Kommer robotene virkelig og tar oss?

Tryggi

Vi aner ikke. Studier og analyser spriker i alle retninger, og uenighetene handler om hvor, hvor mye, når og hvem som utfordres.

Det er i det minste svaret MIT Technology Review landet på, etter et forsøk på å gå gjennom alle studier og analyser de kunne finne på temaet. Tross ulikhet i metodikk og perspektiv, var de likevel klare: Resultatene spriker i alle retninger.

Samtidig er alle enige om at digitalisering, automatisering og kunstig intelligens har noe å si. Vi ser allerede at mange jobber kan erstattes, og at nye forretningsideer – ikke minst plattformøkonomien – utfordrer etablerte næringer og arbeidslivets strukturer. Uenighetene handler om hvor, hvor mye, når og hvem som utfordres.

De mest siterte studiene som MIT Technology Review trekker frem viser bl.a.:

  • 47 pst. av amerikanske jobber kan automatiseres de neste tiårene (Oxford )
  • 9 pst. av jobbene i de 21 OECD-landene kan automatiseres, om man ser på oppgaver i arbeidet (OECD )
  • 400 til 800 millioner jobber kan automatiseres globalt innen 2030 (McKinsey )


Samtidig må man også se på hvor mye som potensielt vil skapes av nye arbeidsplasser. For er det noe historien har lært oss, er det at nye arbeidsplasser, forretningsmuligheter og tekniske innovasjoner dukker opp på områder vi aldri kunne spådd i forkant. En analytisk tilnærming er bl.a. å ekstrapolere fra tidligere ny vekst – selv om vi ikke vet om sammenligningen er gyldig.

Dilemmaet er imidlertid dette: Vi vet en del om hvilke jobber som forsvinner, men vi vet ikke så mye om hvilke nye som vil skapes – fordi de nettopp er helt nye. Vi vet heller ikke om jobbene som skapes, vil komme der andre jobber forsvinner, eller om de kan sysselsette dem som har mistet jobben.

Det verste vi kan gjøre er å ta usikkerheten som tegn på at intet trenger gjøres.