Smarte kommuner og byer tar i bruk teknologi og jobber smartere

Smarte kommuner og byer tar i bruk teknologi og jobber smartere

Norske kommuner står foran store utfordringer, samtidig som de pålegges stadig flere oppgaver.

En stadig aldrende befolkning betyr økte krav til gode helse og omsorgstjenester. Innenfor skole og oppvekst endres kravene til kompetanse og ferdigheter – både hos lærere og elever.

For teknisk etat og andre driftsoppgaver er det ønskelig å fjerne tidstyver og kunne jobbe mer effektivt. Både innbyggere, næringsliv og ansatte har dessuten stadig høyere forventning til et forbedret og mer digitalt tjenestetilbud fra sin kommune. Med dette bak bildet er det derfor et sterkt ønske fra både storting og regjering, og deres innbyggere, om at norske kommuner jobber smartere – for å sikre både bedre og mer effektive tjenester. Kommunereformens mål om mer robuste kommuner skal svare på noe av utfordringen. De største gevinstene, for både små og store kommuner, ligger i bruk av ny teknologi – med digitalisering av sentrale kommunale arbeidsoppgaver og prosesser.

Noen har kommet langt, mens andre har en svært lang vei å gå. Hva skiller de beste fra de som henger etter?

Det første svaret er ledelse. Kommuner som er kommet langt i sin digitale reise har gjerne en tydelig ledelse, ikke bare politisk, men også administrativt, som legger premisser og tett følger digitaliseringsarbeidet. Ildsjeler lenger ned i systemet er fint å ha, men ikke veien til vellykket omstilling.

Ofte står rådmannen i spissen, og har også enten en digitaliseringssjef eller et digitaliseringsprosjekt som jobber på tvers av kommunale sektorer og -etater. Disse tar fram og rapporterer strategier, tiltak og gevinstrealisering til kommunens ledelse.

IT-siden er vanligvis delaktige i prosjektene, men er normalt ikke de som leder arbeidet. Ledelsen på toppen må ta ansvar. Det andre svaret er strategi. En tydelig og toppforankret – politisk og administrativt – digital strategi kjennetegner mange av de kommunene som lykkes best. Strategien legger rammene, og gir marsjordren. Deretter vil operasjonalisering gjerne skje gjennom delprosjekter. Konkrete tiltak og gevinstrealisering skjer da innenfor mer avgrensede og håndter bare områder.

I tillegg: en digital grunnmur må være på plass. Digitalisering handler om kommunikasjon, og kommunikasjon krever gode og tilgjengelige nett. Det krever både faste nettverk (fiber og bredbånd), trådløse nett og et solid 4G-mobilnett.

Digitale løsninger er lite verdt om folk og ansatte ikke får koblet seg på dem.

Noen sektorer peker seg ut som særlig fruktbare for å se gode effekter, der vi allerede har en rekke gode eksempler å vise til:

  • Et område som er høyt prioritert i de fleste kommuner er anvendelse av digitale løsninger innenfor helse-og omsorgstjenseten. Spesielt innenfor hjemmesykepleien gir velferdsteknologi både betydelige effektiviseringsgevinster og gode mulighet for at stadig flere pleietrengende kan bo lenger i eget hjem. Digitale trygghetsalarmer, fallsensorer, elektroniske pilledispensere og digitalt tilsyn er eksempler på slike teknologier.
  • Også på infrastruktursiden er det et stort potensial for å tenke nytt. Blant annet kan kommunens vann og avløpssystem, kommunale bygg og transportløsninger digitaliseres og effektiviseres gjennom bruk av tingenes internett (IoT) og sensorbaserte løsninger. For eksempel kan sensorer i vann- og avløpssystemet automatisk oppdage og rapportere om lekkasjer.


stein-tommer-stn-18-750x400 Stein Tømmer, leder for Smart kommune i Telenor Norge

Kommuner som lykkes med digitalisering og hentet ut effektiviseringsgevinster fra sine prosjekter kjennetegnes gjerne av noen sentrale suksesskriterier. De må ha tydelige mål, og en klar strategi. Ikke bare politisk, men også administrativ ledelse med rådmannen i spissen, må gå foran. Gevinstene må måles – de må vite om resultatene kommer som forventet. Mange starter gjerne med lavthengende frukt, og starter der det er lett å få ting til, før de går videre på de tyngre områdene. Og, ikke minst, de lytter til innbyggerne og de ansatte. Har man ikke brukerne med, har man en tøff jobb – og antagelig en dårlig plan.

En annen lærdom er denne: Kultur og organisasjon er en større utfordring enn mangel teknologi. Tvert imot ser vi at en rekke tekniske løsninger i de fleste kommunale ansvarsområder ligger klare til å tas i bruk. Det er å sette i gang, og å lykkes med endringer av organisasjon, opplæring av ansatte og implementering av systemer, som er det virkelig vanskelige. Derfor handler digitalisering om så mye mer enn teknologien alene, og de som tror det finnes enkle løsninger – og dem er det en del av – vil ikke klare å lykkes.