Digitaliseringslokomotivet

sigve brekke

2016 ble året da vi alle snakket om digitalisering, delingsøkonomi og entreprenørskap. Ikke minst diskuterte vi utfordringer for Norge i en fremtid der oljesektoren leverer lavere vekst.
Intervju med Sigve Brekke, konsernsjef Telenor ASA.

At informasjon og kommunikasjon blir digital er egentlig ikke noe nytt. Hva er det som gjør digitalisering så aktuelt akkurat nå?
– Lenge handlet digitalisering langt på vei om modernisering og effektivisering av IT-funksjoner. Hos oss i Telenor dreide det seg eksempelvis om å gjøre telefonisystemene heldigitale fra omtrent midt på 1990-tallet. Så dette ikke er nytt. Men vi kommuniserer nå langt mer enn før, og dette skjer gjennom ulike digitale og særlig internettbaserte tjenester. Forbruket skjer i data ikke lenger i tellerskritt, og tiden vi bruker med smarttelefonene våre har eksplodert de siste årene.

– Vi løser stadig flere oppgaver i dagliglivet gjennom et digitalt grensesnitt. Dette digitale skiftet utfordrer nå en rekke etablerte bransjer – også blant aktører som ikke har sett på seg selv som teknologiselskaper. Digitaliseringen handler derfor ikke bare om IKT. Det handler om nye forretningsmodeller, nye driftsmodeller, nye kompetansebehov og kulturendring. I 2016 har vi dessuten sett at prosessene går langt fortere enn vi har vært vant til i tidligere teknologiskift.

– John Chambers, styrelederen i Cisco og mangeårig toppsjef i det samme selskapet har snakket slik om å drive forretning i en digital fremtid til ledere for store selskaper 2016 ble året da vi alle snakket om digitalisering, delingsøkonomi og entreprenørskap. Ikke minst diskuterte vi utfordringer for Norge i en fremtid der oljesektoren leverer lavere vekst. fra hele verden: 40 prosent av dagens virksomheter vil ikke eksistere om ti år. 70 prosent av dere vil forsøke å digitalisere, men bare 30 prosent vil lykkes.

– Undersøkelser gjort blant norske toppledere viser at til tross for at vi snakker mye om digitalisering og omstilling, er det få som har et klart bilde av hvordan deres egen forretning må endres for å bli en «digital, techie versjon av seg selv», slik Chambers etterspør.

Et digitalt skifte er på gang, og store utfordringer fremover. Har lille Norge mulighet til å lykkes her?
– Det korte svaret er, ja. Jeg er opptatt av at vi snakker mer om mulighetene enn truslene. Digitaliseringen kan ikke stoppes, den må håndteres. De store amerikanske og kinesiske teknologiselskapene har tusenvis av forskere i sving for å utvikle kompetansen og løsningene for eksempel innen bruken av kunstig intelligens, virtuell virkelighet og annet.

– I Telenor skal vi nyttiggjøre oss de beste løsningene fra hele verden. Det gjør vi gjennom partnerskap og samarbeid, samtidig som vi utvikler egen spisskompetanse innen nisjer og fagfelt hvor vi allerede ligger langt fremme. Eksempler på slike områder er energi, havbruk og velferdsløsninger.

– I denne sammenhengen er det ikke riktig å si «lille» Norge. Vi ligger langt fremme på å ta i bruk ny teknologi. Vi har høy produktivitet og en høyt utdannet befolkning. Innen våre spesialfelt er vi i verdensklasse. Dermed har vi definitivt potensial i å lykkes med digitaliseringen av disse. Samtidig har jeg tror tro på knoppskytingen vi ser i etablerte bedrifter og i gründermiljøene. Her tenkes det globalt og digitalt fra dag én, og man drar nytte av erfaringer fra verdens fremste innovasjonssentra. Dette må vi i Telenor og andre norske bedrifter fortsette med. Det ligger dessuten enorme muligheter i å videreutvikle noe vi har tradisjon for i Norge: Vi trekker sammen og samarbeider på tvers av næringer, selskaper og sektorer. Denne fellesskapstenkningen har verdi også for den digitale agendaen.

