Millioner å spare med tingenes internett

tingenes internett

I 2017 vil nye ideer til forbedring av produkter og tjenester skyte opp like raskt som nyttårsraketter i Frognerparken.

– Telenor har i dag mer enn 1 million «ting» oppkoblet til mobilnettet, så «Internet of Things» eller tingenes internett, er ikke noe nytt, forteller Sofia Tropé, forretningsutvikler innen IoT i Telenor Norge.

Hun sikter til alt fra Tesla-biler og «connected drones», til betalingsterminaler og sensorer på fiskeoppdrettsanlegg, gatelys, vannmålere og alarmer, ja, til og med 35 000 sauer har Telenor koblet til tingenes internett.

– Det som er nytt nå, og som vil gjøre det mulig for «alle» å ta i bruk tingenes internett er: 

  1. overgangen til to nye standardiserte nett for «tingenes internett» med bedre dekning,
  2. lengre batterilevetid for sensorer og
  3. betydelig lavere pris per sensor. 

Dette vil gi enorme muligheter for innovasjon og forbedring av produkter og tjenester, både for næringslivet og stat og kommune.

Sofia Trope

– Telenor har i dag mer enn 1 million "ting" oppkoblet til mobilnettet, sier Sofia Tropé, M2M & IoT Business and Marketing Manager i Telenor Norge.

Sparer allerede millioner

IoT-manageren kan nevne utallige eksempler på prosjekter som Telenor er involvert i – både eksisterende og fremtidige – som gjør livet lettere for virksomheter og forbrukere, og gir store besparelser.

– Samfunnet kan spare mye tid og krefter og ressurser på smartere løsninger. Ta for eksempel gatelys. Vi har skjønt at vi skal ha LED-lys, men har vi også skjønt at vi skal kunne styre dem? Oslo kommune sparer mange millioner kroner i året ved å ha oppkoblede gatelys. Dette er bra både for miljøet og for oss som betaler skattepenger, forteller Tropé.

En annen løsning ble utviklet for et fiskeoppdrettsanlegg utenfor Rørvik. De har regnet ut at de sparer ca. 15 % av fôrkostnadene ved å installere et automatisk fôringssystem, der undervannskameraer og sensorer overvåker merdene og sørger for at fisken verken får for mye eller for lite fôr. Dette gir også en miljøgevinst i form av redusert slam på havbunnen, og ansatte behøver ikke reise ut til anleggene for å utføre oppgavene manuelt.

Og slik fortsetter IoT-listen til Telenor og samarbeidspartnerne deres. Droner overvåker strømnettet til kraftselskapene, trygghetsalarmer sørger for at eldre kan bo lenger hjemme, og parkeringsplasser forteller om de er ledige og betalt for. Spennvidden er enorm. Selv ikke toalettene på Fornebu slipper unna.

Fra Midt-Norsk Havbruk AS. Fotograf: Steinar Johansen.

Midt-Norsk Havbruk AS og andre oppdrettsanlegg får bokstavelig talt et hav av muligheter med tingenes internetts inntog i oppdrettsnæringen.
Fotograf: Steinar Johansen.

Sensorer på Fornebu

– Vi bruker også sensorer på Fornebu nå, for å måle bruken av toalettene, smiler IoT-manageren. 

– Det lyder kanskje rart, men tenk deg følgende: I dag betaler vi et selskap for å vaske toalettene en gang om dagen, uansett om det er brukt en gang, ingen ganger eller 50 ganger. Hvorfor skal du vaske et toalett hvis ingen har vært der? Og betale for det? Eller vente med å vaske der det trengs?

La oss si et toalett trenger vask etter hver 20. person. Sensorer som teller antall besøkende, sender da beskjed til vaskeselskapet, som hele tiden vet hvor og når det bør vaskes.

– Det samme gjør vi også med møterom. Vi teller hvor mange som egentlig bruker rommene. Ofte er de altfor store, og kan bygges om til to møterom i stedet for ett, forteller Tropé.

Telenor Eiendom har regnet ut at de kan spare millioner av kroner ved å forstå mer av hvordan områdene faktisk blir brukt. – Vi er i Thailand, i Malaysia og en rekke andre land. Bare tenk hvor mye penger vi tilsammen kan spare på alle våre lokasjoner, forklarer IoT-manageren.

