Telenor Status teknologi Norge Utbyggingen av digital infrastruktur åpner for en rekke nye forretningsmodeller i delingsøkonomien. Nå må myndighetene tilpasse regelverket for å utløse det store potensialet.

Abelia: En stykkevis delingsøkonomi?

Utbyggingen av digital infrastruktur åpner for en rekke nye forretningsmodeller i delingsøkonomien. Nå må myndighetene tilpasse regelverket for å utløse det store potensialet.
håkon haugli

Administrerende direktør Håkon Haugli, Abelia.

I følge tall fra World Economic Forums (WEF) Global Information Technology Report har Norge et landsdekkende mobilnett som gjør at vi topper statistikken for infrastruktur og digitalt innhold. Norge ligger også i verdenstoppen i bruk av informasjonsteknologi. Kun Singapore, Nederland og våre nordiske naboer Sverige og Finland kommer høyere.
Den digitale infrastrukturen plasserer oss i en helt unik posisjon for å utnytte mulighetene som finnes i det som omtales som «delingsøkonomien». Stadig flere av oss bruker internettbaserte løsninger for formidling av tjenester. Professor Tor W. Andreassen ved Norges Handelshøyskole sier at vi beveger oss fra å eie ting til en verden hvor vi i større grad leier ting.
Internasjonale aktører som overnattingstjenesten Airbnb og transporttjenesten Uber opererer allerede i Norge. Norske virksomheter som Finn Småjobber og Nabobil.no er i gang. På stadig flere samfunnsområder kan vi forvente å se aktører som utfordrer etablerte bransjer gjennom å koble folk med ulike behov – uten forsinkende og fordyrende mellomledd.
Den teknologidrevne delingsøkonomien har mye for seg. I en verden med stadig knappere ressurser gir det mening at boliger, biler og verktøy brukes av flere. Det er et tankekors at gjennomsnittsbilen står parkert i mer enn 23 av døgnets 24 timer når vi vet hvor ressurskrevende den er å produsere. Delingsøkonomien gir grobunn for nye bedrifter, og i arbeidsmarkedet kan den øke deltakelsen til personer som ikke kan eller vil ha fast jobb.
Samtidig utfordrer denne utviklingen de politisk bestemte rammebetingelsene. Skal persontransport bare forbeholdes sjåfører med drosjeløyve når tjenestene kan bli både raskere, billigere og bedre uten? Er det naturlig at Airbnb-utleiere skal kreve inn hotell- eller turistskatt av sine gjester når de tilbyr fleksibel overnatting?
Delingsøkonomien skaper også utfordringer utenfor de enkelte sektorene. Hvordan skal for eksempel skattesystemet vårt ta høyde for at stadig flere får sitt levebrød gjennom delingsøkonomien? Skal de regnes som arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende? I USA er det allerede 53 millioner frilansere, og man forventer at tallet er doblet om få år. Det er lett å tenke seg en lignende utvikling i Norge.
Våre velferds- og trygdeordninger blir også påvirket. I dag har vi svært mange personer som står utenfor arbeidslivet. Kan delingsøkonomien gjøre at disse kan få en fot innenfor igjen? Kan vi tenke oss at en Uber-sjåfør logger seg på når hun er frisk, og lar være når hun der syk? Kan utleie av bolig, bil, sykkel, verktøy eller andre eiendeler bidra til at vi utnytter restarbeidsevne på en bedre måte enn å sykemelde og uføretrygde arbeidstakere? Hvordan skal velferdsordninger tilpasses den nye økonomien? Er det den enkelte eller NAV som skal sette gulv og tak på hvor mye man kan tjene?
Tilnærmingen til den digitalt drevne delingsøkonomien har hittil handlet mye om å overlate til famlende sektormyndigheter å finne løsninger, til tross for at vi allerede ser at delingsøkonomien vil påvirke generelle trekk ved samfunnet. Disse gjennomgripende spørsmålene verken kan, eller bør, adresseres stykkevis og delt.
Den danske næringsministeren Troels Lund Poulsen varslet nylig en samlet strategi for delingsøkonomien, slik man har gjort i Storbritannia. Med vår godt utbygde digitale infrastruktur vil delingsøkonomiens utbredelse øke minst like raskt i Norge som i Danmark, og utviklingen ligger langt foran myndighetene. Regelverket er dårlig tilpasset delingsøkonomien, og det er vanskelig for aktørene å vite hvilke regler som gjelder.
Norge bør ha samme utgangspunkt som Danmark. Myndighetene bør innta en grunnleggende positiv holdning og anerkjenne potensialet for innovative løsninger og bedre ressursutnyttelse. Vi må legge til rette for både nasjonale og internasjonale aktører.
Samtidig må vi sikre partenes interesser, balansere ulike hensyn, beskatte tjenester fornuftig og tilpasse sektorlovgivningen. Abelia ønsker derfor en helhetlig gjennomgang av delingsøkomomien etter mønster av Danmark. En offentlig utredning (NOU) er en lang prosess, uansett hvor «hurtigarbeidende» man ønsker å gjøre den. Men har vi egentlig noen alternative til en en helhetlig gjennomgang?
Vi kan ikke overlate til sektormyndigheter å møte en omveltning av økonomien, arbeidsmarkedet og skattesystemet med redskap som drosjeløyver og forskriftsendringer. For å låne Ibsens ord, må vi regulere delingsøkonomien rettferdig, fullt og helt, og ikke stykkevis og delt.