Hva må vi gjøre mer av i Norge for å lykkes?
– Jeg har nevnt samarbeid som en viktig faktor. Samarbeid handler blant annet om tillit. Det å tørre og dele hemmeligheter med hverandre, slik at vi kan finne enda bedre løsninger sammen. Toppindustrisenteret kan bli en slik arena. Telenor deltar i dette initiativet sammen med landets største selskaper Initiativet støttes også av regjeringen. Toppindustrisenteret er i ferd med å utvikle løsninger som kan koble sammen etablerte selskaper sammen med oppstartsselskaper og det offentlige. Dette gjør man nettopp for å stimulere til mer samarbeid, mer åpenhet og mer dugnad.

– Samtidig må vi sikre at vi har kompetanse og ideer til å ta i bruk den nye teknologien. Derfor investerer Telenor 50 millioner kroner over fem år i å bygge opp en superlab på NTNU for å forske på kunstig intelligens. Vi bygger også nettverkskapasitet for tingenes internett (IoT) i flere norske byer. Gründere og forskere få gratis tilgang til å teste nye løsninger over disse IoT-nettverkene. Dette er våre bidrag. Flere andre store norske bedriftene har viktige initiativ på gang i samme retning.

– Jeg er imponert og oppmuntret av entusiasmen og engasjementet i det norske gründermiljøet. 2016 var året da det ble kult å være gründer. Det er viktig. Vi er et land med stor grad av tillit, et robust sikkerhetsnett og mye tilrettelegging for innovasjon. Like fullt er det først når våre skarpeste hoder tør å gå ut av komfortsonen at vi kan få til virkelig store ting. Denne modige trenden må vi fortsette å oppmuntre.

Det har vært et tøft år for telekombransjen. Veksten flater ut. Kundene forholder seg mer og mer til digitale tjenester, og mindre til operatørene. Hvordan møter Telenor disse utfordringene?
– Telekommunikasjon har blitt den viktigste infrastrukturen i samfunnet. I ethvert moderne samfunn forventer vi nå å være tilkoblet til enhver tid. Stadig bedre teknologi har gjort det mulig å levere større kapasitet, bedre dekning og opplevelser til en pris som gjør teknologien tilgjengelig for de mange. Dette har vært en sentral drivkraft for Telenor de siste 20 årene; å bygge ut mobilnettverk som omfatter flest mulig, og drifte disse på en effektiv måte. Innen få år vil 80 prosent av verdens voksne befolkning ha en smarttelefon i lomma. Det skaper fantastiske muligheter for å utvikle digitale tjenester som gjør livene våre enklere, bedre eller mer ressurseffektive.

– Mobiloperatørene har spilt en nøkkelrolle i å skape dette tilkoblede samfunnet, men nå må vi endre oss igjen. Dette har vi holdt på med i årevis i Telenor. Hjemme i Norge over mer enn 160 år. Som jeg sa innledningsvis, endringene denne gangen går bredere, dypere og raskere enn før. Også vi må gjøre vanskelige valg og prioriteringer fremover. Men visjonen og drivkraften vår ligger fast: Å bidra positivt til samfunnene vi betjener.

– Telenor skal fortsette å være et lokomotiv for teknologiutviklingen og digitalisering av Norge Det fordrer at vi makter å digitalisere oss selv. Den prosessen er vi midt oppe i. Vi skal spille på våre styrker. Vi har et stort geografisk nedslagsfelt, fra vekstmarkeder i Asia til avanserte digitale samfunn i Norge. Vi har mer enn 210 millioner kunder i svært attraktive markeder, og vi har en sterk kultur for inkludering, åpenhet og ansvarlighet i hele virksomheten vår.