– Om han ramler, får jeg beskjed med en gang

Johan Eriksen ute i sin elektriske rullestol

Slik gjør teknologien hverdagen tryggere både for hjemmeboende eldre og deres nærmeste i Bodø.

– Jeg fikk en litt uvel følelse da verken jeg eller søsknene mine fikk tak i pappa, forteller Mari-Ann Klingenberg. 

Som vernepleier i hjemmetjenesten i Bodø er hun daglig i kontakt med mange pleietrengende rundt om i byen. Men denne dagen var det altså hennes egen far Oskar på 86 år hun ikke fikk tak i på telefon. 

– Han hadde ramlet, og blitt liggende i nesten to døgn. Vi holdt nesten på å miste ham på grunn av det, sier Klingenberg. 

Siden denne hendelsen har Oskar falt flere ganger, og fått plass i et bokollektiv for eldre med døgnkontinuerlig bemanning. Der har han også alltid en trygghetsalarm hengende rundt halsen, og kan få hjelp langt raskere. 

– Da han fikk en alarm han kunne trykke på, så vi både at det virket – og at det skapte en trygghet både for oss og ham, sier hun.

Les mer om velferdsteknologi fra Telenor

Alltid full kontroll

Bodø kommune inngikk i 2017 et samarbeid med Telenor om å ta i bruk nye og smarte teknologiløsninger for bedre omsorg. 

Det betyr blant annet at trygghetsalarmen rundt halsen til Oskar nå kan varsle om langt mer enn bare et fall: Skulle det for eksempel oppstå en brann i leiligheten, kan røykvarsleren i taket slå alarm via den digitale trygghetsalarmen. 

Alle nødanropene fra Trygghetsalarmen går til Telenors interkommunale responssenter, der kyndig helsepersonell sitter parat døgnet rundt. 

– Nå har vi et system der vi kan koble til døralarm, brannvarsler og etterhvert komfyrvakt til et responssenter. En vanlig komfyrvakt kutter strømmen, men gjør ikke noe utover dette om det først brenner, forteller Anette Skogstad ved forvaltnings- og utviklingsteamet i Bodø kommune. 

Får ikke responssenteret kontakt med brukeren når brannalarmen går, kan de kontakte nødetater direkte. –

 Noe av det mest vesentlige med en trygghetsalarm, er jo at man kan føle seg trygg på at den faktisk fungerer. Når den nå er knyttet direkte opp mot sentralen, har man en slik oversikt, sier Skogstad.

Vil du vite mer om e-helse og velferdsteknologi? Kontakt oss!

Mari-Ann Klingenberg
BEDRE FOR ALLE: Mari-Ann Klingenberg er vernepleier, og ser hvor mye lettere hverdagen blir for alle involverte med en smart trygghetsalarm. At den også blir tryggere, merket hun som pårørende da faren fikk trygghetsalarm etter et stygt fall.

Trygg i eget hjem

Også Mari-Ann Klingenberg ser helt åpenbare fordeler ved at annet utstyr kan kobles til trygghetsalarmen – og dermed også direkte til responssenteret. 

– Pappa hører dårlig, og det er ikke sikkert at han ville våknet av en brannalarm på natten. Han har et hjelpemiddel som kan riste ham våken om noe skjer om natta, men den har vi flere ganger funnet liggende på gulvet ved siden av sengen, med støpselet trukket ut. Med en digital trygghetsalarm, der brannalarmen også er koblet opp, vet vi at han vil få hjelp om noe skulle skje i leiligheten. 

Hjemme hos ekteparet Karin og Johan Eriksen i Bodø har den nye trygghetsalarmen også gitt hverdagene en tryggere ramme. Til tross for at Johan har hatt hjerneslag og flere drypp, og ikke lenger er like smidig, kan ekteparet fortsatt bo sammen i eget hjem – takket være trygghetsalarmen Johan alltid bærer med seg. 

– Vi har hatt fantastisk glede av å ha et slikt arrangement i huset. Som regel er det mye som feiler begge når man har vært sammen i 60 år, som oss. Selv har jeg hjerteproblemer, og da vet også Johan at han kan tilkalle hjelp om det skulle skje noe med meg, forteller Karin.

Varsler også pårørende

For pårørende er det fint å vite at deres nærmeste får hjelp om uhellet skulle være ute. Men takket være den digitale trygghetsappen Tryggi – som også er koblet til trygghetsalarmen – slipper de også å gå rundt og bekymre seg. Oppstår det en tilkoblingsfeil, eller en alarm av alvorlig karakter blir utløst, varsles også de pårørende direkte i appen. 

