Hva vet vi om 5G

Illustrasjonsbilde: Vi ser nærbilde av en iPhone som viser kommentarer på facebook

Med 5G kan samfunnet utnytte informasjonsteknologi i mye større utstrekning til å fornye og skape ny virksomhet, bevare og etablere arbeidsplasser, skape gode miljø og tjenester.

5G-nettet er vesentlig mer enn en oppskalert versjon av 4G-nettet. For folk flest kan det oppleves mest som mye raskere og allestedsværende enn noe annet nett vi er kjent med i dag. Men den viktigste forskjellen ligger i hvordan ulike brukergrupper kan få sine tjenester levert over nettverksløsninger som bruker ett og samme fysiske nett.

Dette vil bli gjort ved å introdusere mer programmerbare komponenter i nettet. Dermed blir nettet dynamisk og fleksibelt, og kan programmeres for å tilfredsstille mange ulike brukerkrav samtidig. Et eksempel er selvkjørende biler. 5G-nettet som skal betjene denne brukergruppen, må tilfredsstille strenge krav til pålitelighet og ende-til-ende tidsforsinkelse.

Tjenester

Brukerne vil få mye raskere, mer tilgjengelige og sikrere digitale tjenester. 5G kan bli svært viktig for en ny brukergruppe som ofte omtales som vertikaler. Dette kan være transportsektoren som trenger god utnytelse av infrastrukturen, en effektiv og trygg ferdsel, og har selvkjørende biler eller busser. En annen sektor er helsevesenet som trenger mange flere nettverkstilkoblede hjelpemidler for å kunne tilby tjenester der de trengs i et lokalmiljø. Et tredje eksempel er automatiserte fabrikklokaler med roboter og mennesker i produksjonslokalene.

Vertikalene er egne verdikjeder som involverer mange ulike aktører eller roller. Det som kjennetegner disse bruksområdene er veldig ulike krav til kapasitet, nettverkskvalitet, tidsforsinkelse, kommunikasjonssikkerhet, og robusthet.

Med 5G kan samfunnet utnytte informasjonsteknologien i et mye større omfang, til å fornye og skape ny virksomhet, bevare og etablere arbeidsplasser, forbedre miljøet og tjenester.

Teknologi

Flere smarttelefoner og andre nye enheter, som sensorer i omgivelser, maskiner og klær, vil bli koplet til 5G-nettet.

Det samme felles fysiske nettet vil være så dynamisk og fleksibelt at det effektivt kan knytte brukerenhetene sammen og levere alle slags tjenester til disse.

Det er sannsynlig med et heterogent nett, som kommende Wi-Fi løsninger sammen med kommende løsninger etter 4G og med fastnettet. De får et felles kjernenett og transportnett. Nettverksfunksjoner som trengs for å kunne leverer tjenester effektiv og sikkert vil bli implementert i distribuerte datasentre, alt etter oppgave og viktighet. For eksempel tjenester som krever ekstremt liten ende-til-ende tidsforsinkelse må ha nettverksfunksjoner som er lokalisert nært brukerenhetene.

Ved ustrakt bruk av programmerbar, lett tilgjengelig og billigere maskinvare kan nettoperatøren tilby skreddersydde løsninger for ulike anvendelser med hensyn til kapasitet, kvalitet, og sikkerhet. Dette blir et veldig godt alternativ til separate isolerte nett som en delvis har i dag, som for eksempel brukes til maskintype kommunikasjon. Denne metoden vil kunne brukes på en ny måte og skiller seg fra 4G-nettet, selv om 4G utvikles videre inspirert av 5G tankegangen. Gevinsten er et svært kosteffektivt nett.

Standardisering

Teknologien utvikles gradvis gjennom forsking og innovasjon, deretter i de internasjonale standardiseringsorganisasjonene. Radiobaserte elementer må sikre seg høvelige frekvenser, som for dagens 4G eller Wi-Fi. Men også nye høye frekvenser, såkalte millimeterbølger, vil bli tatt i bruk. Med disse frekvensene kan en levere kapasitet på flere titalls Gbit/s.

Standardiseringsprosessen vil ta noe tid, men en tidlig versjon av noen 5G-elementer kommer nok før 2020, og den første komplette 5G-standarden kanskje i 2020. Da vil også frekvensområder for 5G på millimeterbølger være valgt.

Lansering av 5G-nettet

5G-teknologien må standardiseres før lanseringen, men det er vanskelig å fastslå når 5G blir allment tilgjengelig. 2020 nevnes ofte som et realistisk årstall, men det kan bli noe før. Her spiller også mer merkantile aktiviteter inn. Mange utstyrleverandører og nettverksoperatører har annonsert forsøksvirksomhet rundt 2018, også i tilknytning til to store globale idrettsarrangement som olympiadene.

Når vi kommer til 2025 regner man med at 5G-nettet dominerer.

Mobilen er 50 år

Mens smarttelefonen i dag er noe vi tar for gitt, har mobilteknologien en overraskende lang og innholdsrik historie i Norge. Faktisk har den vært i Norge i et halvt århundre, og i 2016 feiret vi denne spreke 50-åringen.

Slik ble veien til fra null-G til 5G:

Null-G: Den første mobiltjenesten i Norge skulle egentlig ha det velklingende navnet Offentlig Landmobil Tjeneste, men fikk raskt tilnavnet «Donaldtelefonen» etter lansering i 1966.

1G: 1981 lanseres NMT-nettet, og mobiltelefonen appellerer plutselig til både jappetidens børsmeglere og andre som kan ha bruk for å ringe, enten de er på hytta, i bilen eller på flybridgen.

2G: Den første tekstmeldingen, en såkalt SMS, sendes 3. desember 1992, og inneholder følgende beskjed: «Merry Christmas». I 1993 lanseres det globale GSM-systemet i Norge, og landet tar steget inn i den digitale tidsalderen.

3G: I dag oppleves det som en straff de få gangene man havner på 3G-nettet, men da det ble lansert i 2004 var teknologien revolusjonerende, og fartsopplevelsen ga brukerne bakoversveis. Dette året er det Nokia 2600 som selger flest mobiler i verden, med
hele 150 millioner eksemplarer.

4G: Den fjerde generasjons mobiltjenester gir oss brukere endelig litt armslag. Nå er det fullt fokus på høykapasitetstjenester som mobilt bredbånd, MMS, videotelefoni og mobiltTV med HD-kvalitet.
Mens 4G+ og høyhastighets bredbånd setter standarden i Norge i dag, ser vi allerede nå konturene av fremtidens 5G. Selv om det ikke ennå er etablert noen 5G-standard, peker mye i retning av at vi kan ta den nye teknologien i bruk rundt år 2020.