Bredbåndsbyindeksen 2016: Hvordan bidrar byene til digital utvikling?

Illustrasjonsbilde. Bildet viser en hektisk København sommerstid.

Nordic Broadband City Index (NBCI) er en studie av hvordan nordiske bykommuner legger til rette for digital samfunnsutvikling. Byene blir målt på vilkårene for utbygging av mobilnett og fastnett, samt i hvilken grad de tilbyr digitale tjenester til sine innbyggere.

Innbyggerne blir stadig mer bevisst fordelene ved digitale løsninger. Digitalisering av kommunale tjenester vil være kritisk for opplevelsen av at også velferdstjenestene henger med i tiden.

Det at stadig flere samfunnsområder digitaliseres bidrar til solid vekst i datatrafikken. Denne eksponentielle veksten krever effektive nettverk, både for mobilt og fast bredbånd. Til tross for at europeiske teleoperatører er underlagt en rekke felleseuropeiske og nasjonale reguleringer, er telekommunikasjon fremdeles en høyst lokalt betinget virksomhet.

Få nasjonale regulatører utsteder tillatelser til eksempelvis framføring av fiber i grøfter eller luftspenn, og tilgangen til bygg og eiendommer for oppføring av mobilantenner gis vanligvis av gård eller grunneier. Det er ved slike lokale beslutninger man finner de viktigste kostnadsdriverne for nettutbyggingen. Lokale bestemmelser og reguleringer har derfor en stor innvirkning på nettoperatørenes evne til å tilby nettverk og tjenester raskt og kostnadseffektivt.

Til tross for enhetlige, veldefinerte og velkjente nasjonale og europeiske bredbåndsambisjoner, kan de kommunale vilkårene variere veldig.

Kommunene er dessuten i ferd med å bli viktige pådrivere for digitalisering av samfunnet. Dette gjør de blant annet gjennom å løse stadig flere av sine velferdsoppgaver digitalt. Slik høster kommunene produktivitetsgevinster og de bidrar til utviklingen av bedre nettkapasitet.

Bredbåndsbyindeksen ser nærmere på omfanget av kommunenes digitale tjenestetilbud til befolkningen. Rapporten tar sikte på å identifisere beste praksis, nyskapende løsninger og rette søkelyset på hvordan lokalt tilrettelagte digitale tjenester imøtekommer sosiale behov og interesser i befolkningen.

De virkelig gode bredbåndsbyene legger til rette for digital utvikling gjennom åpne og helhetlige strategier, som tar høyde for innbyggernes sammensatte behov. Dette oppnås ikke bare ved å modernisere kommunens nettsider og tjenester, men også ved oppdatert regulering og forvaltning hva gjelder utbygging av infrastrukturen for fast og mobilt bredbånd.

Den første nordiske bredbåndsbyindeksen (NBCI), publisert i 2012, ble utviklet og planlagt i samarbeid med erfarne tjenesteutviklere og nettverksforvaltere i Telenor Norge, Sverige og Danmark. Ledemotivet den gang var å svare på hva en kommune burde gjøre dersom man ønsket å legge til rette for bredbåndsutbygging og høykvalitets nettbaserte tjenester.

De mest vesentlige variablene for dette ble identifisert og vektet, og slik bygget man rammeverket for NBCI. Siden den gang har studiens rammeverk blitt oppdatert i tråd med teknologiske endringer og utviklingen av kommunesektorens digitale agenda. Utviklingen her er rivende, og utfordringene dagens kommuner møter er allerede ganske annerledes enn for bare fire-fem år siden.

Alt i alt består den nyeste utgaven av bredbåndsbyindeksen (NBCI 2016) av 24 variabler fordelt på tre kategorier. 30 bykommuner, fordelt på 15 danske og 15 norsk er analysert. I tillegg er studien denne gangen utvidet med en fjerde kategori, digital inkludering. Dette er gjort for å bidra til økt forståelse for hvordan kommunenes digitalisering oppfattes av innbyggerne, både de digitalt aktive og de som ikke gjør bruk av internett og digitale verktøy i hverdagen. bredbandsby-utvikling-750x400 Grunnlaget for utvalget er kommunenes størrelse etter innbyggertall. I 2016-utgaven omfatter danske og norske bykommuner, mens utgavene fra 2012 og 2014 også omfattet svenske byer. For å sikre sammenlikningsgrunnlaget over tid, er byene fra Danmark og Norge holdt likt med utvalget som ble gjort i 2014.

Hovedfunn

Danmark og Norge har noen av verdens beste bredbåndsnett og digitaliserte offentlige tjenester. Like fullt finnes det forbedringspotensial i hvordan danske og norske kommuner tilbyr nettbaserte tjenester til sine innbyggere og i hvordan man fasiliterer videre utbygging av mobil og fast bredbånd. Det gjennomsnittlige resultatet, alle 30 byer sett under et, ble 5,6 av maksimalt oppnåelig 10 poeng. Dette utgjør en viss forbedring, sett opp mot de to foregående bredbåndsbyindeksene i 2012 (5,2) og 2014 (5,3).

