Telenor Status Teknologi-Norge Berit Svendsen introduserer Status Teknologi-Norge

Berit Svendsen: Spydspiss for digitalisering

− Fra studietiden ved NTH (nå NTNU) i Trondheim husker jeg hvordan man på kort tid bygget opp eget studietilbud for dem som skulle skape petroleumsnasjonen Norge. Dette lyktes vi med. De flinkeste valgte olja.
Berit Svendsen

Administrerende direktør i Telenor Norge, Berit Svendsen.

Nå må vi ta for oss hvordan teknologinasjonen Norge kan bli en spydspiss for digitalisering. I Norge råder vi ikke bare over enorme naturresurser, men også kompetanse til å utvinne ressursene. Erfaringen fra oppstarten på vår egen oljealder må på ny tas i bruk. Denne gangen på informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).
Årets  utgave av Status Teknologi-Norge dreier seg om hvordan investeringer i IKT og bruken av digitale løsninger hjelper nær sagt alle virksomheter til å produsere smartere, i offentlig så vel som privat sektor.
Tilstrekkelig tilgang på kvalifisert arbeidskraft her i landet må forventes å være mangelvare i mange år framover. I takt med aldringen av befolkningen vil dessuten veksten i velferdsoppgavene bli forsterket. Underveis skal vi ikke skusle bort det som virkelig kjennetegner Norge: At velferd og like muligheter gjelder for alle.

Varig vekst av digitalisering

De store mulighetene til å oppnå enda mer gjennom å arbeide smartere er årsaken til at vi tar opp digitalisering i denne statusoppdateringen for teknologinasjonen Norge. I årets utgave kan du lese utdrag fra to større utredningsarbeider, én om vekstbidraget fra IKT i privat og offentlig sektor, og én om forbrukernes syn på personvern i internettets tidsalder. Begge bør skape debatt. Dette er første gangen man får publisert en egen utredning om digitaliseringens bidrag til produktivitetsutviklingen i Norge.

Våre europeiske naboland har i en årrekke fulgt med på vekstvirkningene av digitalisering gjennom offisiell statistikk. Her i landet gjøres dette så langt ikke. Det bør endres. Vi trenger et skikkelig kunnskapsgrunnlag for å innrette ressursbruken og rammebetingelsene best mulig, slik at norsk økonomi ikke mister den høye og stadig økende verdien på arbeidstimene våre. Svikter dette, svekkes også evnen til å levere trygghet for velferden.

Produktivitetsutredningen vi presenterer i årets Status Teknologi-Norge viser særlig to forhold jeg vil løfte fram: Den digitale innovasjonen viser trippel gevinst for sluttbrukerne ved at de sammen med nye goder gjerne får høyere kvalitet hver gang produktet eller tjenesten utvikles, og dette skjer attpåtil til en lavere pris.

Vi kjenner det godt fra Telenor. De siste årene har vi levert  4G-nett som gir fart og kapasitet kundene aldri tidligere har opplevd over mobilnett. Mulighetene med høykapasitets tilknytning til internett nærmest over alt og alltid er uendelige. Bruken målt i årlig datatrafikk hos våre kunder i Norge er da også nær doblet. Alt dette har man fått for knapt 10 prosent høyere pris siste år. Ser man til fastnett er prisene nær uforandret. Ytelsene er samtidig mange ganger bedre enn før. Dette er bare begynnelsen. Vår infrastruktur og teknologi, og all verdens tjenester over internett er i rivende utvikling.

Dele kunnskapen – Inkludere alle

Befolkning og bedrifter her i landet er storbrukere av digitale nett og tjenester. Nesten alle er med. Vi ser det som viktig oppgave å bidra til at også de som ufrivillig står utenfor den digitale deltakelsen kommer med.
Derfor har vi utviklet programmet Internett for alle, med  kurstilbud over hele landet og veiledningsressurser tilgjengelig på nett. Innen utgangen av 2017 skal en halv million nordmenn ha fått et tilbud som trener dem på å bli digitalt inkluderte. Dette engasjementet gjør det også naturlig for oss å delta i Kommunal- og moderniseringsdepartementets program Digidel 2017. Dette er programmet for økt digital deltakelse i befolkningen. Sammen kan vi få opp den digitale kompetansen i hele folket.
Digital deltakelse skal også være mobbefri. Gjennom Bruk Hue bidrar vi siden flere år tilbake med holdningsskapende arbeid mot digital mobbing. Målgruppen er både skolebarn og foreldre. Dessverre er det i dag hele 65.000 barn og unge i Norge, som opplever digital mobbing. Derfor fortsetter, forsterker og fornyer vi dette arbeidet.

