IoT-teknologi fra Telenor digitaliserer Norge

Syklist med mobil på broen over Oslo S med Barcode i bakgrunnen

Internet of things (IoT) er ikke science fiction, selv om det kanskje kan høres ut som det. Flere norske bedrifter har allerede tatt i bruk IoT-teknologi i spennende og innovative løsninger.

Det er ikke bare en bransje heller. Det er flere bransjer som har tatt teknologien i bruk. Fra små innovative gründerselskaper til tunge industrielle giganter som ser de teknologiske mulighetene i internet of things.

En av konsekvensene ved å ta i bruk IoT er at prosesser og arbeidsoppgaver forenkles og automatiseres. IoT er med på å digitalisere Norge.

Strømbrikken som gjør deg smartere

Med innovativ, helnorsk teknologi og IoT på 4G fra Telenor kan du se strømforbruket ditt i sanntid på mobilen. 

– Vi har utviklet en brikke som enkelt kobles til de nye smarte strømmålerne og gir forbrukeren detaljert sanntidsinformasjon om strømforbruket i husstanden, forklarer Janne Blaasvær, daglig leder og markedssjef i Oss. 

Den Drammens-baserte startupen, Oss, teller i dag seks ansatte og er etablert som et frittstående selskap av Glitre Energi. Brikkene deres testes nå ut med den nye IoT-teknologien LTE-M fra Telenor. Den gjør det mulig for «ting» å kommunisere over 4G-nettet, selv der andre mobilsignaler sliter med å trenge gjennom.

Brikken sender data over 4G-nettet til Telenor. I appen fra Oss på din mobil har du full oversikt over strømforbruket ditt.
Brikken sender data over 4G-nettet til Telenor. I appen fra Oss på din mobil har du full oversikt over strømforbruket ditt.
Oss gir deg enkelt muligheten til å påvirke strømforbruket ditt, ved å gjøre deg bevisst på hvor mye strøm du bruker til enhver tid.
Oss gjør at du kan følge med på strømforbruket ditt, enkelt og greit på din mobil.

Oss-brikken kobles til den såkalte HAN-porten (Home Area Network) på strømmåleren. Dette er en fysisk utgang som i utgangspunktet er stengt. Nettleverandøren kan aktivere porten, men bare hvis du selv ber om det. Det finnes andre løsninger som kan kobles til HAN-porten, men disse sender gjerne dataen med Wi-Fi eller annen trådløs teknologi. Dette fører ofte til at løsningen blir komplisert og utfordrende å komme i gang med.

Oss-brikken er derimot svært enkel i bruk. Du plugger den direkte inn i strømmåleren din og den vil da oppdateres og konfigureres automatisk. Brikken trenger hverken vedlikehold eller ettersyn, og benytter LTE-M, som gir svært god og gjennomtrengende dekning. Dataen behandles og presenteres slik at den er lett forståelig for den gjengse forbruker.

– Vi vil gjøre folk litt mer bevisste på strømforbruket deres. Hvis vi kan gi dem en nyttig oversikt som ligger tettere på hverdagen deres, kan det bidra til at de redusere forbruket, sier Janne Blaasvær.
Les mer om Oss og den smarte strømbrikken

Paller med kontroll på temperaturen

IoT-sensorer gjør matvarepallene til Norsk Lastbærer Pool (NLP) smarte og bidrar til mindre matsvinn og en mer bærekraftig dagligvarehandel.

Riktig temperatur er avgjørende for svært mange dagligvarer. Matvarebransjen har strenge krav til matvarer som fisk, kjøtt og grønt, og har også innvirkning på holdbarhetsmerkingen. Transportørene må også kunne dokumentere kjølenivået i bilen.

Her kommer Telenors NarrowBand IoT-teknologi (NB-IoT) inn i bildet. Det er nemlig dette nye mobilnettet NLP skal bruke til å frakte temperaturinformasjon fra pallene under transport.

