Omsorgs-pionerene på Kongsvinger

Da Kongsvinger kommune kuttet millioner i helsebudsjettet, måtte fysioterapeut Iris Jensen Bringedal og fagkoordinator Hanne Nøsterud Nygård tenke alternativt. Nå tester kommunen ny velferdsteknologi i pilotprosjektet «Bo lenger hjemme».
Iris og Hanne sitter på en seng i det som virker som en helt vanlig omsorgsbolig. Men det er det ikke.  
- Dette er en demo-leilighet som viser hvordan velferdsteknologi kan tas i bruk. Det er viktig at folk får komme hit og se og oppleve at man kan ta i bruk velferdsteknologi og hjelpemidler uten at man trenger å bygge om huset. Det finnes smartere løsninger, og de er vi nødt å ta i bruk, for det er ikke plass til alle på sykehjem. Folk er nødt å bo lenger hjemme, forklarer Hanne.
Iris Jensen Bringedal og Hanne Nøsterud Nygård sitter på en seng og ser i kamera

Er pilot-kommune

De smarte løsningene er trygghetsalarmer med sensorer som Kongsvinger kommune har testet høsten 2013. Kommunen er en av fire kommuner som tester ny velferdsteknologi sammen med Telenor Objects og Visma i pilotprosjektet «Bo lenger hjemme». 
- Vi har utstyrt hjemmene til fem av våre eldre brukere med alarmer og sensorer. Når de faller, glemmer å lukke døra, glemmer å skru av springen, vandrer rundt på natta eller lignende, vil vi få beskjed på våre mobiltelefoner eller nettbrett. Da kan brukerne få hjelp raskt, forklarer de.
et bilde bestående av to. det første viser en modell av en leilighet med forskjellige trygghetsalarmer. det andre bildet viser en mobiltelefonskjerm med ulike tekstemeldinger

Ikke bare sauer

Telenor er ikke alene om å tilby løsninger for velferdsteknologi, men mange av konkurrentene tilbyr løsninger bare for ett forhold, det vil si signaler fra én type sensor. I slike tilfeller blir det mange parallelle løsninger kommunene må anskaffe. 
- Det spesielle ved Telenor og Vismas løsning er at vi får samlet alle signalene fra alle alarmene til den pleietrengende, overfører dem over nettet til infosenteret Shepherd. Her blir informasjonen tilpasset og videreformidlet til Visma profil og inn på rette bruker. Vi har altså ett system som samler signaler og data fra mange kilder, forklarer Thor Steffensen, ansvarlig for e-helse i Telenor Norge Business.
bilde av modell som illustrerer hvordan Sheperd-systemet fungerer

Omfavner teknologien

- For hjemmehjelpen betyr dette at de alltid har en oppdatert pasientjournal tilgjengelig, på mobil eller nettbrett. Her vil også eventuelle varslinger dukke opp, slik at brukerne kan få hjelp når de trenger det, sier Jan Ivar Borgersen, administrerende direktør i Visma Unique AS.
For Hanne og Iris i Kongsvinger kommune har denne tilgjengeligheten vært til stor hjelp i hverdagen. Når hjemmehjelpene er ute på jobb, tar de med seg hele pasientjournalen på Ipad og skriver alt direkte inn.
- Til og med de eldste av våre ansatte tok dette med en gang. Brukergrensesnittet er enklere enn vårt system på PC, forklarer de.

Opplever mestring

Det ligger mange muligheter i å ta i bruk velferdsteknologi, men også bekymringer for de negative sidene ved slik teknologi. Hanne og Iris i Kongsvinger er klar over utfordringene som følger med, men sier de ennå ikke har fått negative tilbakemeldinger. 
- Vi ser de etiske utfordringene som følger med overvåking av mennesker. Men vi opplever at både brukere og pårørende velger å se det positive i bruk av slik teknologi. De fleste ønsker å bo lengst mulig hjemme. Mange ønsker også å unngå besøk av opp til ti forskjellige pleiere om dagen. Målet vårt er ikke å fjerne de varme hendene, men å fjerne de klamme hendene, forklarer Iris. 
Pilot-prosjektet «Bo lenger hjemme» er ikke evaluert ennå, og konklusjonene om hva som skjer videre er ikke klare. Men Iris og Hanne ser allerede mønstre som er udelt positive, og da særlig for brukernes opplevelse av mestring. 
- Hverdagsrehabilitering handler om å finne områder som brukeren ønsker å mestre selv. Å bidra til opptrening og trygging henger veldig tett sammen med velferdsteknologi. Det ligger mye mestring i  å tørre å reise seg og gå på do. Det er en trygghetspakke dette, det handler også om å tørre å bo lenger hjemme. Og vi ser at flere tørr, sier de. 

Morgendagens omsorg

Å bo hjemme lengre blir helt nødvendig når antallet mennesker over 67 år øker fra 650.000 i dag til rundt en million i 2030. Det er ikke mulig verken praktisk eller kostnadsmessig å bygge sykehjemsplasser til en million mennesker i Norge. 
En studie som Boston Consulting Group har gjennomført på oppdrag fra Telenor viser at smart bruk av velferdsteknologi har et potensial til å redusere utgiftene i eldreomsorgen i Norge med hele 25 prosent. 
- Bruk av velferdsteknologi i diagnostisering og behandling i hjemmet, i stedet for institusjonalisering, kan redusere årlige kostnader i eldreomsorgen med 30 millioner euro – eller over 200 millioner kroner, sier Thor Steffensen i Telenor. 
En sykehjemsplass har en anslått årlig kostnad på 850.000 kroner. Kostnaden med å hjelpe en person som bor hjemme er en firedel av denne summen.

Blir lagt merke til

 Iris Jensen Bringedal og Hanne Nøsterud Nygård står foran en kjøkkenbenk i demo-leiligheten

Kjøkkenet i demo-leiligheten i Kongsvinger kan heves og senkes for å tilpasses rullestolbrukere, forklarer Hanne og Iris.

- Det var og er et veldig stort press på sykehjemsplassene i Kongsvinger kommune. Vi har mange eldre over 80 år, flere enn landsgjennomsnittet. 
Kongsvinger har vært ROBEK-kommune lenge.
- Da vi fikk beskjed om at vi skulle spare ytterligere 35 millioner kroner, måtte vi tenke alternativt, forebyggende og bærekraftig, sier Hanne.  
Jobben Kongsvinger kommune har gjort i samarbeid med Telenor og Visma har andre lagt merke til. 
- Vi får stadig telefoner fra andre kommuner som ønsker å komme og se og oppleve demo-leiligheten. Nå må politikere snart innse at denne teknologien kommer til å utgjøre en betydelig del av morgendagens omsorg, sier Iris.

Staten vil satse

Helseminister Bent Høie (H) hører hva damene i Kongsvinger sier. 
- Staten vil satse penger på å utvikle og ta i bruk slik teknologi framover og det skjer mye spennende i mange kommuner.
bilde av helseminister Bent Høie i halvfigur
Han er også enig i at velferdsteknologi er viktig fordi det vil gjøre folk i stand til å mestre sin egen livssituasjon. 
- Det handler om å føle trygghet, men det handler også om å motvirke ensomhet. Derfor betyr det enormt mye at bedrifter som Telenor er med å utvikle slik teknologi. Telenor er et stort selskap med mye kompetanse og ressurser til å utvikle ny teknologi, sier helseministeren.