Suksess med Norges første el-delingssykler

Ansvarlig for startup-selskaper og nye gründere, Vidar Skogdalen, tester ut el-delingssykkel

Bedrifter, byer og borettslag står i kø for å få prøve el-delingssyklene til WattWorld Norge. Med seg på reisen har de Telenor.

En god idé, en stor porsjon idealisme og et brennende ønske om å gjøre verden til et bedre sted å være - og et bedre sted å forflytte seg. Uansett størrelse på lommeboken. WattWorld Norge tar i bruk ny teknologi og delingsøkonomi, for å bidra til et mer bærekraftig samfunn. 

– Vi er i en tidlig fase, men det er vel nesten ingen som har det så gøy på jobb som oss for tiden, sier Erik Munkelien, gründer og daglig leder i WattWorld Norge. 

Foreløpig har de rullet ut rundt 150 el-sykler til hoteller, bedrifter, kommuner og borettslag, fordelt på 17 ladestasjoner. Interessen er det ikke noe å si på. 

– Overalt hvor vi presenterer konseptet blir det svært godt mottatt, både i inn- og utland.

Gründer Erik Munkelien fra WattWorld Norge (t.h.) og resepsjonssjef Mikael Pohjonen hos Scandic Fornebu.

Gründer Erik Munkelien fra WattWorld Norge (t.h.) og resepsjonssjef Mikael Pohjonen hos Scandic Fornebu.

Det bekrefter også resepsjonssjef Mikael Pohjonen ved Scandic Fornebu som var det første hotellet til å tilby el-syklene. 

– El-syklene er svært populære, både blant familier og andre turister, som for eksempel skal en tur til Bygdøy eller bare vil sykle langs fjorden, og blant forretningsgjester som tar sykkelen til jobb. Vi har flere stamgjester som ofte kommer og bor her en uke og jobber på Telenor eller andre steder, og de skaffer seg månedskort for syklene. For oss som hotell støtter det også opp om vår miljøprofil.

Hvorfor el-sykler?

Ideen dukket opp på reise i Kina.

– Jeg var på en messe med partneren min i Guangzhuo i Kina, og stod og leste avisen da jeg så at Lan Marie skulle stenge Oslo sentrum. Dette var i oktober 2015, og vi sto 10 meter fra en el-sykkelstand – og tenkte, hva skal folk transportere seg rundt omkring i Oslo med da? Det var hele starten. 30 sekunder med tilfeldigheter. 

– Men vi så fort at noe manglet, for el-sykler kan mange andre levere. Men det å sette el-sykler i et delingssystem for dem som ikke har råd til det ellers, det måtte være smart. 

Etter 14 dagers intens research, fant de til slutt en leverandør i Sveits som hadde konseptet de var på jakt etter, og så begynte hjulene å rulle. 

Kort tid etter, fikk de et møte med OBOS som tente på ideen og ville gjennomføre en pilot i Kværnerbyen i Oslo. Den første avtalen ble signert 5. desember 2015, bare en drøy måned etter at ideen ble født. 

– Og slik har det egentlig fortsatt, forteller en entusiastisk Munkelien.

El-sykkel

Hvorfor ikke vanlige sykler? 

– Vi klarer rett og slett ikke å øke sykkelandelen med tradisjonelle sykler. De fleste land i verden har prøvd siden slutten av 80-tallet, uten å lykkes. Vi er i dårligere form, vi går mindre, og vi jobber mindre fysisk. En snittsyklist sykler 700 meter om dagen, og det er bare 4 prosent av oss som sykler. 

– Bysykler er mer populære enn noen gang, men mest nedover. Det er nesten tragikomisk at man i Oslo har fem, snart syv, lastebiler som kjører fulltid med å hente sykler folk har trillet ned til byen, og ikke syklet opp igjen. På St. Hanshaugen i Oslo er det kun en person som sykler opp for hver niende som triller ned. Når vi vet topografien i Norge stort sett går opp og ned, blir valget enkelt. 

– Med el-sykler er det like moro å sykle oppover, som nedover. Man blir ikke sliten, man blir ikke svett, og samtidig får man faktisk en helsegevinst. Helsedirektoratet sier helsegevinsten er 44 prosent målt mot en indeks på 100, forteller Munkelien.

Elektrisk stemning på Fornebu

Gründerne i WattWorld støtte raskt på enkelte tekniske utfordringer i forbindelse med løsninger de ønsket seg, som sporing av sykler, forskjellige betalingsløsninger, og ikke minst neste fase av delingsmodellen – en felles, grønn transportapp, en smart kommune-app, der du kan finne raskeste veien fra A til Å, ved hjelp av grønn delingstransport, enten det er el-sykkel, buss, trikk, t-bane, eller bil, og flere andre funksjoner. 

– Vi så at vi trengte en stor partner som hadde kommet et godt stykke videre med å sette denne teknologien i system, og tok kontakt med Telenor. Vi har også en visjon om at vi skal være en viktig partner for smarte byer, for smarte borettslag, smarte kommuner, smarte hoteller og grønn transport, og det klarer vi ikke alene. Vi trenger hjelp med det teknologiske for å få alt dette til å fungere sammen. 

Telenor omfavnet umiddelbart ideen.

Ansvarlig for startup-selskaper og nye gründere, Vidar Skogdalen, og Sofia Tropé, forretningsutvikler innen IoT hos Telenor Norge.