– NarrowBand IoT er god på steder med dårlig dekning som store lagerbygninger og inne i lastebiler. Teknologien gjør at pallene kan være i sirkulasjon over lang tid. Vi trenger ikke bruke ressurser på å stadig bytte batterier, sier Soleng.

NB-IoT benytter seg av Telenors eksisterende 4G-nett. Til forskjell fra mobiltelefoni benytter den nye kommunikasjonsteknologien lavere båndbredde, noe som gir mer robust signalstyrke selv i krevende omgivelser.

I tillegg er det bygget inn en funksjon som gjør at de tilkoblede enhetene går i dvale når de ikke sender informasjon. Dermed kan de spare batteri, til forskjell fra mobilene våre som «alltid er på».

Dette er avgjørende for smartpallene ettersom NLP ønsker å registrere og sende temperaturen matvarene har holdt gjennom hele transportetappen.

Les mer om fraktpallene til NLP

IoT-sensorer i jorda hjelper bonden

Landbruket er en næring som har vært tidlig ute med IoT. Allerede på 2000-tallet løp det sauer rundt i norsk utmark med IoT-sendere på seg, men sensorer og IoT-teknologi kan også gjøre stor nytte for seg i matjorda. Det Arendals-baserte oppstartsselskapet Agdir er en av bedriftene som trår ny mark.
– Bønder har en veldig kaotisk hverdag, der potensielt kostbare avgjørelser baseres på magefølelse og erfaring, forteller André Skoog Bondevik, medgründer og daglig leder i Agdir. 

– Vi jobber derfor nå med å utvikle sensorer som kan hjelpe bonden med å ta gode beslutninger, basert på reell sanntidsinformasjon om hvordan ståa er ute i åkeren. Målet er å gi gårdsdriften en større grad av forutsigbarhet.

GODT SAMARBEID: Grønnsaksbonde Tor Helge Arnevik er av de første pilotkundene som tester ut Agdirs løsning for smart jordbruk. Foto: Jonas Lisether/NewsLab
GODT SAMARBEID: Grønnsaksbonde Tor Helge Arnevik er av de første pilotkundene som tester ut Agdirs løsning for smart jordbruk. Foto: Jonas Lisether/NewsLab

Løsningen Agdir nå har arbeidet seg frem til, er basert på en «smart jordprobe». 

– Det vi leverer er et måleinstrument som har ti års batterilevetid, uten noe vedlikehold – det er bare å stikke i jorda for bonden, sier Svein Arild Frøshaug, medgründer og teknisk leder i Agdir.
For tiden tester selskapet ut en prototype av jordproben, med en planlagt kommersiell lansering neste år. 

– Med denne kan vi måle luftfuktighet og lufttemperatur over bakken, samt jordfuktighet og jordtemperatur under bakken – direkte i rotsystemet til vekstene som bonden har, sier Frøshaug. 

For å ta i bruk Agdirs system, trenger heller ikke bonden å belage seg på en omfattende montering, forteller han, ettersom all kommunikasjon går via Telenors NarrowBand IoT-nett (NB-IoT)

– Bonden får tilsendt instrumenter, som kommuniserer direkte med narrowband-nettet til Telenor, via det eksisterende 4G-nettet. Det er ingen krav til infrastruktur på gården ellers, dekningen er jo der. Og takket være den ekstreme rekkevidden til narrowband-teknologien, kan jordprobene plasseres hvor som helst – på hvilket som helst jorde over hele landet. 

Les mer om hvordan jordsensoren fra Agdir kan hjelpe norske bønder

Yara effektiviserer jordbruket med IoT

Det er ikke bare små gründerselskaper som leder an i bruken av IoT-teknologi. Det norske gjødsel- og kjemikalieselskapet Yara er et annet selskap som har tatt i bruk IoT-teknologi for å effektivisere jordbruket. 

