Derfor har noen bedrifter suksess mens andre sliter

Illustrasjonsbilde av en dame på byggeplass som jobber på mobilen

Mens noen små og mellomstore bedrifter vokser, er det andre som aldri opplever suksess. Hvorfor er det slik? Her er 7 råd som kan hjelpe bedriftsledere både til å skape vekst – og til å overleve.

– Jeg mener vi har et digitalt klasseskille mellom små og store bedrifter, og at småbedrifter må bli flinkere til å omgi seg med gode rådgivere slik at de er konkurransedyktige også i fremtiden, sier Stephen Parsli, som er leder for skytjenester i Telenor.

– De småbedriftene som kjenner sin målgruppe og er tydelige på å levere på målgruppens behov, lykkes oftere, mener han.

Fire fallgruver

BI-lektor Frode Solberg har skrevet bok om ledelse i små og mellomstore virksomheter, og er ansvarlig for blant annet faget «Bedriftsutvikling for SMB» der han hvert år går gjennom casestudier av 300–400 bedrifter med under 100 ansatte. Han synes generelt det er ganske tydelig hva som mangler hos små og mellomstore bedrifter.

– Lite utnyttelse av digitale løsninger, manglende kunnskap om ledelse, lite utnyttelse av styrefunksjonen og liten spesialisering/nisjestrategier er fire gjengangere, sier han.

De aller beste rådene for å lykkes

Men hva kan vi gjøre med dette? Vi har samlet de beste rådene til små og mellomstore bedrifter fra Stephen Parsli, Frode Solberg samt Per Christian Goller fra Aprila bank – som har spesialisert seg på SMB.

Rådene er ment å hjelpe bedriftsledere både til å skape vekst – og til å overleve.

1. Spesialiser deg

– De fleste små og mellomstore bedrifter tenker altfor lite på hva de skal være gode på. De bør ha et klart forretningskonsept, sier Frode Solberg.

Med dette mener han at du bør finne en nisje. Hvis du driver en snekkerbedrift, bør du velge om du skal spesialisere seg på nybygg av boliger, tilbygg eller terrasser. Som regnskapsfører bør du være spesialist på én type firmaer, enten det er butikker, håndverkere eller konsulentselskaper.

– Dette rådet gjelder alle bransjer. Vi ser det tydelig når vi studerer bedriftene som har suksess mot de som ikke lykkes, sier han.

2. Ta i bruk digitale løsninger

Stephen Parsli mener at altfor mange småbedrifter fyller lederens kontor med papir, i stedet for å ta i bruk digitale løsninger. Grunnen er at ledelsen ofte er altfor opptatt av å «gjøre jobben sin» slik at de ikke får tid til å modernisere bedriften.

– Når de store bedriftene har egne spesialister som sørger for digitale løsninger, må de små bedriftene bli flinkere til å omgi seg med gode rådgivere på feltet, sier han.

– Alt som kan digitaliseres, bør digitaliseres. Her er mange småbedrifter altfor dårlige. De har tungvinte og uoversiktlige rutiner, noe som gjør at ledelsen henges opp i administrasjon i stedet for å lede bedriften videre, sier Solberg.

Per Christian Goller er enig.

– Digitale løsninger gjør at du sparer tid og kostnader. Altfor mange bedriftsledere bruker søndagene til å gå gjennom papirbaserte timelister og å fakturere – oppgaver som kunne vært gjort automatisk ved hjelp av digitale løsninger. Da hadde det også blitt langt færre feil, sier han.

Les om hvordan du kan forenkle og effektivisere arbeidsdagen med Smart Arbeidsdag.

3. Sett av tid til å utvikle bedriften

Nært beslektet med at bedriftslederne jobber tungvint, er at de ikke får tid til å forbedre driften.

– Alle ledere bør heve blikket av og til, og se hva konkurrentene gjør – og hva liknende bransjer gjør andre steder. Da unngår du å bli tatt på senga hvis kundene eller konkurrentene plutselig endrer seg, sier Per Christian Goller.