Ansvarlig for startup-selskaper og nye gründere, Vidar Skogdalen, og Sofia Tropé, forretningsutvikler innen Internet of Things (IoT) hos Telenor Norge.

– I Telenor satser vi svært offensivt på ny teknologi og innovasjon innen digitalisering og tingenes internett, sier Vidar Skogdalen hos Telenor Norge.

Ambisjonen er å ha et komplett utviklingsmiljø på Fornebu, der man kan komme og teste forskjellige teknologier, demonstrere produkter og tjenester, og knytte kontakter. – Erik og WattWorld passer perfekt inn her, forteller Skogdalen. 

– Vi så at vi kunne hjelpe dem med mobilteknologi og kommunikasjonsdelen, og så var det en veldig god ide. Hvis vi ikke skal øke persontransporten i byområder, så er dette et helt reelt alternativ for folk. Det har vært en spennende reise, og vi ser nå på hvordan vi kan rulle det ut for våre kunder, og smarte kommuner. 

Telenor har mer enn 100 samarbeidspartnere på disse områdene, og legger aktivt til rette for at partnerselskaper skal finne hverandre og utvikle prosjekter sammen. Vi jobber allerede med en partner på sporingsløsning for sykkel som vi håper WattWorld kan dra nytte av, sier Skogdalen.

Grønn transport satt i system

Mange tenker fortsatt på København som den store sykkelhovedstaden, men det er ikke Munkelien enig i. 

– I København har de 2000 el-sykler, men ikke noe mer. Det finnes ingen kombinasjon med annen transport. Da henter vi heller inspirasjon fra Merano i Italia, fra Nice og Lyon, og andre steder. Vi ønsker et system, der man knytter sammen transporttilbud, slik at en innbygger kan komme seg grønnest mulig fra hjemmet til hytta, eller til flyplassen eller butikken, uten å kjøre egen bil. 

– Vi tror tiden er moden for dette nå. De aller fleste kommuner har et mål om null-utslipp, og i 2030 skal selv motorsagen være grønn. For eksempel Trondheim kommune vokser med 2000 innbyggere hvert år, og det vil ikke være bærekraftig å vokse tilsvarende med biler. Alle har ikke råd til å kjøpe el-bil, og heller ikke el-sykkel. Det er for disse menneskene, og den nye generasjonen som omfavner delingsøkonomi, vi utvikler dette systemet. 

– Selv nord i Finland, i Oulu, hvor det er 10 måneder vinter og 2 måneder med dårlig skiføre, sykler 20 prosent av befolkningen. Og sånn bør det være i alle byer, enten det er Fredrikstad, eller Tønsberg, eller Namsos, sier gründeren. 

– El-sykler vil det bli flere og flere av, og jeg hørte fra en kommune at de var redd populariteten raskt ville stille høyere krav til bedre asfaltering og sykkelveier, skyter Skogdalen inn med et smil.

Skjermbilde: Syklene kan hentes ut med en QR-kode eller ved å gå rett inn på en mobilside.

Syklene kan hentes ut med en QR-kode eller ved å gå rett inn på en mobilside.

Verdifulle data

En annen synergieffekt er kartlegging av reisemønsteret til brukerne, for eksempel for å finne hvor man bør legge sykkelveier. Dette er data som flere aktører vil ha nytte av. 

– Etter å ha vært på mange konferanser, så vi at Vegvesenet og Veidirektoratet blant annet bruker data fra Strava som del av grunnlaget for veibygging. Det mener vi er feil. Strava er en app for sportsentusiaster som sykler på strekninger hvor man konkurrerer. Men hvis vi og Telenor kan levere slike data til Vegvesenet, og andre serviceytere, da har vi kommet langt. Det er et hav av muligheter hvis man bruker den teknologien som finnes nå, sier Munkelien. 

Hvor er dere om 5 år? 

– Da er hver sykkel koblet opp til internett, og gir fra seg verdifull data som brukes av kommunen og Vegvesenet. Via en app finner du nærmeste ledige sykkel og ladestasjon. 

– Vi har sykler i Helsinki, i Stockholm, i Syd-Sverige, i hele Norge, og forhåpentligvis 10 000 av dem. Allerede i høst starter Øresund kommune en pilot med 14 sykler, og planen deres er å få ca. 300 sykler spredd rundt i Helsingborg. 

– Vi snakker som nevnt også mye med borettslag. Boligutviklere er nå pålagt å lage 3 sykkelparkeringer per leilighet. Snakker vi 100 leiligheter, er dette 300 plasser, og rundt 250 m2 og det er ganske mange millioner kroner. Hvis vi heller kan få plan- og bygningsetaten med på for eksempel 20 delingssykler, vil dette være mye mer regningsvarende for alle parter – kommunen, utvikleren og innbyggerne. Da kan man bygge mer, sykle mer, og tjene mer penger. 

– Vi har veldig gode statistikker fra borettslag i OBOS. En av syklene i Kværnerbyen har for eksempel allerede gått 500 mil, og snart kommer de første nybyggene med syklene våre; Ladebyhagen i Trondheim, Portalen i Lillestrøm, Rosenholm, Røakollen, Cecilie Thoresens vei. 

Hva skal til for å få et sykkelstativ fra dere? 

– Det er bare å ringe (tlf. 484 00 789) eller send en e-post til munken@wattworld.no, avslutter gründeren.

Vil du vite mer om smartby-løsningene til Telenor og muligheter for din bedrift eller kommune? Send en e-post til Telenor på iot@telenor.com.