Telenor Statust Teknologi-Norge Hva er produktivitet? Produktivitet kan defineres som forholdet mellom produksjon og ressursinnsats.

Vekstbidraget fra IKT i samfunnet driver Norge fremover

Hva er produktivitet? Produktivitet kan defineres som forholdet mellom produksjon og ressursinnsats. I denne artikkelen fokuserer vi på arbeidskraftens produktivitet, definert som økning i verdiskaping per arbeidstime (eller årsverk). Økt arbeidskraftproduktivitet kan skyldes både at sysselsatte får tilgang til mer kapital eller at arbeidet gjøres på en smartere måte enn før.
Personer
Over tid er økonomisk vekst avgjørende for utviklingen i levestandarden. For å fremme økonomisk vekst er det viktig å utnytte ressursene effektivt. Jo høyere produktivitet desto mer kan vi ta ut i form av lønnsøkning eller mer fritid. I det lange løp er produktivitetsvekst essensielt for vekstmulighetene.
I årene fra 1970 til 2004 hadde Norge en betydelig høyere produktivitetsvekst enn andre land, noe som resulterte i høy inntektsvekst. De siste årene har imidlertid Norge gått inn i en periode med lavere produktivitetsvekst. At eldrebølgen kommer  samtidig med at oljenæringen bremser ned, fører til at vi nå står ovenfor store utfordringer. I stadig større grad må den økonomiske veksten komme ved at vi blir mer produktive, eller sagt på en annen  måte: at vi arbeider smartere enn før. Behovet for å forsterke produktivitetsveksten i Norge er utførlig drøftet i den nylig framlagte rapporten fra Produktivitetskommisjonen.
Siden midten av 1990-tallet har den raske utbredelsen av IKT  vært en viktig kilde til produktivitetsvekst i alle land. Utviklingen og den stadig bredere anvendelsen av IKT kan best sammenlignes med en teknologisk revolusjon på linje med utviklingen av elektrisitet. Det unike med IKT-investeringer og ny teknologi er at det forenkler hverdagen, gjør ansatte mer effektive og kan gi økonomiske innsparinger over tid. IKT-næringene framstår i de fleste land som næringer med særlig rask produktivitetsvekst og IKT framstår som en sterk bidragsyter til produktivitetsvekst i vår tid. Det er ingen klar enighet i litteraturen om hvor viktig IKT egentlig er for landets utvikling. Derfor er det sentrale spørsmålet i denne artikkelen å estimere hvor stort det sporbare produktivitetsbidraget fra IKT er i Norge?
Figuren viser bidraget fra IKT til produktivitetsveksten i Norge

Figur 1 illustrerer analysens hovedfunn. Det direkte bidraget fra IKTnæringene sammen med det indirekte bidraget fra IKT- investeringer foretatt i andre næringer var nesten 30 prosent av samlet produktivitet mellom 1995 og 2005 i perioden og stod for nesten 50 prosent 2006-2013 stod dette bidraget for nesten 50 prosent av den samlede produktiviteten. At IKT-investeringer har utgjort en så stor del i nyere tid henger sammen med at produktivitetsveksten i øvrige næringer har vært lav. Jevnt over har IKTs bidrag til den norske produktivitetsveksten vært stabil i hele 20-årsperioden fra 1995 til 2013.

Telekommunikasjon bidrar med høyest produktivitetsvekst

Den raske utviklingen av IKT arter seg blant annet som en stadig fornyet strøm av hverdagsforenklende applikasjoner. Produkttilfanget har revolusjonert både kommersielle verdikjeder og enkeltpersoners hverdag. Nye IKT-produkter har ofte både høyere kvalitet og lavere pris enn produktene de avløser. For brukeren oppstår det ofte en trippel gevinst; tilgang til nye goder, høyere kvalitet og lavere pris.
IKT-næringene slik de er definert statistisk er heterogene.
Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at både forlagsvirksomheten og IT- og informasjonstjenester har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på mellom 1 og 2 prosent, i perioden 1995 til 2012. Telekommunikasjon har hatt den sterkeste produktivitetsveksten blant IKT-næringene i denne perioden, med en gjennomsnittlig årlig produktivitetsvekst på hele 13 prosent.
Figuren viser gjennomsnittelig vekst i arbeidskrafproduktivitet

I figur 2 illustreres sammenhengen mellom arbeidskraftproduktivitet og utvalgte næringers relative størrelse over to perioder. Av de utvalgte, har IKT-næringene i snitt opplevd sterkest årlig produktivitetsvekst i begge periodene. I tillegg, har de næringene som i størst grad har integrert IKT i sine verdikjeder opplevd høy vekst i produktivitet, for eksempel finansiering- og forsikringsvirksomhet og varehandel. Andre næringer med høy produktivitetsvekst har hatt nytte av mer næringsspesifikke teknologigjennombrudd (eks. akvakultur).

IKT-næringene trekker produktivitetsveksten i Norge opp

Den gjennomsnittlige veksten i IKT-næringenes arbeidskraftproduktivitet var i overkant av 4 prosent årlig mellom 1980 og 2014. Dette er klart høyere enn i resten av næringslivet. Den gjennomsnittlige produktivitetsveksten i både privat tjenesteyting og det markedsrettede næringslivet i fastlandsNorge som helhet var om lag 2 prosent i samme periode. Alene basert på denne ulike utviklingen, kan det legges til grunn at framveksten av IKT-næringene har bidratt til en høyere verdiskaping i norsk næringsliv enn den ellers ville ha vært.

