Tester digitalt tilsyn med intelligente kameraer

Tester den nye løsningen: f.v. Lars Olav Gåsdal, leder for Responssenteret, Lisbet Mortensen, ergoterapeut  Aina K. Støle Helland, og sykepleiere Preben Aleksander Tholo von Ahnen og Mark Eugene Ramos Del Rosario.
Kameraer som testes ut hos eldre i Bergen, skal blant annet kunne varsle om fall før de skjer. Prosjektet er et samarbeid mellom Telenor, SINTEF og Bergen kommune, med støtte fra Forskningsrådet.

Telenor har startet et 3-årig innovasjonsprogram innen velferdsteknologi, «Smart omsorg – helsehjelp på nye måter». I nært samarbeid med kommuner, SINTEF og utstyrsleverandører, skal prosjektet utvikle nye helsetjenester innen trygghet, mestring og avstandsoppfølging.

Prosjektet har fått støtte fra Forskningsrådet gjennom Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA), som er Forskningsrådets største program for forskning og innovasjon i næringslivet.

– Vi ser at kommunene har en del utfordringer innen helsesektoren, og prosjektet ser på hvordan vi kan løse disse utfordringene ved hjelp av ny teknologi. I Bergen var et av behovene knyttet til tilsyn hos pleietrengende innbyggere som bor hjemme, forteller Hanne Engelstad, konseptutvikler i Telenor E-helse.

Behov for nye tjenester

– Vi tester nå digitalt tilsyn ut på nattestid, for å se om dette er noe vi kan bruke som en del av tjenesten, sier Lisbet Mortensen, fagansvarlig sykepleier hos Responssenteret Bergen kommune.

– Vi ønsket å teste det ut for personer som har sengealarmer, men der vi så behov for en ekstra funksjon. Sensorteknologi i sengealarmer sender varsler hvis noen er ute av sengen og ikke har kommet tilbake innen viss tid, noe som kan indikere at de enten har falt eller er døgnforvirret.

– Vanligvis har vi en avtale om at vi kan ringe først, men kognitivt svekkede personer får ofte ikke tatt telefonen. Det har ført til en rekke utrykninger, hvor det viste seg at vedkommende hadde lagt seg igjen, og at alt var i orden.

Når en ansatt i hjemmetjenesten plutselig står i tjenestemottakerens soverom, kan dette oppleves ubehagelig eller forvirrende for den hjemmeboende, og er i tillegg ressurskrevende for kommunen.

– Med digitalt tilsyn ønsker vi både å unngå at hjemmeboende blir vekket midt på natten, samtidig som tjenestemottakeren og deres pårørende skal kunne føle seg tryggere i visshet om at noen passer på dem. I tillegg får vi utnyttet ressursene bedre, sier Mortensen.

Ulike behov

Foreløpig testes kameraer hos fem personer. I løpet av året skal antallet komme opp i ti personer.

– Alle fem er eldre hjemmeboende, med kognitiv svekkelse og litt ulike behov. Tre av disse er hendelsesbaserte. Det vil si at hvis en sengesensor utløses, så kan vi gå inn og sjekke via et kamera, forklarer Mortensen.

På et fjerde kamera er det aktivert en sensor i et område i bildet, som begrenser behovet for å visuelt se i kameraet. Hvis vedkommende passerer dette området, vil det bli sendt et varsel.

Den femte personen er en som ønsket minst mulig hjelp fra hjemmesykepleien.

– Han ønsker å være selvstendig og legge seg sent, og ønsker ikke hjelp til dette. Samtidig har pårørende vært veldig urolige og bekymret, fordi han tidligere har falt og blitt liggende på gulvet en hel natt før dagvakten kom og fant ham. I dette tilfellet har vi blitt enige om å bruke planlagte tilsyn, altså faste klokkeslett, der vi kan gå inn å sjekke inntil han har lagt seg. Dette fungerer veldig bra, forklarer Mortensen.

Ny teknologi i kameraene

Kameraene og teknologien leveres i samarbeid med Axis og Tellu, og gir mulighet for en rekke avanserte funksjoner.

– Kameraene skal kunne ta i bruk algoritmer som kan varsle om et fall før det skjer, når det skjer og etter at det har skjedd. Dette har vi foreløpig ikke testet, men vi ser nå etter fem nye brukere hvor det vil være aktuelt, forteller Mortensen.

Mange eldre faller når de er alene hjemme, eller sitter i en stol, siger plutselig ned og kommer seg ikke opp igjen. Ved hjelp av kunstig intelligens skal kameraene kunne forutse og varsle om disse situasjonene.

– Foreløpig har vi bare testet ut ett kamera i hvert tilfelle, plassert på soverommet. Men det kan være interessant å teste ut dette også på dagtid, i tilfeller der personen ofte har falt. Her kan det være aktuelt med to kameraer, ett på soverommet og et i oppholdsrommet.

Kameraene gir også mulighet for lyd. – Dette er en funksjon vi ikke har testet ut ennå, fordi vi foreløpig har vurdert det som potensielt forvirrende hvis en stemme plutselig dukker opp om natten. Men muligheten, og det at et kamera kan fange opp og reagere på lyd, er absolutt interessant.

