å være tiltagende. Om ikke annet er det stor oppmerksomhet om slike spørsmål. Flere partier har satt ned utvalg som skal utrede både hva som er utfordringene, og hva som eventuelt er svarene.