Det målbare bidraget fra IKT til produktivitetsvekst

IKT bidrar altså til økt arbeidskraftproduktivitet gjennom å øke verdiskapingen i andre næringer enn IKT-næringene selv. I analyseresultatene under har vi målt både hvor mye IKT-næringene selv bidrar og hvor mye andre næringers investeringer i IKT bidrar til samlet produktivitetsutvikling i markedsrettet fatslandsbasert næringsliv.
Hovedutfordringen med analysen er tilgangen til norsk statistikk.
Offentlige norske data deler ikke kapitalinnsatsen opp i IKT kapital og øvrig kapital. Dette er imidlertid tilgjengelig fra mange andre land. Gjennom å benytte fordelingen mellom IKT-kapital og øvrig kapital i et sammenlignbart land, som Danmark, er det likevel mulig å estimere hvor mye andre næringers investeringer i IKT bidrar til vekst i arbeidskraftproduktiviteten i fastlands-Norge.
I  figurene  under  vil  bidraget  til  arbeidskraftproduktivitetsvekst i Norge være delt opp i bidraget fra IKT-næringene basert på statistikk fra SSB, og bidraget som kommer fra IKT-investeringer i øvrige næringer som er estimert på grunnlag av danske tall, men justert for forskjeller i dansk og norsk næringsstruktur.
Figuren viser hvor mye av veksten i arbeidskraft-produktiviteten som kan tilskrives IKT-næringen selv.

Figur 3: Søylene viser hvor mye av veksten i arbeidskraftproduktiviteten som kan tilskrives IKT-næringene selv og andre næringers investeringer i IKT kapital, 1995-2005.

Figuren viser hvor mye av veksten i arbeidskraft-produktiviteten som kan tilskrives IKT-næringen selv og andre næringers invistering i IKT-kapital.

Figur 4: Søylene viser hvor mye av veksten i arbeidskraftproduktiviteten som kan tilskrives IKT-næringene selv og andre næringers investeringer i IKT kapital.

IKT bidrar med nær en tredjedel av produktivitetsveksten i Norge i perioden 1995-2005

Perioden 1995-2005 hadde sterk vekst i arbeidskraftproduktiviteten. I Norge 2,9 prosent i årlig gjennomsnitt. Sverige utmerker seg med høyest vekst i arbeidskraftproduktivitet, med 3,7 prosent i årlig gjennomsnitt. Det er imidlertid i Norge hvor IKT bidro mest til produktivitetsveksten, med 29 prosent.  Figuren viser at nesten en tredjedel av produktivitetsveksten i Norge kan tilskrives IKT. 10 prosent av veksten i arbeidskraftproduktivitet for den markedsrettede økonomien kan tilskrives IKT-næringenes produktivitet, og 19 prosent kan tilskrives øvrige næringersinvesteringer i IKT. Til sammenligning viser figuren at 24 prosent av veksten i Finlands arbeidskraftproduktivitet kan tilskrives IKT. Tilsvarende tall for Danmark og Sverige var henholdsvis 18 og 14 prosent.
At IKT er relativt viktigere for landets  produktivitetsvekst enn i nabolandene skyldes at bidraget fra øvrige næringers investeringer i IKT-kapital er høyere. Dette resultat samsvarer godt med konklusjonen fra blant annet SSB om at norske foretak er intensive i bruken av IKT.

I perioden 2006-2013 bidrar IKT med nær halvparten av produktivitets- veksten i Norge

Etter 2005 opplevde store deler av de vestlige økonomier et kraftig fall i produktivitetsveksten, hvor finanskrisen var en viktig årsak.3 Likevel begynte fallet i produktivitetsveksten før finanskrisen for  flere  land. I Norge falt veksten i  arbeidskraftproduktivitet for markedsrettet  næringsliv allerede i 2006, fra 3,6 prosent i 2005 til 1 prosent. Ifølge Produktivitetskommisjonen var hovedgrunnen til den lave produktivitetsveksten en sterk vekst i antall timeverk, uten vesentlig vekst i produksjon.4 Også i IKT-næringene gikk arbeidskraftproduktiviteten ned, men ikke fullt så mye.
Figur 4 illustrerer IKT bidraget til arbeidskraftproduktivitetsveksten i perioden 2006-2013. Fra første analyseperiode til andre, falt den årlige gjennomsnittlige veksten i arbeidskraftproduktivitet i markedsrettet næringsliv fra 2,9 prosent til 0,8 prosent. Vekstreduksjonen for IKT-næringene var langt mildere, fra 5,2 prosent  til 3,6 prosent. Dermed ble bidraget fra IKT høyere enn i forrige periode, som en følge av at produktivitetsutviklingen i de fleste næringer synker langt mer enn veksten i IKT-næringene. Dermed ble bidraget fra IKT-næringen forsterket. I Norge kan 47 prosent av produktivitetsveksten i denne perioden tilskrives IKT.

Resultatene over viser et minimumsbidrag

Det er signifikante forskjeller mellom landene vi har sammenlignet i denne analysen, men felles for alle er at IKT bidrar klart mer til landenes produktivitetsvekst enn IKT-næringenes størrelse skulle tilsi. Bidraget fra IKT framstår også som en mer stabil bidragsyter enn andre kilder til produktivitetsøkning, både i oppgangstider og nedgangstider. Bidraget fra IKT til produktivitet vil derfor bli forsterket i perioder med lavere økonomisk vekst, som illustrert i forskjellen mellom figur 3 og figur 4.
Det  estimerte  bidraget  fra  IKT  til  samlet  produktivitetsvekst  må likevel sees på som et minimumsbidrag. Både privatpersoner, virksomheter og offentlig sektor opplever at IKT har endret både fritid og måten vi arbeider på. Slike effekter kommer i tillegg til de vi har målt. Noe av det som ikke er målbart gjennom offentlig statistikk vil bli analysert i casestudier som du finner på telenor.no/om/teknologi-norge/.