4G-trygghetsalarmer forbedrer helsetjenesten

Fra Telenors responssenter

Lillesand kommune er en av de første kommunene som bytter ut alle trygghetsalarmene hos hjemmeboende eldre med kun 4G-trygghetsalarm. Det er det gode grunner til.

Vi lever lengre, og klarer oss lengre som eldre i våre egne hjem. Dette har betydning for hva slags hjelp de eldre ønsker, og hva som kreves av en trygghetsalarm. I Lillesand går de utviklingen i møte ved å oppgradere samtlige trygghetsalarmer i kommunen. 

– Vi er ikke en kommune med særskilte forutsetninger for å ta i bruk velferdsteknologi. Både i folketall og i antall trygghetsalarmer ligger vi på landsgjennomsnittet, sier Geir Odmar Heldal, rådgiver for velferdsteknologi i Lillesand kommune. Heldal leder prosessen med å bytte ut samtlige av de omtrent 200 trygghetsalarmene. 

– Når vi i disse dager ruller ut de nye alarmene, er det først og fremst en naturlig oppgradering, sier Heldal.

– At vi gikk for 4G-løsningen handler naturligvis om at vi prioriterer omsorgsarbeidet i kommunen svært høyt, men vi var også bevisst på å velge en løsning som skodde oss for fremtiden.

Han er overbevist om at oppgraderingen vil høyne kvaliteten på en allerede god omsorgstjeneste i kommunen, og at mange flere kommuner vil komme etter.

– Velferdsteknologi er jo ikke i stedet for, men i tillegg til den allerede gode hjelpen hjemmehjelperne gir våre eldre, sier Geir Heldal, her sammen med Heidi Flørenes, avdelingsleder for hjemmetjenesten i Lillesand sentrum.
– Velferdsteknologi er jo ikke i stedet for, men i tillegg til den allerede gode hjelpen hjemmehjelperne gir våre eldre, sier Geir Heldal, her sammen med Heidi Flørenes, avdelingsleder for hjemmetjenesten i Lillesand sentrum.

Bedre for pasientene, de pårørende og sykepleierne

–Teknologien er nå moden for en naturlig videreutvikling av velferdstjenesten, sier Geir Odmar Heldal. – Med 4G-alarmene forbedrer vi dagens alarmsystem og er i forkant dersom det blir aktuelt å koble på flere sensorer etter hvert. 

Og mulighetene er mange. Sensorer på dør og vinduer kan registrere om personen går ut midt på natten. En sensor i sengen kan registrere om vedkommende kommer seg tilbake til sengen etter et nattlig toalettbesøk.

– Røyk- og brannvarsler kan også kobles på, og det er egentlig bare fantasien som setter grenser for hva som kan registreres.

 Personvernet ivaretas ved at hjemmetjenesten og personen med alarmen er innforstått med og godkjenner bruken. – Så kan man velge hvem som skal ha beskjed; pårørende eller hjemmetjenesten.

Lillesand kommune skriver historie når de bytter ut samtlige av de gamle apparatene (til høyre) med de nye hvite 4G trygghetsalarmene.
Lillesand kommune skriver historie når de bytter ut samtlige av de gamle apparatene (til høyre) med de nye hvite 4G trygghetsalarmene.

Mer effektiv hjelp takket være siling

Tidligere gikk alle trygghetsalarmer direkte til hjemmesykepleieren helt usilt, uavhengig av alvorlighetsgrad og hva det gjaldt. Dette kunne føre til unødvendige forstyrrelser, forteller Heldal. – Nå går alle alarmene via et responssenter som er bemannet av sykepleiere og helsefagarbeidere. 

Denne responsplattformen driftes av Telenor og tilbys som en skytjeneste, noe som gir en kostnadseffektiv løsning for kommunen. På responssenteret vil behovet for hjelp vurderes og de riktige ressursene kan sendes i riktig tid. 

– Sykepleierne som drar på hjemmebesøk får en mer ryddig hverdag, hvor de kan bruke den tilmålte tida ute hos pasienten uten å bli unødvendig forstyrret av en alarm eller en telefon, tror Heldal. 

Pasientene vil også sette pris på at hjemmehjelperens telefon kimer sjeldnere under hjemmebesøket. – Det er en slags opplest og vedtatt sannhet at hjemmesykepleierne har dårlig tid, og den opplevelsen forsterkes så klart av stadige telefoner, mener Heldal. Han er overbevist om at oppgraderingen til 4G-alarmer vil bety en bedre faglig tjeneste og bedre mellommenneskelig tjeneste. 

– I tillegg har vi allerede sett at de nye alarmene har ytterligere en dimensjon av trygghet ved seg, forteller Heldal. Da uværet Knud slo ut enkelte basestasjoner i den nærliggende kommunen Birkenes, var de glad de hadde oppgradert trygghetsalarmene i det området som var rammet. Da kunne de nemlig se nøyaktig hvilke trygghetsalarmer som var slått ut. Dette gjorde at de kunne prioritere hvem som måtte få ekstra tilsyn, og hvem de visste hadde fungerende alarmer. 

– Det beste av alt er at forbedringene vil implementeres uten store krav til forandringer for verken pleier eller pasient, sier Heldal. I bakkant av systemet holder han i det administrative som vil trenge oppfølging både for å se til at alt fungerer som det skal, samt at alle integrasjoner og samkjøring av systemer skjer som planlagt.

Godt samarbeid og hjelp til gjennomføringen

Bakgrunnen for valget var avtalen om felles anskaffelser av velferdsteknologiske løsninger de har i Agder-kommunene. – En nødvendig oppgradering av alarmene stod på trappene, og vi fant det mest praktisk og økonomisk å gå for alarmene som sender over 4G-nettet, forteller Heldal. 

– Alternativet ville vært å gå for 2G-alarmer, men siden 2G-nettet vil legges ned allerede i 2025 valgte vi å gå for den mer varige 4G-løsningen.

Til de kommunene som synes dette virker spennende, vil Heldal si at det slett ikke er en komplisert løsning kun for de få og privilegerte. – Teknologien er der, så det bør være fullt mulig for alle kommuner å få til. Med lokale tilpasninger, så klart. 

Geir Odmar Heldal og teamet hans har opplevd Telenor som en viktig støttespiller gjennom hele prosessen. – De leverer ikke bare teknologien, men følger opp med rådgivning og oppstartsmøter når ny teknologi skal tas i bruk. 

– I tillegg deles all analyse og dokumentasjon, slik at vi kan dra nytte av andres erfaringer fra utrulling av tilsvarende teknologi, forteller Heldal. – På samme måte vil vi dele våre erfaringer, etter hvert som vi får vår omlegging opp og stå.

Spør oss om velferdsteknologi for din kommune