Gode muligheter i store datasentre

datasentre

Det er ventet at behovet for datalagringskapasitet vil eksplodere i årene som kommer. Innen 2020 er det anslått at det skal etableres 60 datasentre i Europa. Skal Norge ta del i denne utviklingen må vi samarbeide for å få på plass et fyrtårn av et datasenter som kan vise veien for de andre, mener Statkraft og Telenor.

I Norge finnes det en rekke små og mellomstore datasentre, men ingen av de helt store. Det kan være forklaringen på at it-gigantene ser til nabolandene våre når de skal etablere datasentre. Luleå i Sverige huser Facebook, Finland har Google, og Apple har sitt i Viborg i Danmark. I 2011 hadde Facebook to datasentre i USA. Nå, fem år senere, har de fem bare i Europa.

Kraft og fiber

Et datasenter som er konkurransedyktig på den globale arenaen trenger mye kraft (25-100 MW) og tilgang på mørk fiber. Derfor har de to ledende selskapene innen kraft og telekom i Norge sett på hvilke muligheter som finnes for å få et slagkraftig datasenter til å etablere seg i nettopp Norge. Om først et slikt senter etablerer seg, så vil det erfaringsmessig komme flere nyetableringer og andre indirekte ringvirkninger i kjølvannet av dette.

De nevnte internettgigantenes behov er en faktor som gjør dette aktuelt, og Norge har forutsetningene for å fange deres oppmerksomhet.
– Dersom vi lykkes i å etablere en internasjonal datasenterindustri i Norge, vil det også gi den positive effekten at vi sikrer håndteringen av den innenlandske veksten i datamengder og kan sørge for digitaliseringen av det norske samfunnet. Statkraft og Telenor mener det er mange forutsetninger som ligger til rette for at det er smart å etablere et stort datasenter her i landet, sier Atle Haga, prosjektleder for datasentre i Statkraft og Asle Svanøe, leder for grossistenheten i Telenor Norge.

Motor for grønt skifte

Først og fremst kan et datasenter være motor for det grønne skiftet og digitaliseringen av Norge. Det vil også gi verdifulle arbeidsplasser. Sist, men ikke minst fremheves fordelen av å bruke kraften i Norge fremfor å eksportere den til nabolandenes datasentre.
– Vi har god tilgang på miljøvennlig kraft, og kan levere dette til svært konkurransedyktige priser, sier Haga. Han fremhever også at det generelt er mer fornuftig å kunne flytte bits og bytes fra ett datasenter til et annet, enn å overføre strøm den samme distansen.
– Overføring av strøm gir effekttap, som blir større jo lengre avstandene er, fortsetter Haga.
– Telenor har kapasitet og evne til å fibre opp et slikt datasenter, understreker Svanøe.

En rekke forutsetninger og rammebetingelser må være til stede for realisere et datasenter.

Lokalisering og tilgang på areal

De multinasjonale gigantene stiller ofte krav om at et datasenter må ligge maks en times kjøretur fra en større flyplass, de må ha tilgang på attraktiv arbeidskraft, og tomtearealet bør være flatt og mellom 200 og 2000 mål.
Statkraft har sett på mulige områder, og konkludert med at når disse forutsetningene skal oppfylles, og det ikke er ønskelig å bruke dyrka mark, er tilgjengelige arealer begrenset i Norge. Vi jobber likevel med konkrete, spennende muligheter, sier Atle Haga.

Kan stoppes av norsk skatt

De skattemessige sidene ved å tilby datasenter for verdens ledende it-selskaper kan også være en utfordring. Eiendomsskatt er en lovbestemt mulighet som tillater kommuner å kreve skatt av både bygningsmassen og produksjonsmidlene til en virksomhet. Om innholdet av et datasenter skulle beskattes slik, blir norske skattesatser lite attraktive for utenlandske selskaper.
– Myndighetene har vist at de er konstruktive ved å redusere el-avgiften for store datasenter. Det er ett viktig skritt på veien, sier Haga.

Statkraft og Telenors beskjed til myndighetene knyttet til etablering av et stort datasenter i Norge er følgende:
Et datasenter vil sette Norge på verdenskartet i denne nye og raskt voksende digitale industrien. Tilstedeværelsen av multinasjonale selskaper betyr større nærhet til IKT-industrien, samt betydelige positive effekter lokalt. Det vil også være viktig for å bygge videre på den høyteknologiske kompetansen vi allerede har i landet. Og Norge får brukt sin miljøvennlige kraft til verdiskaping innenfor landets grenser.