Svalbard - gjennom kunstnerøyne

Kunstnerne Trond Kasper Mikkelsen og Espen Tangen Samuelsen bodde tre uker på Svalbard gjennom Telenor Kulturarvs artists in residence-program. Resultatet ble en utstilling på Telemuseet. -Kaldt, utenomjordisk og helt fantastisk, sier de om oppholdet på Svalbard.
-Helt ærlig så er det ikke verdens morsomste jobb å bære ut to tonn med grus, sier Trond Kasper Mikkelsen og ser utover grusen som ligger på gulvet. 
Men når han har lempet to tonn grus inn på Telemuseet, må han lempe den ut igjen. Han må også demontere den vesle hytta han har bygget. 
- Slik er det å jobbe med temporær kunst. Når utstillingen er ferdig, så er den ferdig. Det er ikke noe vemodig med det. Bare mye jobb, sier han.
Trond Kasper Mikkelsen demonterer kopien av Telegrafen på Telemuseet. Grus i framgrunnen

Eget program

Det vesle blå huset er en tro kopi av den gamle Telegrafen i Ny-Ålesund på Svalbard som i 2013 ble restaurert i regi av Riksantikvaren. Parallelt med restaureringen etablerte Telenor Kulturarv og Kunsthøgskolen i Oslo et samarbeid. To kunstnere reiste til Svalbard for å la seg inspirere av telekommunikasjonens betydning i Arktis. Resultatet ble utstillingen «Svingninger – en tynn forbindelse til Spitsbergen» på Telemuseet
-Telekommunikasjon på Svalbard er en viktig del av Telenors historie, og gjennom vårt artist in residence-program er det en glede å få dele denne viktige historien med flere, sier Dag Blakkisrud, leder av Telenor Kulturarv.

Navlestrenger

Prosessen gikk fort, og før de visste ordet av det var Trond og Espen i Longyearbyen på Svalbard. 
– Å lande i Longyearbyen var som å lande på en annen planet, med havet, luften og radiomaster som tynne navlestrenger tilbake til sivilisasjonen, sier Espen. 
Nettopp denne navlestrengmetaforen ble et viktig utgangspunkt for Espens opphold på Svalbard. Før avreise hadde han vært på besøk i Telemuseets magasin utenfor Fetsund. Der fant han en beat frequency oscillator som han tok med til Svalbard.
Bilde fra utstillingen på Telemuseet. Det er mørkt i rommet, men Tv-monitorene lyser opp. En gruppe mennesker står ved siden av
-Målet var å bygge et oscilloskop. Da kunne jeg visualisere de usynlige svingningene i radiobølger, signalbærere gjennom over 100 års telekommunikasjonshistorie. Visualisering av immaterielle fenomener har vært et mål i mitt kunstneriske arbeid, forteller han.
På søppelfyllinga utenfor Longyearbyen fant han det han trengte. 
-Jeg har aldri vært på ei så bra søppelfylling. El-avfallet var ti ganger mer eksotisk enn på fastlandet. At gjenstander fra søppelfyllinga ble med i utstillingen, syns jeg ble i Svalbards ånd. Å lage det man trenger er en viktig del av Svalbard-kulturen. Man kan jo ikke gå på Claes Ohlsson på Svalbard, sier han.

Brukte 3D-skanner

Nærbilde av Trond Kasper Mikkelsen. Telegrafen i bakgrunnen.

Mens Espen bodde og jobbet i Longyearbyen under hele oppholdet, ble Trond fløyet inn til et fire dagers opphold i Ny-Ålesund. Etter gruveulykken i Kings Bay i 1962 er stedet blitt et senter for internasjonal arktisk forskning og miljøovervåkning og om sommeren bor her omtrent 60 forskere. Ny-Ålesund har den største samlingen av fredete kulturminner på Svalbard, inkludert den gamle Telegrafstasjonen. Alle spor etter mennesker fra før 1946 er fredede kulturminner. 

Landskapsbilde fra Ny-Ålesund, bygninger i bakgrunnen, et lite vann i fremgrunnen, en gangveg av tre på påler går innover

-Ny-Ålesund var en helt annen verden enn Longyearbyen. Jeg bodde sammen med forskere fra hele verden, vi spiste alle måltid sammen og jeg følte vi var på nett med en gang. Det var først da jeg begynte å få en forbindelse til stedet. Da følte jeg inspirasjonen komme, sier Trond.

