E-helse og velferdsteknologi kan bidra til å redusere konsekvens av Covid-19

Sykepleier med nettbrett

Som en hel nasjon er vi hardt rammet av korona-viruset. Vi må stå sammen for å bidra til å begrense smitte, og spesielt viktig er dette for sårbare grupper som bærer en ekstra risiko for alvorlig forløp dersom de blir smittet.

Tjenestemottakere i kommunal helse- og omsorgstjeneste er en risikogruppe for alvorlige konsekvenser dersom de smittes av korona-viruset. En allerede hardt presset helsetjeneste vil også få utfordringer med å sikre tilstrekkelig personell, hvis egne ansatte kommer inn under karantenereglene eller selv er smittet av viruset. Det vil være behov for at det tas i bruk et bredt sett av virkemidler for å unngå at tjenestemottakere i kommunal helse- og omsorgssektor utsettes for smitte.

Vi i Telenor erfarer at mange kommuner nå har fokus på hvordan tjenestemottakere kan følges opp, samtidig som risiko for korona-smitte reduseres. Teknologi som verktøy for å begrense skadeomfanget og sørge for at flest mulig får nødvendig helsehjelp med lavest mulig risiko for smitte, står da sentralt. Kommuner vurderer utvidet bruk av velferdsteknologi for å redusere smittespredning og sikre effektiv og riktig bruk av tilgjengelig helsepersonell. Eksempler på slik teknologi er trygghetsalarmer, trygghetskamera, digitalt tilsyn, medisineringsstøtte, videokonsultasjoner, avstandsoppfølging og løsninger for egenrapportering. En nærmere beskrivelse av tjenestene følger.

Medisineringsstøtte

Med medisineringsstøtte kan pasienter som normalt sett vil få sine legemidler utlevert fysisk av enten hjemmetjenesten eller andre hjelpere fordi de selv ikke har forutsetninger for å ivareta dette, kunne bli selvhjulpne. Verktøyet varsler pasienten om å ta sine legemidler, og dersom legemidlene ikke blir tatt i henhold til planen vil det sendes et varsel til definerte varselmottakere. Det betyr at helsepersonellet kan redusere antall besøk til den aktuelle pasienten til et absolutt minimum, helt ned til kun besøk for å fylle på legemidler annenhver eller hver fjerde uke. Dette gir frigjorte ressurser og redusert fare for overføring av smitte av korona. Det medfører også en redusert risiko for at pasienten ikke får sine legemidler til riktig tid, som følge av en presset helsetjeneste og redusert kapasitet.

Trygghetskamera og digitalt tilsyn

Med bruk av kamera- og sensorteknologi kan helsepersonellet utføre visuelle tilsyn uten fysisk å oppsøke pasienten. Ved hjelp av passiv varslingsteknologi innebygget i kamera kan helsepersonellet også få varsler knyttet til bestemte hendelser som indikerer at pasienten trenger hjelp. Mange kommuner praktiserer faste planlagte nattilsyn over lange avstander, hvor man gjerne kjører to helsepersonell sammen, noe som opptar kapasitet. Med økt fare for smitte vil slike fysiske besøk bidra til økt risiko for spredning. Tilsynene kan enkelt erstattes med kamerateknologi, som varsler ved bevegelse og lyder i rommet samt at helsepersonellet kan tilse pasienten via kamera til faste tider.

Enkelte pasientgrupper har behov for kontinuerlige tilsyn, hvor helsepersonell sitter fastvakt i samme rom. Behovet kan være knyttet til ulike typer diagnoser eller tilstander hvor pasienten risikerer liv og helse med mindre noen raskt kan være tilgjengelig, dersom det skulle oppstå en situasjon. Det tilstrebes kontinuitet i hvem som skal ivareta den enkelte pasient, men både som følge av turnusarbeid, generelt sykefravær og nå i en tid med marginale ressurser vil det være risiko for økt antall ulike tjenesteutøver som ivaretar den enkelte. Dette medfører igjen økt risiko for smitte. Ved å redusere tiden helsepersonell og pasienter oppholder seg unødig sammen vil også risiko for smitte begrenses, samtidig som helsepersonellet effektivt kan våke over et stort antall pasienter samtidig.

Eldre dame i seng som har digitalt tilsyn

Egenrapportering og avstandsoppfølging

I en tid med mange influensasyke vil behovet for hjemmebehandling for ellers friske innbyggere også øke betraktelig. Det er en uttalt bekymring at det ikke vil være kapasitet til å følge opp andelen syke på samtlige behandlingsnivå i Helse-Norge. Smittede, syke og særlig enslige vil ha en betydelig økt risiko for forverring uten at de får tilstrekkelig og kvalifisert helsehjelp. Det er allerede tatt i bruk ulike typer løsninger for samhandling, egenrapportering og hjemmebehandling rundt omkring i landet som muliggjør både chat, videosamtaler og symptomregistrering. Dette kan også enkelt benyttes for oppfølging av pasienter smittet med Covid-19, hvor helsepersonell effektivt kan monitorere mange pasienter samtidig og følge pasientene uten fysisk kontakt og dermed fare for smitte.

