Det er vår tur nå!

ikt norge

Siden 90-tallet har olje- og gass vært den dominerende inntektsskaper for landet. Nå er det vår tur!

«Vår ære og vår makt har hvite seil oss brakt» konstaterte Bjørnstjerne Bjørnson allerede på 1860-tallet. Likevel var landbruket den dominerende næringsaktør helt fram til annen verdenskrig. En fjerdedel av de sysselsatte jobbet der. Tungindustrien dominerte i etterkrigstida. Siden 90-tallet har olje- og gass har vært den dominerende inntektsskaper for landet. Når er det vår tur. Den digitale næringen vokser i seg selv og blir en stadig større del av produksjonsprosessen også i alle andre virksomheter. Den digital næringen er en viktige driver i norsk økonomi.

Det bekrefter den siste strukturstatistikken fra SSB. I 2015 vokste omsetningen i IKT-næringen med nesten 6 prosent, mens i økonomien som helhet vokste BNP med 1,1 prosent. Sysselsettingen vokste med nesten 4 prosent i vår næring, mens den i økonomien som helhet vokste med bare 0,3 prosent. Mens investeringene fra bedriftene i Fastlands-Norge sett under ett falt med 1,6 prosent i fjor, er det mye som tyder på at de økte fra IKT-næringen. For investeringene knyttet til utbygging av fibernett og 4G alene økte med nesten 20 prosent til over 4,7 milliarder.

På Telenors Teknologi-Norge arrangement i fjor la konsulentselskapene Samfunnsøkonomisk Analyse og Ny Analyse fram oppsiktsvekkende tall. De anslo at IKTinvesteringer, direkte og indirekte, økte med hele 47 prosent av produktivitetsveksten i Norge fra 2006. Ingen har bestridt dette fra faglig hold i ettertid.

Norge scorer ikke så verst i internasjonale målinger. I følge World Economic Forum er vi fjerde best i verden på digital modenhet og på EUs indeks er vi nest best i Europa. Samtidig scorer vi en sjette plass i Verdensbankens indeks over land hvor det er enklest å drive næringsvirksomhet.

Det er to grunner til at vi ikke kan slå oss til ro med dette. For det første: Nordmenn vil gjerne beholde verdens høyeste lønnsnivå og velferdsnivå. Da må vi over tid også ha verdens beste produktivitet og næringsvennlighet. Gode rammebetingelser for den digitale næringen er et hovedkriterie for å lykkes med dette. For det andre: Det er egentlig ikke så veldig mye som skal til for at Norge skal rykke opp fra blant de ti beste, til opp på pallen. Vi utnytter ikke de mulighetene vi har.

Smått om senn kommer politikken etter, men vi er fortsatt et langt stykke unna at den digitale næringen får like mye oppmerksomhet som landbruket, skipsfarten og petroleumsindustrien. Den digitale utviklingen tas for gitt og forståelsen for å bygge opp under en norskbasert IKT-næring er svak. Den største satsingen på Næringsdepartementets budsjett er en økning i tilskuddet til norske rederier for at de skal ansette norske sjøfolk. Betaling for å ansette folk! I 2016? Og det til virksomheter som ellers bidrar lite med overskudd og skatt tilbake til det norske samfunnet. Tilskuddet øker med drøyt 200 millioner til 2,1 milliarder kroner. Det skjer uten debatt og med usedvanlig stort flertall i Stortinget.

Norge kan gå fra god til best som digital nasjon. Da må vi få et løft for at næringen skal få kompetente arbeidstakere og kunder. Da må rammevilkårene for å styrke omstilling og ny vekst bedres. Og offentlig sektor må skjerpe seg kraftig i sin bruk og tilbud av digitale tjenester til innbyggerne.

Derfor kan Stortinget begynne med å øke antall nye IKT-studieplasser med 1000 neste høst som starten på en helhetlig plan for å øke den digitale kompetansen. I tillegg til å satse på mer spisskompetanse trenger vi breddekompetanse: Koding inn i grunnskoleopplæringen, bedre tilbud om digital opplæring for arbeidstagere slik at de kan håndtere omstilling og til pensjonister og innvandrere med dårlige forutsetninger til å bli gode brukere.

Derfor ber vi om en mer nøytral næringspolitikk for å skape bedre handlingsrom for de mest lønnsomme og vekstkraftige næringene. Selskapsskatten bør settes videre ned og formueskatt og opsjonsbeskatning justeres slik at oppstartsselskaper kan eies av ansatte og ikke straffes om de får til rask vekst. Statens aktører for næringsutvikling og forskning bør legge til rette for samarbeid mellom akademia og næringslivet og betale for infrastrukturen i slike samarbeidsarenaer, slik blant annet Tyskland og UK gjør for å bidra til raskere digitalisering av industrien.

Derfor må politikerne ta tak i den sektoren de har flest virkemidler for å kunne gjøre noe med: Offentlig sektor. Offentlig sektors utgifter utgjør rundt 45 prosent av norsk økonomi og er en stor potensiell kunde og samarbeidspartner for bedriftene. Da er det synd at offentlig sektor henger etter næringslivet i digitaliseringstempo, særlig i kommunene. Innbyggerne får ikke de digitale tjenestene de fortjener. De ansatte i offentlig sektor får ikke gode nok digitale arbeidsredskap til å kunne jobbe godt og effektivt. Politikerne må styre sterkere for å sikre samordning og raskere implementering av nye løsninger.

Den digitale næringen er i vekst. Vi er klare for å ta Norge videre.

Tallene i avsnittet er fra SSB og Nkom.