Hanne Barca Kindt-Lien og Mariann Haugsbø Holmefjord fra responsteamet i Bergen kommune
Lader batteriene: Hjemmetjenesten i Bergen bruker nesten utelukkende el-biler og el-sykler. Med digitalt tilsyn vil de unngå unødvendige utrykninger. F.v. Hanne Barca Kindt-Lien og Mariann Haugsbø Holmefjord fra responsteamet.

Viktig med dokumentasjon

Når prøveprosjektet er ferdig, vil SINTEF lage en rapport, som kommunen vil bruke som underlag for videre beslutninger. Resultatene så langt er gode.

– Vi har et tett samarbeid med SINTEF, som intervjuer både ansatte, brukere og pårørende underveis. God dokumentasjon er viktig når beslutninger skal tas og budsjetter skal disponeres, sier Mortensen.

Tilbakemeldingene fra brukere og pårørende så langt, er veldig gode.

– Helsepersonellet som tar imot varsler og skal utføre de digitale tilsynene, har også vært positive og ser helt klart gevinstene både med færre utrykninger, raskere respons og mer ro for de hjemmeboende. Samtidig sliter noen litt med det etiske. De synes det oppleves rart å gjøre tilsyn hos eldre via kamera, selv om dette er nøye forklart på forhånd, og alle har samtykket. Det tar litt tid å venne seg til, forklarer Mortensen.

Det er ikke første gang Bergen har vært igjennom testing av ny teknologi. Blant annet i 2016 testet de ut ulike sensorteknologier i forbindelse med trygghetsalarmer.

Ikke første prøveprosjekt

– I dag har rundt 3000 innbyggere trygghetsalarmer, men hvis vedkommende ikke er i stand til å trykke på knappen, hjelper ikke dette. I tillegg er det andre ulike behov. Vi har derfor testet ut og tatt i bruk alt fra døralarmer og sengesensorer, til GPS-enheter og automatiske medisindispensere. Planen er å få kameraer som en del av dette tilbudet, forteller Mortensen.

– Teknologi kan ikke, og skal ikke, erstatte all hjelp, men kan tas i bruk der vi ser helt klare fordeler, både for brukere, pårørende og hjemmetjenesten. Det bidrar til økt trygghet og økt selvstendighet, både for unge og gamle, og fører samtidig til at vi kan utnytte ressursene våre bedre.

I tillegg til 3000 trygghetsalarmer, har i dag rundt 400 hjemmeboende bergensere en eller annen form for sensorteknologi. 190 personer har medisineringsstøtte og rundt 135 personer er utstyrt med en GPS-enhet.

Lisbet Mortensen og Mark Eugene Ramos Del Rosario
Lisbet Mortensen og sykepleier Mark Eugene Ramos Del Rosario tester løsningen.

Responssenteret viktig for ny teknologi

– Vi ser at folk fleste begynner å bli mer vant til ny teknologi, og de forskjellige tjenestene, og opplever nå at det ofte er helsepersonell og pårørende som etterspør disse tjenestene, sier Mortensen.

Utviklingen førte til at det i 2017 ble opprettet et responssenter som både håndterer varslinger og teknologien. I sommer ble antall ansatte doblet til 21 personer.

– Når såpass mange nye teknologier ble tatt i bruk, så vi behovet for et responssenter, slik at ikke ansatte i hjemmetjenesten måtte ta seg av både varsler og oppfølging. Vi vet jo at den tjenesten har nok med det de skal gjøre ute. Så det var både for å avlaste dem, samt være en ressurs både for pleiere, pasienter og pårørende.

Pleiere kan ringe dit hvis de har problemer med det tekniske, og et responsteam kan reise hjem til folk. Det er også responssenteret som tar de første hjemmebesøkene, kartlegger behov og vurderer hvordan velferdsteknologi kan bidra, gjerne sammen med hjemmetjenesten. Og ikke minst pårørende.

Pårørende stor betydning

– De pårørende har vært svært viktige i forbindelse med digitalt tilsyn og annen velferdsteknologi, forteller Mortensen. De synes det har vært utelukkende positivt, og er åpne for at nye ting blir tatt i bruk.

– Vi involverer dem i størst mulig grad helt fra starten. Dette gir både en trygghet for de hjemmeboende, og for de pårørende selv, og de er en veldig god ressurs. De som ønsker det, får også opplæring i bruk av utstyr, som for eksempel medisineringsstøtte eller GPS-enheter som kobles til pårørendes telefoner.

Responssenteret sørger for også for individuell tilpasning av tjenestene, og justeringer underveis. I tillegg skal senteret også sørge for at ulike teknologier som har blitt tatt i bruk opp gjennom årene, blir mer strømlinjeformet og at alle får det samme tilbudet.

Kontakt oss om våre digitale helseløsninger

Bruk vårt kontaktskjema om du ønsker å snakke med oss om våre løsninger for helsesektoren.