Hvordan hjelpe samfunnet med stordata?

stordata

I Telenor sitt nettverk genereres det mye data om mobiltelefonene som er koblet opp til våre basestasjoner. Disse stordataene samles for at man skal kunne levere en mobiltjeneste med god kvalitet. Telenor Research har sett på hvordan man kan bruke disse dataene på en måte som kan komme samfunnet til gode.

Et av de mest spennende anvendelsesområdene er analyse av bevegelsesmønstre. Som mobiloperatør ser vi hvilken basestasjon mobilen er koblet opp mot. Når mobilen så kobler seg opp til en ny basestasjon vet man at det har skjedd en forflytning mellom områdene som dekkes av disse to basestasjonene. Ved å telle totalt antall forflytninger, så kan man estimere hvordan folkemengder beveger seg i geografien.

Det har vist seg at disse bevegelsesmønstrene har stor anvendelsesverdi innenfor mange områder.

Offentlig statistikk og turisme

Folketellinger er tradisjonelt noe som utføres av nasjonale statistiske sentralbyråer. Datainnsamling på gamlemåten tar lang tid og er dyrt. Telenor Research har utført en test der man ville se om analyse av stordata kan reproduserer offentlig statistikk.

Den første testen ble gjort på offentlig statistikk som kartlegger pendling på kommune-nivå. Analysene av mobildata korrelerer godt med tallene fra SSB.

Eurostat – EUs statistiske sentralbyrå – hadde nylig en workshop om stordata og offentlig statistikk. Telenor var invitert for å snakke om sine erfaringer med mobildata og bevegelsesmønstre. Stordata kan blant annet brukes til analyse av hvordan turister oppfører seg. Når utenlandske mobilbrukere kommer til Norge, så vil de ofte roame i Telenor sitt nett. Gjennom informasjonen som da deles med Telenor, kan man finne ut hvilket land turistene kommer fra. Telenor Research jobber sammen med reiselivsforskere fra Transportøkonomisk Institutt for å finne ut hvordan stordataanalyser kan forbedre innsikt om norsk reiseliv. Turistnæringen i Norge omsetter for om lag 100 milliarder kroner årlig, og sysselsetter omtrent 7 % av Norges befolkning. Men dessverre så har lite datagrunnlag stått i veien for å gjennomføre gode analyser for å forstå hvordan turistene oppfører seg og reiser i Norge, når de er kommer. Å samle inn data via spørreskjema er både dyrt og tar lang tid. Stordata derimot, kan gi øyeblikksinformasjon om utlendinger i Norge på en anonym og aggregert måte. For eksempel kan man måle effekten av tiltak der man promoterer Norge i utlandet; for eksempel, hvor mange flere kinesiske turister kommer til Norge etter en kampanje i Kina? På kartet ser man et eksempel der man har analysert hvem som har besøkt Geiranger sommeren 2016.

kart-600x400
Stordata fra Telenor forteller oss hvor turistene som besøker Norge kommer fra. Kartet her viser besøkende i Geiranger sommeren 2016. Jo høyere fargeintensitet, jo flere turister.

Vei og offentlig transport

Vi ønsker alle en bedre og mer miljøvennlig trafikkavvikling rundt de store byene i Norge. I et annet forskningsprosjekt med Transportøkonomisk Institutt ser Telenor på hvordan mobilitetsanalyser kan brukes til å øke forståelsen av trafikkflyt i de store byene i Norge. I Figur 4 visualiserer man mønsteret som oppstår av mobiltelefoner i Oslo-området som beveger seg mellom Telenors basestasjoner. Vi kan tydelig se markeringen av de største veiene, og det er her det er mest folk i bevegelse. Ideen er å benytte seg av stordata til å estimere kjøremønster. Dette kan igjen gi nyttig innsikt når man gjør endringer i veiinfrastrukturen. Hva skjer for eksempel når man stenger en tunell i Oslo-området?

Man ønsker å besvare spørsmålet om hvilke alternative ruter som blir brukt og hvor mye gjennomsnittlig reisetid øker for trafikantene. Det er ikke lett å forutsi hvordan trafikken påvirkes ved endringer i veiinfrastrukturen, men vi tester nå om stordata fra Telenor kan gjøre oppgaven med å modellere trafikkmønstrene lettere.

Stordata-ill-600x400
Figur 4

Helse og smittevern

Noen smittsomme sykdommer spres mellom mennesker, og syke mennesker vil da kunne bære smitte fra sted til sted. For bedre å forstå hvordan en sykdom, som for eksempel influensa, vil utvikle seg i en befolkning, kan man bruke informasjon om befolkningens bevegelsesmønstre til å forbedre anslagene på når og hvor det er sannsynlig at man får sykdomsutbrudd. Sammen med Harvard School of Public Health har Telenor Research tidligere demonstrert hvordan bevegelsesmønstre fra Telenors stordata i Pakistan gjør det mulig å forutsi hvordan dengue-virus spres i Pakistan.

I Norge jobber vi sammen med Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo for å se om vi kan lage bedre influensespredningsmodeller som baserer seg på stordata fra Telenor. Dette kan gi oss nyttig informasjon om hvordan epidemier spres i Norge, og vil potensielt kunne si noe om hvilke tiltak som kan iverksettes for å bremse opp en epidemi under utvikling.