Danmark utmerker seg med et nasjonalt rammeverk som sikrer enhetlige betingelser for utbyggingen av bredbånd i alle kommuner. Vi ser også at danske kommuner gjør et jevnt over sterkere når det kommer til å omfatte innbyggerne med digitale tjenester.

Nettopp i kategorien digitale tjenester har det blitt gjort betydelige endringer for å ta høyde for den rivende utviklingen som stadig skjer på dette området over alt i samfunnet. Samtlige byer ble derfor målt mot en høyere standard enn de foregående årene. En nøytral eller svakt negativ utvikling i denne delen av indeksen betyr derfor ikke at byene har redusert digitaliseringsinnsatsen. Takten på digital utvikling er i en slik utvikling at det nå kreves mer enn tidligere også av kommunesektoren for å kunne henge med i publikums forventinger.

Mobilnettutbygging: Stødig utvikling i riktig retning

Resultatene innen kategorien for mobilnettutbygging ble forbedret både for danske og norske kommuner i 2016-studien. Det er tre hovedgrunner til disse forbedringene. Først og fremst økt aksept for innplassering av utstyr for mobilnett på kommunal eiendom. Dette virker igjen forankret i en større forståelse for betydningen av mobildekning og hvordan dekningen påvirker hverdagen til folk flest. Denne forståelsen virker blant annet påvirket av direkte engasjement fra innbyggere om mobildekning i kommunen. Dernest løftes resultatene i kategorien av at saksbehandlingen har blitt mer effektiv, noe som nok skyldes at den senere tids utbygging av 4G-dekning i større grad har bestått i oppgradering av utstyr på eksisterende basestasjoner framfor etablering av helt nye. Endelig har det også skjedd en forbedring av kommunenes planleggingsarbeid. Selv om det fremdeles er slik at de fleste kommuner både i Danmark og Norge mangler planer for mobildekningen i sine områder, kan man i stadig flere kommuner se at spørsmålet om mobildekning tillegges større vekt enn tidligere. En konsekvens av denne utviklingen er at operatører nå i flere tilfeller blir involvert på et langt tidligere stadium i planleggingen av større bygg og anlegg, eksempelvis skoleutbygginger. I Danmark har enkelte kommuner initiert samarbeidsprosjekter hvor mobilnettoperatører og kommunene deler på kostnadene for nettutbygging i utvalgte områder, for på den måten å imøtekomme dekningsbehov som ellers ikke ville blitt møtt like raskt på vanlige vilkår.

Fastnettutbygging: Et informasjonsgap å fylle

Danmark og Norge har forbedret sine resultater sammenholdt med analysen gjort i 2014. Blant de danske kommunene ser vi nærmest ingen variasjon, dem i mellom. Dette er en klar konsekvens av sterkere nasjonal styring med rammebetingelsene for bredbåndsutbyggingen sammenliknet med norske forhold. Mellom norske kommuner ser vi derimot større variasjoner, synliggjort her ved at man finner norske kommuner blant de beste og blant de med størst forbedringspotensiale. Samtidig framstår det klart at det er rom for forbedringer når det kommer til vilkårene for fastnettutbygging i alle de undersøkte kommunene. Til tross for forbedringer siden 2014, virker det til at mange byer rett og slett ikke ser betydningen av å få bygget ut mer fast bredbånd.
Kommunene virker lite villige til å innse sammehengen mellom byrdefulle graveregler og dårlig bredbåndskapasitet. Samtidig har det skjedd en betydelig forbedring i den kommunale forståelsen for sammenhengen mellom det digitale tjenestetilbudet og mobildekningen. Vi antar at man kunne trukket veksel på erfaringene fra mobilfeltet over til fast bredbånd også. Gjennom en bedre dialog mellom operatører og kommunale myndigheter burde man greie å fylle informasjonsgapet som virker til å råde rundt sammenhengen mellom mellom betingelsene for infrastrukturutbygging og mulighetene for å realisere framtidsrettede smartbystrategier.

Digitale tjenester: Lær beste praksis av foregangskommuner

Kriteriene for kategorien digitale tjenester er kraftig revidert for studien i 2016. Fire nye variabler konsentrert om smartby-initiativer er tilført. Vektingen av variablene er tilsvarende justert. Endringene i denne delen av bredbåndsbyindeksen er gjort som følge av utviklingen innen digitale tjenester generelt i samfunnet. Dette er en utvikling som også kommunesektoren må forholde seg til for å kunne tilfredsstille innbyggernes behov og forventninger til digitale løsninger.

