– Vi har sett at sensorer kan være med å redde liv

Bilde av Lillehammer sentrum

Et godt eksempel på dette har vi sett i Lillehammer kommune som har valgt å gi brukerne sine tilgang på flere typer av velferdsteknologi. En fremtidsrettet løsning som tar vare på hjemmeboendes trygghet og velferd, og som kan være med å redde liv.

For hjemmeboende eldre, demente og andre trengende er det små ting i hverdagen som kan være til hjelp. De fleste ønsker å bli boende hjemme, men uten hjelp vil dette være vanskelig og enkelte ganger farlig. Det er her velferdsteknologien kommer inn. Teknologiske løsninger som kan sørge for at det å bo hjemme faktisk blir trygt og mulig.

Lillehammer kommune har tatt i bruk velferdsteknologi

Enkel teknologi gjør hverdagen tryggere både for de hjemmeboende og deres nærmeste i Lillehammer. Kommunen har tatt i bruk flere typer velferdsteknologi fra Telenor som for eksempel: Bemannet responssenter, mobile og digitale trygghetsalarmer i tillegg til sensorer som røykvarslere, koblet til trygghetsalarmen. 

– Over 600 trygghetsalarmer er ute hos hjemmeboende pasienter og anslagsvis 250-300 røykvarslere er installert og koblet til trygghetsalarmen i Lillehammer kommune, forteller Konsulent Trygghetsalarm Fredrik André Rundsveen. – Røykvarslerne kobles opp via radiosignal og gjøres lokalt. Tilkoblingen er enkel å gjennomføre, og kommunen kan selv sørge for tilkoblingen, forklarer Fredrik. 

I begynnelsen av 2018 valgte Lillehammer kommune å etablere et trygghetsalarmteam på Lillehammer. Teamet består av tre personer: fagansvarlig, montør og konsulent. Man så behov for et ansvarlig team som også i fremtiden kunne følge opp omfanget av antall alarmer og imøtekomme behovet for velferdsteknologiske løsninger. Dette har fungert svært bra og utrullingen av trygghetsalarmer og røykvarslere har vært en suksess. 

– Både montør og andre før min tid har bidratt til en godt utført jobb, sier Fredrik og fortsetter: – Det at kommunen valgte å bruke egne ansatte for programmering og tilkobling, har vært fornuftig. De ansvarlige kjenner til pasientene og bygningsmassen og dette er med på å forenkle vurderingen av behovet for hver enkelt bruker. De vet for eksempel når nyere bygg har varslingsanlegg som går til brannvesenet, forteller Fredrik. 

– Det er montør som har ansvaret for kartleggingen og vurderingen av hvor det er fornuftig å montere sensorer ute hos brukerne. Han sørger for å kvalitetssikre at de får en forsvarlig tjeneste, i tillegg til å veilede brukere, pårørende og ansatte i praktisk bruk av sensorikken, sier han.

Fra Telenors responssenter

Sensorene som kan redde liv

– Det finnes eksempler på at røyksensorene fungerer og at de kan sørge for å redde liv. I vinter oppsto det brann i et hus i Lillehammer sentrum. Røykvarsler som var koblet til trygghetsalarm og Telenors responssenter førte til uttrykning i tide og tidlig slukkearbeid, sier Fredrik. Det er ikke tvil om at sensorikk sørger for bedre pasientsikkerhet og er med på å begrense skadeomfang på bygningsmasse hvis uhellet skulle være ute, fortsetter han. Lillehammer er et stort område og pasientene som har trygghetsalarm bor i et veldig spredt område. Hvert minutt teller når avstanden blir stor. 

Fredrik tok seg en prat med branninspektør Øyvind Johnslien i etterkant av brannen for å høre litt mer om hendelsesforløpet. Branninspektøren var selv med på slukkingen og kunne informere om at samtidig som de mottok en oppringing fra Responssenteret, så banket også en forbipasserende på døren til brannstasjonen og fortalte om røykutvikling og røykvarsler som ulte. Beboeren i huset hadde Neat trygghetsalarm og røykvarsler i tillegg til å være nærmeste nabo til brannstasjonen, så veldig rask utrykning sørget her for at det hele endte uten for stor dramatikk eller materielle skader. Det var heller ingen personer tilstede i huset når alarmen gikk.

En tryghetsalarm på et bord

Fordeler med velferdsteknologi

Lillehammer kommune har sett flere fordeler ved å ta i bruk velferdsteknologi ute hos sine hjemmeboende pasienter. – Man ser at ansatte i hjemmesykepleien får en mer effektiv arbeidsdag ved at utløste trygghetsalarmer filtreres via Responssenteret. Hvorpå de ansatte på Responssenteret kan vurdere behovet til hver enkelt pasient, sier Fredrik. Ved behov for utrykking til en pasient ved vanlig bistand, sendes dette til hjemmetjenestens ansatte på telefon. Er det akutte situasjoner sørger Responssenteret for å sende ambulanse og informerer ansatte om dette, forsetter han videre. 

– Teknologisk er det absolutt positivt og et skritt i riktig retning at ansatte får trygghetsalarmoppdrag rett på mobilen som oppdrag. Dette startet rett og slett som et prosjekt og implementeringen av dette ble gjort av Tieto, Ikomm og Gerica fagforum i Gudbrandsdalen. Det viste seg å være utvikling i teknologisk riktig retning, sier Fredrik. Nå står testing av digitalt tilsyn i nabokommunen Øyer for tur. Det blir spennende å se hvordan denne tjenesten blir, sier han videre.

Store fordeler for kommuner som tar i bruk velferdsteknologi

Teamet hos Lillehammer kommune kan se klare fordeler for andre kommuner som ønsker å ta i bruk velferdsteknologi, sensorer og bemannet Responssenter. Dette er helt klart viktige hjelpemidler for å ta imot det økende antallet eldre ute i kommunene, som også har et stort ønske om å bo lengst mulig hjemme og klare seg selv. De vil kunne føle seg trygge i eget hjem med viten om at det er mulig å tilkalle hjelp hvis noe skulle skje. Man hører stadig om tilfeller der eldre faller og ikke kommer seg opp, blir liggende lenge uten hjelp, og dette kan man unngå ved å ta i bruk trygghetsalarmer. 

I tillegg kan ulike typer sensorer benyttes for å tilpasse behovet hver enkelt bruker måtte ha. Kreative løsninger gjøres av mange dyktige ansatte i kommunal sektor i dag. Dette kan komme hjemmeboende til gode.

– Vi i teamet har erfart at ved bruk av Responssenter siles det ut hvem som har et reelt behov for hjelp, slik at ansatte i hjemmetjenesten ikke må foreta disse vurderingene selv i en ellers hektisk arbeidsdag, avslutter Fredrik.

Les mer om Telenors responssenter