Bemannet responssenter

Bemanningsutfordringer grunnet virusutbruddet kan gi utfordringer for kommuner som bemanner eget responssenter eller har en automatisk responsløsning. Telenor har en bemannet 24/7 responstjeneste der vårt helsepersonale filtrerer alle alarmanrop gjennom en samtale med bruker. Dersom alarmen er «skarp», dvs. at det er nødvendig med oppfølging, kontakter vi hjemmetjenesten i respektive kommune som følger opp tjenestemottaker, mens øvrige alarmer håndteres uten involvering fra den enkelte kommune. En overgang til bemannet responssenter kan således gi avlastning for kommuner som sliter med bemanningsutfordringer i denne krevende tiden. Bemanningen i responssenteret utføres av Kristiansand kommune. Alle ansatte har bakgrunn innen helse- og sosialomsorg.

Pasientkontakt med videokonsultasjon

Med bruk av videokonsultasjon kan helsearbeidere møte pasientene over videosamtale hjemme i sin egen stue. Det er tidsbesparende både for helsepersonell og pasientene, og tilbakemeldingen fra de som har tatt løsningen i bruk er at den er svært enkelt å anvende. Brukerne klikker bare på en videolenke og bruker video i nettleseren, og det kreves ingen nedlasting. Videosamtalen er kryptert og det virtuelle rommet kan låses av slik at ingen andre uvedkommende kan få tilgang. Det unike virtuelle behandlingsrommet slettes så snart møtet er ferdig. Løsningen gir også mulighet for samarbeid mellom kommunene, fastlege og sykehus, siden den tilbyr møte med flere deltakere. Ved å bruke videokonsultasjon reduseres tiden helsepersonell og tjenestemottaker oppholder seg unødig sammen, og risiko for smitte begrenses. Videokonsultasjon er i bruk i kommunal sektor og spesialisthelsetjenesten i dag, og er på listen over anbefalte løsninger fra Direktoratet for E-helse.

Forutsetning for tiltak er endret

Vurderingsgrunnlaget for utvelgelse av tjenestemottakere som egner seg for bruk av ulike typer trygghets- og mestringsteknologi er i ferd med å endres som følge av fare for spredning av korona-viruset. Vår ressurstilgang og prioriteringer vil bære preg av at vi er i en krisesituasjon. Ved raskt å gjøre noen grep som sikrer at vi jobber smartere og reduserer risiko for smitte, kan vi begrense konsekvensene betraktelig. For kommuner som allerede er godt i gang med velferdsteknologi forventes det at en utvidet bruk av teknologi vil være enklere enn for kommuner som ikke er i gang. Imidlertid er tidsaspektet for den pågående situasjonen ukjent, og kan potensielt vare en god stund fremover. Vurderinger for hvordan velferdsteknologi kan understøtte helse- og omsorgssektoren i den enkelte kommune vil således trolig være like aktuell i alle landets kommuner.

Hvordan kan Telenor bistå din kommune? Ta kontakt med oss, så ser vi sammen på velferdsteknologiske løsninger som passer din kommunes behov.

Kontakt oss

Noen tips til vurderingsgrunnlag dersom velferdsteknologi allerede er tatt i bruk:

  • Kan helsevarslene fra medisineringsstøtte eller digitalt tilsyn for enkelte pasient rutes til for eksempel pårørende eller andre i en periode for å frigi helsepersonells kapasitet?

  • Kan antall besøk til pasienten reduseres ved å ta i bruk påminnerfunksjonen knyttet til medisindispenseren, slik at påminnelse om andre oppgaver/aktiviteter skjer digitalt?

  • Er det flere pasienter som kan nyttiggjøre seg av medisineringsstøtte, digitalt tilsyn eller andre velferdsteknologiske løsninger i tiden som kommer for å avlaste helsetjenesten og/eller redusere smitte av korona?

  • Er det behov for å følge opp elektronisk symptomregistrering på avstand for innbyggere som er smittet og er i hjemmeisolat?

  • Kan og bør det åpnes opp for at helsepersonell som forvalter velferdsteknologien og helsevarslene fra de ulike typene velferdsteknologi også skal få mulighet til å jobbe hjemmefra? Hvis ja, hvordan bør vi planlegge for at dette skal kunne iverksettes på kort sikt?