Blir det plass til alle i fremtidens arbeidsliv?

Blir det plass til alle i fremtidens arbeidsliv?

Pessimistene står mot optimistene: Gir automatisering og digitalisering bare tap av jobber, eller nye muligheter for flere? La oss ikke sitte rolig og vente på fasiten. Norge må selv gjøre de riktige valgene for å sikre at det blir mange nok jobber fremover.

Ved inngangen til 2018 var næringslivsledere og andre samfunnstopper samlet på NHOs årskonferanse. Temaet var verdien av arbeid, og stemningen var lett og god. Da helte den kjente svenske samfunnsøkonomen Stefan Fölster isvann i blodet på publikum, basert på en ny rapport han har skrevet for NHO : - Her oppstår det et gap, sa professoren.

Fölster viste til beregninger som viser at Norge sliter med å erstatte jobbene som forsvinner med like mange nye jobber.

Nye jobber kommer, flere forsvinner


Hvert år forsvinner rundt 40.000 jobber på grunn av automatisering og digitalisering i Norge, viser rapporten Fölster utarbeidet for NHO. Over en tjueårsperiode automatiseres om lag en tredjedel av alle jobbene i det norske arbeidsmarkedet. Samtidig skaper teknologiutviklingen også nye jobber. Både direkte teknologijobber, men også jobber som dekker behov og får teknologien til å fungere bedre, som rådgivningstjenester, juridiske tjenester og jobber innenfor vedlikehold og drift av teknologi. Flere jobber skapes også som en følge av velstandsøkning. Dette er arbeidsintensive jobber, særlig innenfor tjenesteyting som turisme, sikkerhet, personlig service og helse. Samlet sett er det likevel ikke nok, skal vi tro Fölster. Befolkningsveksten i Norge vil være høyere enn veksten i antall jobber, og fallet i sysselsettingen vi har sett de siste årene, kan komme til å fortsette. - Om da ikke Norge gir seg selv et lite dytt, sa Fölster. Og det er nettopp det vi bør gjøre.

Et lite dytt


Norge bør se til andre land som har lyktes med å øke sysselsettingen i nyere tid. Selv vi, med et selvbilde som verdensmestre i høy sysselsetting, har noe å lære av andre land.

  • I Sverige er det skapt omlag tre ganger så mange nye jobber som følge av digitalisering som i Norge. Nabolandet vårt er nummer én i Europa når det gjelder andel kunnskapsintensive jobber, mens Norge er på sjuende plass. Trolig henger dette sammen med at Norge har en lavere andel studenter som tar avanserte teknologiutdanninger. Vi ligger på 15 prosent, mens snittet for Europa ligger på over 25 prosent. Det bør vi ikke slå oss til ro med.
  • I Tyskland gjennomførte sosialdemokratene store reformer i arbeidsmarkedet på starten av 2000-tallet som økte incentivene til å jobbe for hver enkelt. Resultatet har vært flere i jobb og vekst i økonomien. Her hjemme har regjeringen nylig oppnevnt et ekspertutvalg, Sysselsettingsutvalget, som skal foreslå tiltak som kan bidra til at flere kommer i jobb. De har en viktig jobb. En særlig viktig utfordring blir å ta tak i den store veksten i helserelaterte ytelser som vi har sett de siste årene. Både trygde- og skattesystemet må bygge bedre opp under deltakelse i arbeidslivet.


Forventet_Utvikling_stn-18-750x400

Hvilke valg gjør vi?


- Historien forteller oss at teknologiskifter ikke er bølger som løfter alle båter samtidig, minte Fölster om på NHOs årskonferanse. Noen land lykkes bedre enn andre. Og om et land lykkes godt eller dårlig med å skape nye jobber i møte med digitaliseringen, avhenger av valgene vi gjør. Norge har et godt utgangspunkt. Vår velferd er bygget på en kompetent arbeidsstyrke som har klart å utnytte landets mange naturressurser og hittil skapt store verdier. For å sikre at arbeidsplasser fremdeles er grunnlaget for verdiskaping og velferd, må Norge satse på kompetanse, og sørge for at så mange som mulig kan arbeide helt eller delvis. Nå trenger vi debatter som handler om de vanskelige spørsmålene og som gir oss andre løsninger enn vi har klart til nå. Og vi trenger modige politikere som samarbeider på tvers av partilinjene.

frykter-k-i-stn-18-750x400