Hender som holder fram kopier som er laget av å 3D-scanne kranier funnet på Svalbard
I fire dager gikk han rundt med en 3D-skanner og skannet han alt han kom over. Knokler, kranier og selve Telegrafen. -Før jeg kom til Ny-Ålesund hadde jeg hørt så mange historier om Telegrafen, dette viktige huset som har så mye historie. Men da jeg kom dit så jeg bare et lite, lyseblått dukkehus. Jeg ville forsterke dukkehus-effekten ved å gjøre det om til et virkelig dukkehus.
Bilde av det lyseblå Telegrafen-bygget

Ved å stå på en gardintrapp kom han så høyt opp at han greidde å fotografere Telegrafen fra alle synsvinkler. I ulike høyder tok han hundrevis av bilder med et vanlig speilreflekskamera som han satte sammen til en 3D-modell ved bruk av fotogrammetri. Teknikken gjør det mulig å 3D-skanne uten bruk av avansert teknisk utstyr og resultatet blir en brukbart nøyaktig modell med farger som kan utforskes på skjerm eller skrives ut i en 3D-printer. Den kunne han ta med hjem til fastlandet og bruke som utgangspunkt for den lille kopien i Telemuseet.

Eksotisk og ensomt

Når de demonterer utstillingen på Telemuseet har det gått et halvt år siden oppholdet på Svalbard. Erfaringene er fordøyd og enklere å sette ord på.  
-Ungene kom og besøkte meg i Longyearbyen en helg og eldstejenta sa: «Pappa, jeg vil bort fra dette triste stedet.» Det er ikke til å stikke under en stol at det kan være et ensomt sted å være. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle savne trær, for eksempel, forteller Trond.
-Svalbard er vakkert fordi prosessene i naturen er så tydelige. Elva i Longyearbyen var aldri på et sted. Ti gravemaskiner kjempet mot elva som stadig endret retning.  Naturen gjør at de enkleste ting kan bli vanskelige på Svalbard. Men det var interessant å leve så nært på naturen, sier Espen. 
Ensomheten og den heftige naturen var utfordringer de måtte takle, men dette ble også det som i sin tur ble inspirasjonen til det de produserte under oppholdet. 
-Denne følelsen av tomhet kan også være en interessant og god følelse. Jeg tenkte mye på de som satt i Telegrafen for 100 år siden. Den eneste kontakten de hadde med folk var et pip-pip-pip fra maskiner. Følelsen av ensomhet var sterk nok hos oss. Tenk hvordan det må ha vært for de som har vært her før oss. Det er noe med å utforske denne sterke viljen folk med slike ville utfordringer må ha hatt for å hente hjem litt kull eller hval, sier Trond.

Håper programmet består

Utfordringer til tross, begge kunstnere er veldig fornøyde med oppholdet. 
-Siden jeg ofte jobber med langsomme prosjekter synes jeg det er bra å skjerpe seg nå og da med høyt tempo og litt større press. Det er alltid lærerikt og nyttig å være i prosesser der man skal ivareta andres ønsker og føringer samtidig som man vil bevare sin egen integritet og sy det hele sammen til en fungerende og helhetlig pakke, sier Trond. 
-Jeg synes også det var svært lærerikt å være kreativ innen gitt rammer. Det var også spennende å jobbe mot en bedrift, et veldig givende møte, sier Espen. 
De forteller at de anbefaler andre kunstnere å kaste seg på slike prosjekter og de håper at artists in residence-programmet består. Programmet er et samarbeid mellom Telenor Kulturarv og Kunsthøgskolen i Oslo. Det er første gang de to institusjonene samarbeider på denne måten, og håpet er at det ikke blir siste gang. 
- Jeg syns dette var et veldig flott initiativ av Telenor. Det er viktig at vi i akademia inngår slike samarbeid hvor vi tar del i den utviklingen som skjer, også utenfor skolemiljøet, sier Ingjerd Hanevold, professor ved Kunsthøgskolen i Oslo. 
Hun fremhever at studentene har stort håp om at samarbeidet fortsetter. 
- Vi på Kunsthøgskolen trenger kanskje et push for at flere skal interessere seg for den digitale delen av kunsten. Dette er tema som angår oss alle. I dette programmet kan studentene få en sjanse til å utforske både ny historie, men også nye materialer, sier Hanevold. 
Dag Blakkisrud er leder for Telenor Kulturarv og er initiativtakeren til programmet. Hva som skjer videre er ikke avgjort ennå, men Blakkisrud har godt håp om videre samarbeid.
Leder i Telenor kulturarv Dag Blakkisrud
 -Vi har gjort noen spennende erfaringer, og samarbeidet med kunstnerne og Kunsthøgskolen i Oslo har fått oss til å tenke nytt. Å drive med kunstprosjekter vil være en måte å synliggjøre Telenors rike kulturarv på nye måter, sier han. 
Han framhever at samarbeid med kunstnere gjør Telenor til en bedre og mer fremtidsrettet kulturminneforvalter. 
-Telenor Kulturarv ønsker å drive vern gjennom bruk, og da er det viktig å finne bruksområder for kulturminnene. Artists in residence-program er en spennende måte å gjøre det på, sier han.