Beredskapssenter på Dønski ble satt opp i rekordfart for å møte korona-pandemien

Personalet på Dønski

Som en av Norges mest befolkede kommuner har Bærum ligget blant antalltoppen over landets korona-smittede. Siste tall viser om lag 400 personer med påvist smitte i Bærum. Kommunen har jobbet systematisk med å håndtere pandemien, og raskt implementert flere tiltak med bakgrunn i myndighetenes føringer.

De har blant annet etablert en koronatelefon og e-posttjeneste som er åpent fra kl. 8.00-22.00 og svarer på henvendelser fra engstelige innbyggere. De har også fått på plass nettbrett for kommunikasjon mellom brukere på institusjon og pårørende for å begrense smitte og minske ensomheten. Den 1. april åpnet korona-beredskapssenteret på Dønski, avdeling Toppen, og de første pasientene var allerede på plass fra 4. april.

Eksisterende velferdsteknologi blir brukt til å håndtere en helt ny situasjon

Toppen ble etablert i rekordfart for pasienter med påvist Covid-19 fra sykehus og korttidsavdelingene i Bærum som ikke har behov for respiratorbehandling. På beredskapssenteret er det 32 rom fordelt på to etasjer til disse pasientene. – Det tok ca. 14 dager å innrede senteret, men det har vært en kontinuerlig prosess slik at det ble mest hensiktsmessig, blant annet med kohort (smitteområde). Vi la i starten stor vekt på å ha nok smittevernutstyr, og at personalet fikk kontinuerlig opplæring i smittevern, forteller Kathrine Holter, avdelingsleder for Toppen og Svingen på Dønski i Bærum kommune.

Bærum kommune har lenge vært framoverlente i bruk av velferdsteknologi for å sikre at flest mulig eldre og personer med utviklingshemming kan bo trygt og mestre hverdagen i eget hjem. Teknologien har også spilt en viktig rolle i håndteringen av koronapandemien. Kommunen ønsket å gi pasientene mulighet til enkelt å varsle personalet ved behov for bistand. Derfor valgte de å installere digitale trygghetsalarmer i samtlige rom.

Vi er totalleverandør av velferdsteknologi til Bærum kommune og installerte trygghetsalarmene nærmest over natten. Alarmene er de samme som er installert hjemme hos innbyggere med oppfølging fra hjemmetjenesten. – Trygghetsalarmene var installert på alle rom da vi tok i bruk avdelingene, samt at alle telefoner var konfigurert. Alle ansatte fikk opplæring i å ta imot alarmer fra pasienter ved oppstart, forteller Holter.

To-veis kommunikasjon gjennom trygghetsalarm

Når en pasient kommer inn får de opplæring av ansatte på beredskapssenteret på hvordan trygghetsalarmene fungerer. Hvis pasienten trykker på alarmen sendes det automatisk en syntetisk talemelding til de ansattes mobiltelefoner. Ansatte har muligheten til å følge opp alarmen og ha to-veis kommunikasjon med pasienten, eller avvise alarmen slik at den går til neste ansatt. Vårt responssenter med helsefaglig bemanning fungerer som back-up hvis en utløst alarm ikke blir håndtert av de ansatte på beredskapssenteret.

Personalet på Dønski

– Løsningen fungerer godt mellom pasient og den ansatte, sier Holter. Det er likevel en utfordring for de ansatte å komme i kontakt med hverandre i og med at de har fullt smittvernutstyr på seg og telefoner ikke kan tas med fra uren til ren sone. – Står man på et rom med smitte og skal gi beskjed til en av de ansatte i ren sone fordi man trenger bistand eller skal gi en beskjed, bruker vi i dag walkie talkie. Da ligger senderen i smitteområdet (kohort), mens en av de ansatte bærer mottakeren på seg, fortsetter hun.

I dag har beredskapssenteret på Dønski 4 pasienter, men skulle antall pasienter med behov for innleggelse øke, står de ansatte på senteret klare til å ta de imot. Høy faglig kompetanse i samspill med teknologien gir god tjenestekvalitet. I tillegg til trygghetsalarmene kan også andre velferdsteknologiske løsninger være aktuelle. Beredskapssenteret skal nå i første omgang teste utdigitalt tilsyn med trygghetskamera.Løsningen gir mulighet til å våke over pasienter som må være isolert gjennom planlagt, hendelsesbasert eller kontinuerlig tilsyn. Beredskapssenteret på Dønski er spent på å ta i bruk denne løsningen, og for å ta med seg læring fra testfasen videre.

info icon

Funksjonalitet i vår trygghetsalarm

• Automatisk varsling om det oppstår kritiske feil på enheten.

• Tilkobling i sanntid til den webbaserte administrasjonsportalen gir automatiske programvareoppdateringer og mulighet for fjernkonfigurasjon.

• Alarmen kommuniserer både via fast bredbånd, 2G- og 4G-nettet mot responssenter, noen som betyr at enheten alltid er på nett. Enheten fungerer selv under oppdateringer.

• Trygghetsalarmen leveres sammen med et smykke (SMILE) som bæres av brukeren. Smykket er vanntett (IP67) og har utskiftbart deksel.

• Alarmen har en batteribackup på opptil 450 timer.

• Stort utvalg av sensorer. Lang rekkevidde på kommunikasjonen med sensorene.

• Trygghetsalarmen er fullintegrert med kommunikasjonsprotokollen SCAIP, som gir muligheter for blant annet stedsinformasjon på monterte sensorer.

• Høy lydkvalitet ved to-veis tale.