– Hvis du alltid må bruke hele dagen på å løse problemer som har oppstått den dagen, får du ikke tid til dette, fortsetter han.

Løsninger er derfor å finne måter som løser rutineoppgavene så raskt og smertefritt som mulig. Og å bruke tiden du sparte til utviklingsarbeid.

4. Lær ledelse, ikke bare faget

En annen feil mindre bedrifter gjør, er at ledelsen ikke lærer seg ledelse. Dette er en dårlig prioritering, ifølge Frode Solberg.

De fleste bedrifter blir startet av noen som kan et fag. Låsesmeden starter et låsesmedfirma, advokaten et advokatkontor, rørleggeren et rørleggerfirma, og så videre.

Problemet er at lederen ikke har skaffet seg kompetanse om ledelse, strategi, virksomhetsutvikling, organisasjon og andre viktige forhold som skal til for å utvikle bedriften. Alt lederen har, er samme fagkompetanse som de ansatte.

– Bedriftslederne sender sine ansatte på kurs, men ikke seg selv, selv om det er de som virkelig er på dypt vann når man tenker på hvilke arbeidsoppgaver de faktisk har, sier BI-lektoren.

5. Bruk styret til å skaffe billige eksperter

Uansett om bedriften er liten eller stor, må de samme oppgavene løses uansett:

De må styre økonomien, lede de ansatte, drive markedsføring, utvikle forretningsmodeller og velge digitale verktøy for bedriften.

Problemet er at alt dette må løses av svært få mennesker – ofte med lite erfaring på området.

Frode Solbergs råd er enkelt:

– Bruk styret. I mange små og mellomstore bedrifter består styret av ektefelle og venner. I stedet bør ledelsen sette sammen styret slik at styremedlemmene kan det bedriftens egne ansatte ikke kan. Med 20 ansatte kan du ikke ansette en stor stab med spesialister på alle fagfelt. Da er styrehonorarer en billig måte å få tak i spesialister på, sier han.

6. Samarbeid med andre

I Norge er det en sterk kultur for å eie selv, og vi eier ikke bare egen bolig. Også i bedriftene er det, etter Frode Solbergs mening, altfor mange som kjøper maskiner og liknende som de egentlig ikke trenger.

Ved å samarbeide med andre, kan bedriftene spare mye penger – eller øke lønnsomheten.

– En bedrift jeg studerte, hadde nettopp kjøpt en CNC-styrt høvel til 1,5 million kroner. «Hvor mye bruker dere den, da?» spurte jeg. «En halv time i uka,» svarte de. Og fem andre bedrifter i samme område hadde samme type høvel som de brukte like lite, forteller han.

7. Sørg for god kvalitet

Det er dyrt å være fattig. Og enda dyrere ikke å ha penger til å gjøre opp for seg i tide. Derfor må alle bedriftsledere sørge for at betalingsevnen er på plass – alltid. Ellers kan bedriften faktisk gå konkurs selv om den tjener penger.

– Sørg for å ha kontroll på likviditeten! Det er lett å gå tom for penger når bedriften vokser. Spesielt hvis arbeidsdagen er ineffektiv, er det lett for at kostnadene skyter i været, sier Stephen Parsli i Telenor.

Sett opp et budsjett for når utgiftene kommer, og når du får inn penger. Husk også at utgiftene nesten alltid kommer før inntektene. Lønn, materialer og verktøy må ofte betales før jobben er ferdig.

Vær også nøye med fakturaene. Send dem ut så snart arbeidet er utført, og følg opp at kunden faktisk betaler innen forfallsdatoen.

Med tjenesten Fakturering fra Telenor er det enkelt å sende fakturaer – fra PC eller rett fra mobiltelefonen – med en gang jobben er gjort.

– Kunden har ingen grunn til å bli sur for at du sender fakturaen samme dag som jobben ble gjort eller varen levert. Da har jo du holdt din del av avtalen, sier Per Christian Goller.

Vil du vite mer om Smart Arbeidsdag?

Book et nettmøte, så finner vi sammen en løsning som passer din bedrift.