Hodejakten

Hodejakten illustrasjonsbilde

Skal vi hevde oss i konkurransen om de beste talentene i verden, må vi ta effektive grep. Raskt, skriver Tobias Bæck, gründer i Bakken & Bæck og styremedlem i MESH Norway.

Da vi fant olje i Nordsjøen, kunne vi som nasjon nesten ingenting om olje. Vår generasjon kan takke visjonære politikere og industriledere som tok de viktige grepene for å bygge en nasjonal oljeindustri. Nå står vi igjen i samme situasjon: Det teknologiske skiftet er en verdifull mulighet for oss som nasjon. Også denne gang er det knapphet på kunnskap for den nye industrien, både i Norge og verden.

For få mennesker

Store teknologiske omveltninger medfører at vi trenger fornyet kompetanse. På samme måte som med PCen og internett i sin tid, vil kunstig intelligens, robotikk, automasjon og et dusin andre eksponentielle teknologier medføre betydelige endringer for oss, for både den enkeltes arbeidsoppgaver, arbeidsmarkedet og samfunnet totalt. Disse endringene kommer svært raskt, raskere enn vi greier å tilpasse utdanningssystemet vårt. Det vil kreve betydelig evne til omstilling og innovativ nyskaping.

En av våre styrker er at vi historisk sett har vært svært omstillingsdyktige. Vår største utfordring er at det rett og slett er for få mennesker her i landet. Vi trenger mange flere kloke hoder enn vi har for å bygge morgendagens kunnskapsbaserte industri, enten man ønsker å jobbe ved et universitet, i et konsern eller starte sin egen virksomhet. Med internasjonal drahjelp innen nye kompetanseområder vil vi som nasjon kunne komme godt ut av dette teknologiskiftet.

Internasjonale talenter tiltrekkes av Norge

Mange av de mest vellykkede kunnskapsbedriftene har erfart dette. I Opera Software kom over halvparten av de ansatte fra over 50 nasjoner og skapte et multikulturelt miljø i Oslo. En generasjon senere har Gelato Group fulgt samme oppskrift. De leter etter folk blant de beste globale selskapene og har posisjonert seg som en av de mest ettertraktede arbeidsplassene ved noen av de fremste universitetene i verden. Via skytjenester leverer de trykkeritjenester til 40 land fra hovedkontoret i Norge.

For fem år siden startet vi Bakken & Bæck, en ung norsk teknologibedrift som har doblet antall ansatte hvert år. Vi har aldri latt geografi være en hindring for å få tak i de folkene vi trenger. Da vi fikk mulighet til å ansette en dyktig teknolog med doktorgrad i kunstig intelligens, etablerte vi en lab i Tyskland hvor han bor med sin familie. På samme måte åpnet vi et studio i Amsterdam da vi fikk anledning til å ansette talentfulle designere der. Nå har vi en AI Research Lab i Tyskland og et kontor i Amsterdam som begge teller 6-7 personer og vokser raskt. For en kunnskapsbedrift som vår, vokser virksomheten der dyktige folk ønsker å være og har mulighet for å jobbe. Vi opplever nå at en økende strøm av internasjonale talenter er tiltrukket av Norge. Vi er kjent for å ha verdens vakreste land, et samfunn basert på tillit og en livskvalitet som er få andre land forunt. Dette er en mulighet vi som nasjon kan utnytte i omstillingsarbeidet vårt. Med kontorer i flere land erfarer vi tydelig hvilken effekt de enkelte lands tiltak har med tanke på å stimulere til nyskaping og innovativ vekst.

Eksemplene Estland og Nederland

Bak viktige nasjonale grep står ofte visjonære politikere med handlekraft og gjennomføringsevne. Etter Estlands frigjøring fra Sovjetunionen, løftet unge, teknologikyndige politikere det lille landet til å bli Europeisk teknologi-leder, og med flest oppstartsselskaper per innbygger. I Bakken & Bæck har vi tydelig sett tilsvarende krafttak i Nederland. Neelie Kroes, ofte kalt internettsarinaen i Europa, var leder for EUs digitale satsing i en årrekke før hun flyttet tilbake til Nederland. Som 73-åring ble hun ambassadør for Startup Delta, en paraplyorganisasjon som representerer hele det nederlandske startup økosystemet. Kroes satte i gang et systematisk arbeid for at Nederland skulle satse på teknologigründere innenfor områder som programvare, romfart, smart energi, finans, helse og delingsøkonomi.

Det har vært mye kritikk av Kroes, men hun har utvilsomt tatt noen effektive grep. Et av hennes store suksessprosjekter var å overbevise nederlandske myndigheter om å investere i skatteinsentiver for internasjonale selskaper, samt Startup Visa – ett års oppholdstillatelse for utenlandske entreprenører som vil etablere og lansere sitt oppstartsselskap.

De siste årene har et økende antall oppstartsselskaper, samt Netflix, Uber, NIKE, Tesla og andre internasjonale konserner, etablert europeiske hovedkontor i Amsterdam. I løpet av få år gikk dermed Nederland fra “ingenting” til førsteplass i European Digital Forums Startup Nation Scoreboard, tredjeplass for vekstfinansiering for oppstartsselskaper og Amsterdam ble av EU kåret til “Innovation Capital of Europe”. Den nederlandske hovedstaden har blitt Europas svar på San Francisco, fordi Kroes utnyttet en nasjonal mulighet som fulgte den internasjonale digitale revolusjonen.

Fremtidsrettet næringspolitikk og politisk lederskap

Et av våre fortrinn er at Norge er et av verdens beste land å leve og jobbe i. Visjonære politikere og industriledere jobbet systematisk for oppbygging av et norsk kompetansemiljø innen olje. De la rammevilkår som gjorde det attraktivt både for utenlandske folk og selskaper å komme hit. Vi har erfart at vi kan få verdensledende eksperter til å jobbe her for en kortere eller lengre periode.

Nå er vi igjen i en situasjon hvor vi trenger å ta et valg om hvor vi vil, hvordan vi skal komme oss dit, og vi trenger handlekraft for å få grepene gjennomført. I Gründeroppropet skisserer vi noen av utfordringene Norge står overfor i morgendagens næringsliv preget av en eksponentiell teknologiutvikling. Akkurat som da vi fant olje, har vi nå et akutt behov for politisk lederskap og nye næringspolitiske grep.

Ekspertvisum og skatteinsentiver

Dette er vår utfordring til norske myndigheter: Legg til rette for at det blir enkelt å bringe internasjonal ekspertise til landet. Etabler en ordning med “ekspertvisum” for folk med kompetanse som norske virksomheter trenger fremover. Vurder økonomiske insentiver, f.eks. skattereduksjoner for internasjonale eksperter og oppstartsselskaper i en avgrenset periode slik Nederland har gjort. Gjør immigrasjonsprosessene mer smidige og raskere enn i dag: Fjern unødige og utilsiktede hindringer. Promoter Norge som et land som ønsker internasjonale eksperter og kunnskapsintensive oppstartsbedrifter velkommen.

Hvis vi lykkes i å importere noen av de dyktigste hodene i verden, vil vi kunne få tilgang til nødvendig og uvurderlig kompetanse. Det trenger våre etablerte bedrifter som står overfor kraftig omstilling. Det trenger våre oppstartsselskaper for å lykkes med å bygge morgendagens bedrifter.

Og det trenger det norske samfunnet i den omstillingsprosessen vi som nasjon står ovenfor, akkurat som vi gjorde den gang vi fant olje i Nordsjøen.