Av de 30 kommunene som er analysert i denne studien, kommer Bærum, København, Trondheim, Stavanger og Århus ut som de fem med best resultater innen digitale tjenester. De oppnår alle sammen resultater mellom 7,9 og 8,9 av totalt 10 oppnåelige poeng. Disse fem byene viser solide prestasjoner i nær alle de ulike variablene for kategorien digitale tjenester, og de viser solid forståelse for betydningen av å lykkes med å digitalisere sitt tjenestetilbud.

Hovedskillet mellom foregangskommunene og de øvrige kommunene i indeksen, finner man ved å se hvor omfattende og helhetlig deres planer og prosesser er for utviklingen og utnyttelsen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), smartby, digitalisering og velferdsteknologi.

Digital inkludering: Vil nasjonale rammer og løsninger gi raskere tilgang til digitale tjenester?

Folk bosatt i norske kommuner viser seg, generelt sett, å være mer digitalt aktive enn dem som bor i danske kommuner. Til tross for at man i Norge har en mer digitalt aktiv befolkning, kommer allikevel danske kommunene bedre ut når vi ser isolert på anvendelsen av kommunale nettbaserte tjenester. De danske innbyggerne virker samtidig ikke til å være særlig bevisst om de digitale tjenestene forvaltes av kommunale eller statlige myndigheter. Dette skyldes nok at omfanget av nasjonalt standardiserte løsninger for kommunesektoren er større i Danmark enn i Norge.

Kanskje høster man også her fruktene av mer enhetlige rammer og løsninger fra nasjonalt hold, og at dette medfører både raskere tilgang til og større anvendelse av digitaliserte kommunale tjenestene?

Befolkningsundersøkelsen viser at publikum i både Danmark og Norge stort sett er positive til de nettbaserte tjenestene. Tilbakemeldingene fra de digitalt inaktive innbyggerne er også veldig like, de to landene imellom. Enten de er danske eller norske, svarer digitalt inaktive at de ikke har planer om å bli mer aktive i bruken av internett og digitale verktøy. Dette igjen forklares med at man ikke føler det særlig vanskelig å være digitalt inaktiv i dagens samfunn. Gitt omdreiningen på de endringer som digitaliseringen medfører, er det all grunn til å øke oppmerksomheten om hvilke konsekvenser det vil få dersom ikke alle innbyggere gis tilgang til infrastrukturen, verktøyene og kunnskapen som gjør det mulig å dra nytte av de digitale løsningene.

De negative opplevelsene for dem som står uten tilgang og innsikt i disse mulighetene vil høyst sannsynlig bli sterkere om kun kort tid. Kommunesektoren vil derfor møte økte forventinger til å sikre alle en del i digitaliseringen.

Vinnerne av NBCI 2016

Den digitale omveltningen forandrer gradvis vårt samfunn og de aller fleste innbyggeres hverdag. Et stadig bredere spekter av digitale tjenester forutsetter telekommunikasjonsnettverk som sikrer dekning overalt hvor folk velger å oppholde seg. Digitalisering av viktige verdikjeder, så som logistikkbransjen og helsetjenesten, krever dessuten mer robuste elektroniske kommunikasjonsnettverk. De må være i stand til å håndtere eksponentiell vekst i datatrafikken.

Skal folk og bedrifter trives forutsetter dette nå at kommunene legger til rette for den digitale infrastrukturen. Ved å spille en konstruktiv rolle når det kommer til bredbåndsutbygging og utvikling av digitale løsninger, kan kommunale myndigheter effektivt sikre grunnlaget for framtidig vekst i sine byer.

Fortsatt foreligger det rom for betydelige forbedringer i alle de kommunene som er analysert gjennom denne bredbåndsbyindeksen. Planer, politikk og retningslinjer må være i stadig utvikling. Endringstakten i vår tid gjør seg gjeldende på alle samfunnsområder. Omstillingen beror ikke bare på de kommunale myndighetene. Samarbeid og dialog mellom industrien og myndighetene må til for å oppnå ønsket utvikling i produktivitet og kvalitet. Det samme gjelder for den IKT-infrastrukturen som trengs for at man skal lykkes med så vel europeiske og nasjonale som de lokale, digitale agendaene.

Noen kommuner er definitivt på rett vei. De viser helhetlig forståelse for hva digitaliseringen krever av politiske og regulatoriske forutsetninger. I 2014 oppnådde norske kommuner hele ni av de ti beste rangeringene. Danmarks beste bredbåndsby den gang (København) nådde kun opp til 10. plassen. Dette bildet har endret seg vesentlig i 2016. Listen over de ti beste bredbåndsbyene viser nå en jevn fordeling mellom danske og norske kommuner. Øverst av dem alle finner vi nå København, med samlet resultat på 6,9 av totalt 10 oppnåelige poeng. Dernest kommer Odense og Bodø på delt andreplass, begge med 6,2 som samlet resultat. bredbandsby-uten-sverige-750x400 Svenske byer er tatt ut av den 2014-rangeringen som her er benyttet.