Tryggi er en Telenor-innovasjon, utviklet i samarbeid med Grue kommune og Ullern bydel i Oslo. Bodø kommune er den kommunen i Norge som har kommet lengst med innføring av Tryggi for sine innbyggere. 

– Selv har jeg nettopp vært på en tredagers busstur rundt i Lofoten, og jeg har hele veien følt meg trygg på at Johan har hatt det bra. Appen er med meg overalt, og skulle han ramle og bruke alarmen, får jeg beskjed med en gang, sier Karin. 

Og at løsningen virker, levner hun lite tvil om: – Her om dagen var jeg borte en times tid, da jeg fikk et varsel på mobilen om at Johan hadde trykket på alarmen. Jeg skyndte meg hjem – og fant ham pent lagt i sengen sin. Da hadde hjemmetjenesten allerede rukket å være innom for å hjelpe ham, gi ham en dusj, og hjelpe ham til sengs før jeg rakk å komme meg hjem. 

I tillegg til at Karin har Tryggi på sin mobil, blir også en nevø i etasjen over og en kusine litt lenger unna varslet via appen om noe skulle hende. 

– Det gir rom for å dra ut for å gå på venninnebesøk eller en konsert – for ikke å snakke om bare det å gå og handle, sier Karin.

Karin og Johan Eriksen hjemme i stua
TRYGGHET FOR BEGGE: Det at Johan alltid har trygghetsalarmen med seg, gir Karin trygghet til å kunne dra på korte og lengre turer hjemmefra. Om noe skulle skje hjemme, vet hun at Johan får hjelp – og hun blir varslet via Tryggi.

Gir hjemmetjenesten mer armslag

Det at knappen på trygghetsalarmen er så lett tilgjengelig til enhver tid, innebærer nødvendigvis også at den tidvis trykkes på når det egentlig ikke er en reell krise. 

Ifølge Anette Skogstad i Bodø kommune er det hver dag mange feiltrykk på trygghetsalarmene – hittil i 2018 er det bare 18 prosent av alle alarmer som har ført til en utrykning fra hjemmetjenesten. 

– Samtidig er det mange såkalte «sosiale trykk», som kan løses med en samtale. Dette er ofte de som jobber på responssenteret godt rustet til. De er veldig profesjonelle, og holder et kvalitetsmessig svært høyt nivå, sier Skogstad. 

Tidligere måtte hjemmetjenesten i Bodø besvare alle henvendelser, via trygghetsalarmen. Ved at de nå får en avlastning fra et spesialisert responssenter, innebærer ifølge Skogstad at hjemmetjenesten kan prioritere de som virkelig trenger hjelpen. 

– Den nye ordningen har hatt utrolig mye å si for hjemmetjenesten. Nå får de brukt tiden der det er nødvendig. Dette lønner seg, for alle, samtidig som det ikke blir en dårligere tjeneste – tvert imot.

Ønsker en tettere integrasjon

Skogstad forteller at kommunen tidligere var langt dårligere rigget for å oppdage og følge opp tekniske feil enn de nå kan med den digitale løsningen. 

– Nå sjekkes systemet fortløpende for feil gjennom dagen. Før hadde vi rutiner for at hjemmetjenesten sjekket det analoge utstyret manuelt to ganger i året. Men mye kunne skje med alarmen mellom disse manuelle testene, uten at det ville blitt oppdaget før brukeren hadde behov for den, sier Skogstad – en erfaring hun personlig kjenner godt til etter tolv år i hjemmetjenesten. 

Hun forteller at Bodø kommune nå ønsker at Telenor også skal ta over overvåkingen av det tekniske via responssenteret. 

– I oktober 2016 benyttet en av kommunens hjemmetjenester 2,5 årsverk på å håndtere trygghetsalarmer. Vi ser frem til en integrasjon med vårt fagsystem slik at vi forhåpentligvis får et enda bedre samarbeid opp mot responssenteret. Den dagen de kan se hjemmetjenesten sitt neste oppdrag hos brukeren og alarmoppdragene sendes direkte som et arbeidsoppdrag – og ikke som en telefonsamtale som i dag – er vi kommet langt, sier Skogstad.

Bygger fremtidens omsorgsløsninger

Telenor har startet opp et treårig innovasjonsprogram innen velferdsteknologi, «Smart omsorg – helsehjelp på nye måter». I samarbeid med sine partnere ønsker Telenor med dette prosjektet å utvikle nye helsetjenester for trygghet, mestring og avstandsoppfølging. 