Nett, tjenester og beredskap til å stole på

Telenor eier og forvalter kritisk infrastruktur og står i en særstilling i det norske markedet, med over 3,2 millioner mobilkunder og nær halvparten av landets husstander som fastnettkunder. Foruten ansvaret vi bærer, gir alt vi forvalter også fenomenale muligheter. Hele 80 prosent av all internettrafikk i Norge går gjennom Telenors nett.
Persondata er som penger i den verdensomspennende digitale økonomien. De er den digitale verdikilden. Slike verdier må beskyttes. Samtidig er dette død kapital dersom de ikke benyttes. Derfor introduserte vi nye retningslinjer for personvern som gjelder globalt, for alle Telenors virksomheter.
Løftene vi gir alle våre kunder er klare: Vi skal være åpne om hvordan vi samler inn og bruker informasjon om deg som kunde. Vi forplikter oss til å bruke din personlige informasjon til å gi deg bedre tjenester. Dine persondata skal alltid være trygge hos oss. Selv når myndig- hetene har rett til innsyn, lover vi å være åpne om omfanget av slike innsynsforespørsler. Slik kan vi bidra til offentlig kunnskap om myndigheters overvåkning.

Samfunnskritisk digital infrastruktur

Stilt overfor stadig mer avanserte trusselaktører investerer vi i beredskap og styrker sikkerheten i samfunnskritisk digital infrastruktur. Vi investerer over 4 milliarder årlig i infrastruktur, og forsterker og forbedrer kontinuerlig våre nettverk for å sikre redundans, reservestrøm, og redusere risiko for utfall. Vi vil fortsette å styrke vår cybersikkerhet både med kompetansebygging, styrket analysekapasitet og investeringer i infrastruktur.
I Norge har vi behov for å styrke nasjonal deling av informasjon  om cyberhendelser, informasjonsutveksling i sanntid, samt samarbeid mellom myndigheter og fagmiljøer om utviklingen i trusselbildet.

Samspill med myndighetene

Det vi forvalter gjør at vi har stort ansvar. Vi som bygger og forvalter telenett oppnår aldri målet om å få alt og alle på nett uten samspill med myndighetene. Myndighetsutøvelsen, den må være anført av politiske ledere som vil sikre Norge en plass helt fremst blant verdens mange IKT-nasjoner. Dette krever visjoner og vilje til å prioritere.
Nyheten om at regjeringen har besluttet å tildele 700 MHz-båndet til mobilnett når dagens lisenser løper ut, er en slik klar prioritering. Solid og tidsriktig tilgang på frekvensressurser vil gi mulighet for at Norge kan være i tet også for femte generasjons mobilnett (5G). Det eneste vi kan si for sikkert om 5G er at det vil mangedoble mulighetene for å gå mobil med stadig tyngre produkter og tjenester på alle samfunnsområder. Det vil gi en helt ny dimensjon til tingenes internett og dermed også tilfanget på stordata og nettverksintelligens.

Ingen sky uten ledninger i bakken

Selv om det stadig snakkes mye om alt som kan lagres i skyen, gjelder det å ikke glemme at bak det mobile høykapasitetsnettet ligger det et fastnett. Hva vi greier å føre fram i bakken er derfor avgjørende for hvordan vi takler stadig mer trafikk også i mobilnettet. Fastnettet betyr naturligvis også mye for hva vi kan tilby av kapasitet i aksessleddet for fast bredbånd, inn mot den enkelte bedrift og bolig. 
Fibernettet er den digitale motorveien. Moderniseringen av fastnettet i Norge er framtidas E18-utbygging. Telenor har store forventninger til regjeringens nye digitale agenda for Norge, og ekom-planen. Den bør bli vår bransjes «digitale nasjonale transportplan».
I våre dager er nedleggelse av kobberaksessnettet lite aktuelt. Derimot snakker vi og mange andre over hele Europa om mulighetene modernisering av kobbernettet gir. Med fiberkabler lenger ut i nettet – gjerne omtalt som fiber til nabolaget – kan vi den siste delen av nettet fra nabolagssentraler og inn til den enkelte bolig nå levere høykapasitets internettaksess også over kobber.
Den eneste og klart krevende begrensningen er at teknologien som muliggjør dette ute i sentralene, den kan bare innføres av én aktør alene. Gjør flere dette samtidig vil man støye ned hverandre. Derfor mener vi eieren av nettet bør få ansvaret for introduksjonen av nyeste teknologi, slik at alle kan nyte godt av høykapasiteten.
En avgjørende faktor for raskere og rimeligere framføring av ny infrastruktur, er opprydding i de uakseptabelt store variasjonene som i dag gjelder fra kommune til kommune over hele landet. Regjeringen har nylig mottatt en samordnet veiledning fra Veg-forum for byer og tettsteder (VBT), utarbeidet i samarbeid med bl.a. oss i Telenor. Vår klare anbefaling til samferdselsministeren er at han nå gjør VBT-veilederen til forskrift. Samtidig må regjeringen rydde opp i gebyr- og avgiftsspørsmålet. Også dette bør skje ved klar forskriftsregulering.

De virkelig viktige tjenestene

Det vi bygger av dekning og kapasitet har særlig underholdningsindustrien vært raske til å utnytte. Resultatet er fengende og svært populært, synliggjort ved at hele 60 prosent av trafikken i vårt nett nå er strømming av video. Framover skal vi også bære langt flere helse- og omsorgstjenester, og mye  annet. Nå er tiden kommet for at de virkelig viktige tjenestene i samfunnet digitaliseres. Da må nettet, tjenestene og beredskapen vår være til å stole på. Vi skal vise oss tilliten verdig.