Her møtes eldre og trengende i Bærum med trygghet, varme og medmenneskelighet

Fra Telenors responssenter

I dag er hele 1.969 brukere i Bærum kommune koblet opp på Telenors responssenter og de nyter godt av velfungerende velferdsteknologi. Responssenteret fungerer som bindeledd og knytter sammen ny teknologi og den medmenneskelige omsorgstjenesten. Et sted der innringeren alltid møter varme, trygghet og hjelp.

24/7 – 365 dager i året sitter 28 ansatte med helsefaglig bakgrunn klare til å hjelpe. Her snakker vi om et responssenter som skal gi de hjemmeboende trengende mer trygghet. De ansattes høye faglige kompetanse, samt gode rutiner, sikrer høy kvalitet på tjenesten. 

Når antallet eldre øker for alvor i 2020 skal den nye trygghetsteknologien være klar. Da snakker vi om digitale trygghetsalarmer, medisineringsstøtte, røykvarslere, døralarmer, ulike typer sensorer som fallsensorer og bevegelsessensorer, nattilsyn, GPS-sporing, sykesignalanlegg og videotilsyn. Telenors responssenter drives av Kristiansand kommune og yter tjenester til Telenors kunder i hele landet, samt kommuner i Agder gjennom interkommunalt samarbeid. Bærum kommune var en av de første som koblet seg på tjenesten. På responssenteret sitter fagpersoner klare til å besvare alle alarmer som kommer inn til senteret via denne nye teknologien.

I Agder så man at det ved økt bruk av velferdsteknologiske løsninger oppsto et behov for en hensiktsmessig metode for å motta utløste varsler fra trygghetsalarmene og annen trygghetsteknologi. Responssenteret ble løsningen. – Vi tror at dette er en god og fremtidsrettet måte å jobbe på for å gi gevinster ute i kommunene, sier avdelingsleder ved responssenteret Renate Neteland Olstad. 

I Bærum kommune valgte de å koble seg opp på både responssenter og utrykning. Dette har gitt brukerne en god og forutsigbar tjeneste. – At vi i Bærum kommune også kjøper utrykningstjenesten av Telenor, medfører at ansatte i hjemmetjenesten i liten grad kommuniserer direkte med responssenteret, forteller Førstekonsulent Margrethe Løvlid i Bærum Kommune. – For oss er det en gevinst at utrykningstjenesten dokumenterer alle hendelser som har ført til en utrykning i kommunens elektroniske pasientjournal. Det letter samarbeidet mellom leverandør og kommunen, og sikrer en bedre pasientbehandling, sier hun videre.

Kontakt oss

Responssenter
Foto: Kristiansand kommune

84% færre utrykninger i Asker og Bærum

Alle alarmene som kommer inn til responssenteret blir sortert slik at hjemmetjenesten, ambulansetjenesten eller pårørende kun varsles når tjenestemottakeren virkelig trenger hjelp. Det avklares også om henvendelsen kan avsluttes over telefon. Dette gir god gevinst for kommunen både i form av tidsbesparelse og bedre ressursutnyttelse. Samt en riktig og trygg oppfølging av brukerne. 

I 2018 var det ifølge Bodø kommune f.eks. bare ca. 18 prosent av alle alarmer som førte til en utrykning fra hjemmetjenesten. I Asker og Bærum viser tallene at omtrent 16 prosent førte til utrykning. 

– Vi har inntrykk av at brukerne er fornøyde med de vurderingene som blir gjort og oppfølgingen de får, forklarer Renate. Dette fører igjen til at hjemmetjenesten kan prioritere tjenestemottakere som virkelig trenger hjelp og får bedre tid til brukerne. Noe som øker livskvaliteten og tryggheten for hjemmeboende eldre. 

– I Bærum kommune stemmer dette godt med brukernes tilbakemeldinger. Brukerne her mener at de ansatte ved responssenteret er faglig dyktige, hjelpsomme og yter en høy grad av service. De er også gode på å møte brukerne med respekt og forståelse i den sårbare situasjonen mange av dem er i, bekrefter Løvlid.

Lokasjon spiller ingen rolle

– Det spiller ingen rolle hvor vi sitter, vi har den informasjonen vi trenger og skal behandle brukeren ut ifra de opplysningene vi har, forteller Renate. De ansatte ved responssenteret har en del informasjon om brukerne allerede før alarmen går. Dette er info som navn, adresse, pårørende og i noen tilfeller er det også informasjon om sykdommer eller spesielle behov dersom det er påkrevd for å yte en god oppfølging av brukeren. 