I tillegg vil erfaringene fra Tryggi være sentrale i utviklingen av digitale løsninger som kan involvere blant andre brukere, pårørende og frivillige. 

Bodø er en av kommunepartnerne i prosjektet, og bidrar med utprøving av nye løsninger. Allerede senere i høst vil kommunen teste ut sammenkobling av komfyrvakt til den digitale trygghetsalarmen, og planen er etterhvert å teste ut også en rekke andre sensorer. 

– Vi har satset på det som omtales som velferdsteknologi i en årrekke, og er tidlig ute med å ta i bruke en rekke forskjellige former for teknologi knyttet til omsorg og mestring. Samtidig ser vi at vi bare så vidt er kommet i gang, forteller Terje Jørgensen, leder for eHelse-arkitektur ved kommunens digitaliserings- og IKT-kontor. 

Som et ledd i å se på hvordan kommunen kan endre på sine arbeidsprosesser og rutiner knyttet til ny teknologi – «nøkkelen for å bruke sensorteknologi», ifølge Jørgensen – har de laget et eget arbeidsteam i kommunen kalt Forut. Dette består i dag av åtte personer, hvorav to er teknologer – og resten helsepersonell, som kjenner bedre til pasientenes reelle behov. 

– Det er bare slik vi kan lykkes med å få de der ute til å forstå hvordan teknologien kan hjelpe dem. Kommer jeg til pasientene som IKT-mann, blir jeg møtt med lukkede dører. Men om det er en ung og erfaren sykepleier, vil de forstå. Det utgjør en kjempeforskjell, og det er derfor vi har lykkes så langt, sier Jørgensen.

En helt nødvendig utvikling

Han peker også på hvordan kommunen og helsetjenesten i fremtiden ikke vil ha mulighet eller råd til å kunne tilby samme type tjenester som i dag. 

– I tillegg til at dagens eldre lever lengre, er det også mange unge med psykiske problemer og kronikere som lever lange liv. Alle disse faktorene gjør at vi må finne på noe nytt. Og da kreves ikke bare ny teknologi, men også ny organisering. Vi kan heller ikke se på kommunehelsetjenesten isolert, men må også samarbeide med sykehus og fastlege, sier Jørgensen. 

I løpet av det siste halve året har kommunen derfor fått til et nært samarbeid med Nordlandssykehuset i Bodø og 15 fastleger. 

– Da ser vi sammen på hvordan vi kan kan kombinere teknologi og samarbeid mellom organisasjoner. Ofte er pasientene hos alle aktørene, og alle må etterhvert ha tilgang på samme data – så vi kan oppnå en mer intelligens analyse av disse. Dette er en utvikling vi satse på gjennom «Smart Omsorg»-prosjektet, noe vi er kjempeglade for. 

Anette Skogstad i Bodø kommune deler oppfatningen om at ny teknologi og organisering må til, skal morgendagens velferdskabal kunne gå opp. 

– Allerede i dag mangler vi flere tusen helsepersonell og sykepleiere. Det utdannes rett og slett ikke nok folk, og det er et kjempeproblem å rekruttere nok nye. Samtidig er det viktig at vi har et fokus på at vi ikke skal erstatte menneskene i dette systemet når vi nå legger til rette for fremtidens omsorgsløsninger, sier hun. 

Gjort riktig, mener Skogstad at den teknologiske utviklingen kan gjøre den menneskelige kontakten bedre. 

– Tryggheten som ligger i det å vite at du kan få hjelp, er det viktigste. Samtidig tar endringer lang tid, så om vi skal kunne møte dette problemet så må vi helst starte nå – eller aller helst for en god stund siden. 

Vil du vite mer om e-helse og velferdsteknologi? Kontakt oss!

Karin Eriksen i en lenestol hjemme
– Vi har hatt fantastisk glede av å ha et slikt arrangement i huset, forteller Karin Eriksen som har vært sammen med sin Johan i over 60 år.
Johan Eriksen
Med smarte løsninger kan Johan Eriksen føle seg trygg hjemme så vel som ute. Teknologien gir en ekstra trygghet.

Fakta om Smart omsorg

  • Telenor er prosjekteier for «Smart omsorg: helsehjelp på nye måter».
  • Prosjektet har et budsjett på 26 mill. med en finansiering på 9,2 mill. fra Forskningsrådet gjennom Brukerstyrt Innovasjons Arena (BIA), som er Forskningsrådets største program for forskning og innovasjon i næringslivet.
  • Partnere inkluderer SINTEF, Bodø kommune, Bergen kommune, Bærum kommune, Asker kommune og Stovner bydel i Oslo.