Yara lager sensoren N-Sensor, som er festet på traktoren og måler nitrogennivået i åkeren i sanntid. Sensoren kalkulerer umiddelbart riktig gjødsling ved at den automatisk styrer tildeling av gjødsel i jorda.

N-Sensor har også en positiv effekt på miljøet ved at den forhindrer overgjødsling, alt nitrogenet blir tatt opp i plantene. Yara produserer også sensorer som måler vannbehovet til trær og planter. Takket være teknologi fra Telenor, som kobler sensorene til mobiltelefonen, kan bonden kontinuerlig holde oversikt over hvor mye vann plantene hans trenger. 

– Vannsensoren gjør oss i stand til å applisere nøyaktig den mengden vann som plantene har bruk for. Det viser seg at våre vannsensorer kan redusere vanning med 30 prosent. På denne måten kan bonden dyrke frukt, vin-druer, nøtter, appelsiner og korn på en ressurseffektiv måte. IoT gjør at vi bruker mindre ressurser og får ut mer kvalitet ut av jordsmonnet, sier Øystein Stormorken, han har ansvar for Partnership Strategy innenfor Digital Farming i Yara.

Les mer om Yaras bruk av IoT-teknologi

Traktor med N-Sensor fra Yara som måler nitrogennivået i åkeren i sanntid og automatiserer gjødslingen slik at jorda får akkurat så mye gjødsel den trenger.
Traktor med N-Sensor fra Yara som måler nitrogennivået i åkeren i sanntid og automatiserer gjødslingen slik at jorda får akkurat så mye gjødsel den trenger.

Oppdrettsfisken styres fra land med IoT

Havbruksnæringen var også tidlig ute med bruk av M2M og IoT. Oppdrettsselskapet Midt-Norsk Havbruk på Rørvik er et godt eksempel på et digitalt fremoverlent selskap. De har mange merder ute i fjorden, hver med flere kameraer som alle strømmer video inn til land. Det krever sitt av kommunikasjonsløsningen.

– Før satt folk på flåten og styrte foringen. Vi har seks anlegg, og måtte da ha seks personer ute i havet til en hver tid gjennom døgnet bare til fôring. Takket være videostrømmene kan vi nå ha tre personer i turnus i et kontrollrom på land. De får benyttet erfaringen sin enda bedre sammen, som blant annet lar dem se hvilken appetitt laksen har, sier Tore Holand, daglig leder i oppdrettsselskapet Midt-Norsk Havbruk.

Kameraene kan også avsløre om de har fôret for mye, noe de ganske enkelt ser ved at for mye mat faller for dypt i vannet. I tillegg henter kontrollsentralen inn mye informasjon fra sensorer som blant annet måler temperatur og oksygennivå i vannet. Dette kan for eksempel avsløre om en algeoppblomstring er på vei, slik at Midt-Norsk kan gjøre tiltak i forkant.

FULL KONTROLL: Fra kontrollsentralen på land kan Midt-Norsk ved hjelp av videostrømmer som sendes via mobilnettet fjernstyre foringen i merdene.
FULL KONTROLL: Fra kontrollsentralen på land kan Midt-Norsk ved hjelp av videostrømmer som sendes via mobilnettet fjernstyre foringen i merdene.

Resultatet av å sentralisere foringen av laks til land er mange. Kvaliteten på laksen øker, miljøet spares gjennom mer effektiv fôring og samtidig ligger det betydelige økonomiske gevinster i løsningen. 

Å bruke mobilnettet forenkler prosessen veldig mye. Det gir meget god kapasitet og stabilitet, men også en fleksibilitet som fastmonterte radiolinker ikke kan matche. En fôr-flåte blir jevnlig flyttet i havet. Med radiolinker må master og utstyr demonteres og flyttes på. Så lenge Midt-Norsk har dekning, er systemene oppe og går på bare noen minutter. 