Trygghetsalarm

Trygghetsalarmer gjør at folk kan bo lenger hjemme, og nå er det stadig flere ting som kobles opp til vaktsentralen for å få en tryggere hverdag.

Tingenes nye internett – rimeligere og bedre

Frem til nå har kommunikasjon mellom maskiner og sensorer foregått på forskjellige typer nett, hver med sine begrensninger. Dette har i all hovedsak enten vært små, lokale ulisensierte nett, WiFi eller 2G-nettet.

Men nå er alt dette i ferd med å endre seg. I 2016 ble det etablert to nye internasjonale mobilstandarder for «Tingenes internett», to nye radiogrensesnitt, via 4G-nettet. Disse kalles Narrowband IoT eller NB-IoT (Narrowband Internet of Things) og eMTC (enhanced Machine Type Communications).

– Fordelen med 4G er at det går veldig fort å overføre data, og du kan overføre store mengder data, forteller Tropé. – Men vanlig 4G drar veldig mye batteri, mobilene våre «pinger» og er «på» hele tiden. Dette er verken nødvendig eller praktisk for sensorer som bare har noen få oppgaver, og som kanskje ligger nedgravd under asfalt og skal vare i 10 år.

De nye radiogrensesnittene er derfor tilpasset behovene til «Tingenes internett». All unødvendig funksjonalitet er fjernet, antall frekvensbånd som støttes er redusert og sensorene kan gå i «dvale» når de ikke har noe å kommunisere. Dette sparer strøm og gir lengre batterilevetid. Forenklet funksjonalitet fører også til at elektronikken, radiosendere og antenner blir billigere.

I tillegg blir også dekningen bedre enn vanlig 4G, fordi de nye standardene har lavere båndbredde som gir mer robust signalstyrke og signalene repeteres mange ganger. Bedre dekning er viktig for sensorer som skal ligge nedgravd, under asfalt, i kummer og rør, og på andre lite tilgjengelige steder.

Flere valgmuligheter

I løpet av 2017 vil hele Telenors mobilnett være oppgradert til 4G. Tingenes nye internett følger nå hakk i hæl.

– Det vi nå gjør er å oppgradere alle våre 4G basestasjoner med et software som slår på de to nye radioteknologiene. Begge to er rettet mot «Tingenes Internett», men har litt forskjellige egenskaper. Narrowband IoT gir lavest kostnad, den laveste overføringshastigheten, et minimum av funksjonalitet og aller best dekning. eMTC ligner mer på dagens 2G, men er mer strømgjerrig og har bedre dekning enn 2G, medium overføringshastighet og bedre funksjonalitet enn Narrowband IoT – blant annet støtter den både tale og SMS som mange av dagens løsninger krever.

– Vi tror de fleste av våre eksisterende kunder vil gå over til eMTC, mens nye løsninger som kommer og som krever mange sensorer, vil benytte Narrowband IoT. Uansett hva du velger, snakk med oss først, oppfordrer IoT-manageren. – Vi har erfaringen, samarbeidspartnerne, nettene og ekspertisen. 

Vil du vite mer om IoT og mulighetene for din bedrift eller kommune, send oss din henvendelse til partnersolutions@telenor.com

Fakta om Narrowband IoT

  • NB IoT er en ny kommunikasjonsteknologi som gjør det mulig for «ting» å kommunisere via det eksisterende 4G-nettet.
  • NB-IoT er designet for å knytte objekter til internett som er på vanskelig tilgjengelige steder og som tidligere har vært for dyre å koble til internett.
  • NB-IoT vil med gjenbruk av 4G-infrastruktur gi sikker og kosteffektiv kommunikasjon for tingenes internett.
  • Sensorene som benyttes er også rimelige i produksjon og har lang batterilevetid, på omtrent 10 år.
  • Dette vil gjøre det mulig å koble «ting» til internett hvor det tidligere ikke har vært lønnsomt.
  • NB-IoT ble ferdigstilt som en global industristandard i juni 2016 og er en teknologi som blir en viktig byggestein for 5G.