– På bakgrunn av den informasjonen som er tilgjengelig og den høye faglige kompetansen de innehar, spiller det ingen rolle at responssenteret holder til i Kristiansand og brukeren er lokalisert andre steder i landet. Brukeren vil alltid få den hjelpen og oppfølgingen de trenger, om dette er ved at hjemmetjenesten blir tilkalt, sykebil rekvirert eller at pårørende blir varslet. – Vi tror at ved å ha ett responssenter så blir det et dedikert personell som behandler alle brukerne likt uavhengig av lokasjon, forklarer Renate. 

Det skal sies at en del brukere i Bærum kommune var meget skeptiske til at responssenteret skulle ligge i Kristiansand, når utrykningstjenesten holder til i Sandvika. Det var utrygghet knyttet opp mot at ikke en og samme aktør skulle vurdere og rykke ut på innkomne alarmer (slik kommunen har hatt det tidligere). Men erfaringene hittil har vist at det ikke spiller noen rolle om responssenteret ligger et annet sted i landet enn utrykningstjenesten. Det erfares at responssenteret i Kristiansand har en høy grad av faglig kompetanse og at de ansatte yter god service til brukerne. 

– Vi opplever at de er dyktige på å komme med tilbakemeldinger til oss hvis de trenger flere opplysninger om brukerne for å kunne ta en riktig vurdering ved utløst alarm, sier Løvlid. – Det er dog noen av våre brukere som har nevnt at de kan ha utfordringer med å forstå dialekten til noen av de ansatte, påpeker hun.

Forenklet hverdag for hjemmetjenesten i Agder

Responssenteret har forenklet hverdagen til hjemmetjenesten og fungerer som en avlastende tjeneste. De har en travel hverdag med ulike sykepleieoppdrag og det at noen andre tar imot alarmene og vurderer når de eventuelt må rykke ut, er til stor nytte. – Vi har fått tilbakemelding om at de ansatte ute opplever at det er mer ro i arbeidshverdagen, forteller Renate. 

Tidligere når alarmen gikk direkte til hjemmetjenesten gikk det med mye tid til unødvendige oppfølginger, mens de nå kan prioritere de som virkelig trenger hjelp. – De ansatte opplever at de blir mindre «forstyrret» og brukerne har gitt tilbakemelding om at de også merker dette, sier hun videre. 

De ansatte ved responssenteret har selv erfaring fra hjemmetjenesten noe som er viktig, for å forstå brukerne og deres behov. De ansatte har også gitt tilbakemelding om at taushetsplikten lettere kan ivaretas ved at responssenteret mottar alarmen først, da man unngår situasjoner hvor ansatte i hjemmetjenesten må ha dialog med brukeren som ringer inn på alarmen i parallell med andre oppdrag, kan Renate fortelle.

Når en tjenestemottaker trykker på sin alarmknapp får de direkte kontakt med responssenteret.
Når en tjenestemottaker trykker på sin alarmknapp får de direkte kontakt med responssenteret, som igjen varsler hjemmetjenesten i kommunen ved behov.

Helhetlige pasientreiser i kommunene

Responssenterløsning bistår arbeidet med helhetlige løsninger for pasienter, sikrer gode kvalitative helsefaglige responstjenester og avlaster hjemmetjenesten fra unødvendige forstyrrelser i en hektisk hverdag. I fremtiden vil ikke kommuner og helsetjeneste ha mulighet eller råd til å tilby samme type tjenester som i dag, og må derfor tenke nytt.

Det vil være behov for å kombinere teknologi og samarbeid mellom organisasjoner for å få morgendagens velferdskabal til å gå opp. Dette ser vi et eksempel på med Telenors responssenter. Telenor yter i dag bemannet responssentertjenester til ca. 60 kommuner over hele landet og er en totalleverandør av velferdsteknologi til 130 kommuner i Norge. 

– Vi ser også en klar fordel når vi skal ta i bruk annen velferdsteknologi - at man kan velge å bruke responssenteret som den som mottar varselet eller det kan være backup, avslutter Margrethe Løvlid.

Kostnadseffektiv løsning

Responsplattformen driftes av Telenor og tilbys som en skytjeneste, noe som gir en kostnadseffektiv løsning for kommunen. Responsplattformen muliggjør også overvåkingen av digitale trygghetsalarmer og annet utstyr via responssenteret. Denne oppgaven er ofte utført av vaktmestertjenesten eller hjemmetjenesten i dag. 

Telenor kan med dette tilby en unik, helhetlig tjeneste som dekker alt fra det tekniske forutsetninger som infrastruktur, alarmer, sensorer, installasjon og support og til den faktiske helsefaglige tjenesten som kreves av et profesjonelt responssenter. 

Les mer om e-helse og velferdsteknologi

Kontakt oss