– Kapasiteten og stabiliteten i nettet er alfa og omega. Er ikke nettet stabilt, kan man ikke stole på kommunikasjonen til foringen. Det er store verdier som må beskyttes i en merd, som gjerne produserer fem til seks tonn laks hver eneste dag, sier Terje Sæternes i IT-selskapet Moveo som har levert løsningen som gjorde det mulig å fjernstyre fiskemerdene fra land.

Les mer om IoT-løsningen levert av Moveo

Halden-kommune har tatt i bruk smarte vannmålere

I Halden-kommune står de nå midt i en digital revolusjon. De har nemlig gått i bresjen for å utvikle en ny type digitale vannmålere som kan registrere vannforbruket til kommunens innbyggere – i sanntid. De moderne målerne kan kommunisere gjennom Telenors NarrowBand IoT-nett, og skal gi haldensere et mer bevisst forhold til vannforbruket, åpne for fleksibel prising av vann, bedre lekkasjesøk og potensielt redde liv.
– I Halden produserer vi nå 30 prosent mer vann enn nødvendig. Det skyldes i stor grad overforbruk og lekkasjer, noe som kan være veldig kostbart både for forbruker og kommunen, sier Ulf Ellingsen, teknisk kommunalsjef i Halden kommune. Ellingsen har ansvaret for vannleveransen til byens 31 000 innbyggere. 

Her, som i mange andre kommuner, beregnes prisen for vann og avløp ut fra boligens areal. Det koster altså like mye for vann- og avløpstjenester til en bolig på 200 m2, uavhengig om det bor ett eller åtte mennesker der. 

– Da vi så på løsninger for en mer rettferdig prisprofil, oppdaget vi at teknologien vi ønsket ikke fantes, forteller Ellingsen. 

Utfordringen med dagens teknologi er at digitale målere ikke har god nok batterilevetid til å kontinuerlig sende informasjon i sanntid over lengre tid. Samtidig er ikke nettet målerne bruker for å sende informasjonen godt nok til å nå frem ditt målerne er plassert – altså under bakken i for eksempel kjellere.

Les mer om de nye vannmålerne til Halden-kommune

Full kontroll over pakkeburene til Posten

Mens Halden-kommune trenger sensorer under bakken er det ting på farten som Posten vil ha kontroll på. Pakkene ja, men også burene som pakkene fraktes i er noe Posten må ha kontroll over for at logistikken skal fungere optimalt.

Pakkene fraktes fra postterminalene og ut til postkontorer og Post i Butikk i spesialdesignede pakkebur. Problemet er at Posten ikke har nok tomme bur tilgjengelig på enkelte terminaler.
Nå vil Posten og Bring komme utfordringen i møte. Målet er å klare seg med færre bur – ved at burene er på rett sted til rett tid.

Det er nemlig ikke slik at det er for få pakkebur, men de befinner seg ofte på feil sted. Burene kan bli stående på en terminal, et lager eller i en butikk der de kan være svært vanskelige å spore opp. Hvert bur koster flere tusen kroner i innkjøp.
De smarte og effektive sporingsenhetene som Posten og Bring benytter er utviklet av Intspo AS og er utstyrt med GPS-sporing og tilkoblet Telenors NarrowBand IoT-nett (NB-IoT). Med hyppig frekvens sender de informasjon opp til skyen. NB-IoT benytter Telenors 4G-signaler med 99,4 prosent befolkningsdekning og passer godt til oppdraget.
– Dette gir oss muligheten til å spore burene til enhver tid. Vi kan få opp alle burene på et kart hvor posisjonen deres oppdateres fortløpende og vi kan også se hvor de har vært, forteller Haneng, og legger til:
– Derfor er Telenors NarrowBand IoT så godt egnet. Det har god dekning i hele landet, og krever svært lite strøm.
Egenskaper i NB-IoT-nettet gjør at sporingsenhetene kan spare strøm ved å gå i dvale når de ikke sender informasjon. I tillegg bruker de lavere båndbredde enn vanlig 4G, noe som gir dekning selv i store lagerbygninger med tykke vegger.
Les mer om Postens smarte pakkebur