Beskyttelse av det som er sårbart

Beskyttelse av det som er sårbart

Når alt kobles opp på nett, øker behovet for å styrke sikkerheten. Samfunnet må beskyttes mot menneskelige og tekniske feil, så vel som bevisste handlinger utført av aktører som vil manipulere, paralysere eller ramme samfunnet.

I en fersk landsrepresentativ undersøkelse Kantar TNS har gjennomført for Telenor, svarer majoriteten at teknologiutviklingen har positiv effekt på norsk økonomi og arbeidsliv. Samtidig frykter mer enn fire av ti at digitaliseringen skaper et mer utrygt samfunn. Tingenes internett kobler sammen stadig flere av «dingsene» i hjemmet, på jobben og på veien til og fra. Dette skaper enorme muligheter for teknologinasjonen Norge. Samtidig vil den digitale avhengigheten gjøre samfunnet sårbart på nye måter. Det betyr ikke at samfunnet blir mer utrygt, men at vi som utvikler mulighetene må øke beskyttelsen og styrke evnen til å håndtere uønskede hendelser. For trusselaktørene utvikler seg stadig. Det gjør at vi som eier og drifter kritisk digital infrastruktur, må bruke nye metoder både for å forebygge, oppdage og håndtere hendelser i våre nett, systemer og tjenester.

Angripes hver dag


Telenor Norge har de siste årene dedikert betydelige ressurser, oppmerksomhet og investeringer i å forsterke forsvaret av vår samfunnskritiske telekommunikasjonsinfrastruktur. Hver dag håndterer og avverger vårt sikkerhetsmiljø cyberangrep, fra avanserte forsøk på spionasje, sosial manipulering og lammelse av tjenester, til forsøk på innbrudd, tyveri og økonomisk bedrageri. Det skal være vanskelig for de som har uredelige hensikter å gjøre skade på vår infrastruktur, svindle, manipulere eller stjele informasjon.

hanne-nilsen-stn-18-750x400.png Hanne Tangen Nilsen, Sikkerhetsdirektør i Telenor Norge

Det blir ikke mindre viktig fremover. Det handler om å beskytte samfunnskritisk infrastruktur som bærer nesten 80 prosent av all landets datatrafikk. Derfor har vi en aktiv tilnærming til beredskap og hendelses- og krisehåndtering. Vi kjenner samfunnets avhengighet av våre tjenester og vi har en svært lav terskel for å bruke vår egen krise- og beredskapsorganisasjon, når noe har skjedd eller er i ferd med å skje.

Behov for formalisering


I juni 2017 kom stortingsmeldingen om IKT-sikkerhet (Meld. St. 38 (2016-17)), med tittelen «Et felles ansvar». Det er et godt prinsipp, men et godt nasjonalt sikkerhetssamarbeid mellom mange aktører må formaliseres for å gi effekt. I dag er samarbeidet mer dugnadsorientert, enn det er forpliktende. Vår vurdering er at grensene kan være både uklare og uoversiktlige. I en større sikkerhetshendelse i cyberspace er det vanskelig å si om man står ovenfor en kriminell aktivitet som sorterer inn under politiets ansvar, eller et angrep som kan være rettet mot Norge som nasjon, som sorterer inn under Forsvarets ansvar.

I fremtiden vil stadig flere ting og maskiner kobles til nett, arbeidsprosesser automatiseres og tjenester digitaliseres. Hvilken påstand kjenner du deg mest igjen i?



Beskyttelse-grafikk-stn-18-750x400

Skal vi lykkes i å ta et felles ansvar må vi derfor ha en offentlig myndighetsaktør med politimyndighet, som under én ledelse kan etablere felles situasjons- og konsekvensforståelse, med mandat til å gripe inn når noe skjer. Vi står ovenfor trusselaktører som kan skape store konsekvenser i samfunnet. Vi kan ikke forsvare cyberspace sektorvis. Sektorprinsippet må derfor ikke være et hinder for effektiv styring og ledelse. I cyber er reaksjonstid avgjørende og vi mener at det er vesentlig at justis- og forsvarssektoren sitter tett sammen for å ha felles situasjons- og konsekvensforståelse.

Tettere samarbeid


I 2018 har Cyberforsvaret og Telenor Norge forsterket et seks års langt samarbeid ved å inngå en avtale om å styrke nasjonal håndtering av digitale sikkerhetshendelser. Målet med avtalen er å øke den totale evnen til å beskytte kritisk infrastruktur i et nasjonalt samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. Begge parter skal kunne støtte seg på den andre part i egne beredskapsplaner og skal gjensidig koordinere relevant beredskapsplanverk. Dette er et eksempel på formalisert samarbeid, der vi har tydelig avklarte roller og forventninger til hverandre, samtidig som vi legger til rette for god beredskap i fredstid for å sikre at det også fungerer hvis den nasjonale krisen kommer.