Asia langt foran på tingenes internett

Roboten Pepper på en messe i Kina

– Koreanere, kinesere og japanere er langt foran både Skandinavia og til dels Silicon Valley når det gjelder å utvikle og ta i bruk innovative mobiltjenester, og det meste av det som kommer nå er innen «tingenes internett», forteller Sofia Tropé, forretningsutvikler IoT hos Telenor.

– Ved første blikk kan mange av de digitale trendene og tjenestene i Asia virke litt for sære og annerledes for at de skal slå an og bli tatt på alvor her hjemme. Men erfaringen fra de siste 15 årene tilsier at mesteparten av det de gjør, kommer til Norge før eller siden, bare med en litt annen vri. Vi tar heldigvis tegningen litt fortere nå enn før, men 3-4 års etterslep er vanlig, sier Tropé. 

Det var derfor ikke helt tilfeldig at hun nylig besøkte Japan og Kina i forbindelse med «tingenes internett».  Her er noen av trendene:

Maskin-til-menneske

– Nå som til og med min mamma på 73 år har fått med seg at M2M står for maskin-til-maskin-kommunikasjon, er det tid for å gi det en ny betydning. Løsningene som kommer nå retter seg mer mot maskin-til-menneske og menneske-til-maskin.  I Japan er Pepper godt synlig i bybildet – en robot som jobber i ulike butikker og resepsjoner og sier «Konnichiwa/Hei, jeg er Pepper.  Skal du til skattemyndighetene gå rett frem. Skal du til konferansen, gå til venstre» osv. 

– Da jeg håndhilste på Pepper og så «ham» inn i øynene, kunne han fortelle meg hvor gammel jeg var og at jeg virket fornøyd. Han startet en dialog. Klart det føltes litt rart å snakke med en robot, men Peppers antakelser stemte på en prikk, og det var noe varmt og tillitsvekkende ved ham.  

– Dette kommer til å bli kjempestort. Spesielt innen kundehåndtering, men også innen andre serviceyrker, som velferd og eldreomsorg, for å sjekke om folk har det bra eller om mennesker må steppe inn, og så videre. Det virker fjernt for oss i Skandinavia som er opptatt av varme hender, men er allerede utbredt i Japan, hvor de har en stor utfordring med flere pleietrengende eldre enn pleiere. 

Tokyos uteliv har også omfavnet maskinene. Der finnes det flere restauranter hvor du kan bli underholdt, servert og matet av en robot etter eget ønske.

Roboten Pepper
Hils på Pepper. Din neste resepsjonist, servitør eller hjemmepleier?
Foto: Getty Images

Droner og vertikal dekning

– Vi kommer til å se mange fler tilkoblede droner, som overvåker for eksempel veier og strømnett. Blant annet for å unngå situasjoner der folk mister strømmen i dagevis etter en storm, men også prediktivt vedlikehold av strømnettet. Her er allerede Telenor involvert i et spennende prosjekt sammen med eSmartSystems. 

– Et annet område der droner vil komme flyvende inn, er levering av varer hjem på døren til folk. For eksempel tester Amazon ut dette. Hvem vet, snart får du kanskje pizzaen levert hjem med drone, også i Norge.

– Samtidig ser vi flere nye utfordringer med oppkoblede droner. Hvis dronene skal kunne sende store mengder informasjon i sanntid, må mobildekningen 1,5 km opp i luften også være optimal, forteller Tropé.

Drone som flyr ved en høystpentmast
Med droner som overvåker kraftledninger vil vi mye raskere finne steder som forårsaker strømbrudd.
Foto: Telenor

Digitale tvillinger

– En annen trend som ble vist frem i Japan var såkalte digitale tvillinger. Dette er et veldig stort og spennende område. I fremtiden vil det ikke være nødvendig for serviceteknikere å dra ut for å vedlikeholde og reparere maskiner og produkter. Serviceteknikere vil følge med på hvordan maskinen fungerer, se hva som er galt, og fjernstyre vedlikeholdet, med en digital tvilling. 

– Dette er et resultat av at produkter og maskiner i større grad kommer til å være software-baserte. Det er mye penger og produksjonstid å spare ved å fikse maskiner, biler og annet utstyr før de går i stykker, understreker Tropé. 

– Som privatpersoner vil vi først bli imponerte, og deretter forvente at f.eks. Miele eller Siemens sender deg en beskjed om at de har utført service på vaskemaskinen din, og at alt ser bra ut, eller at den venstre støtdemperen er litt slitt og at en servicetekniker er bestilt. 

Vaskemaskinprodusentene på sin side, vil få mer lojale kunder, fordi de vet mer om produktene de selger, hvordan de brukes, og er i forkant av kundenes behov og forventninger.

Sofia Trope sitter i en futuristisk bil på en bilmesse
Sofia Tropé, forretningsutvikler IoT hos Telenor, tar en titt inn i fremtiden.
Foto: Telenor

Oppkoblede, fjernstyrte og selvkjørende kjøretøy krever datakapasitet

– Vi kommer til å bruke enormt mye mobildata i fremtiden. Mange sensorer bruker lite data, fordi de har få oppgaver. For eksempel sensorer som ligger nedgravd under parkeringsplasser og sender en melding når plassen blir opptatt eller ledig. Disse kommer det til å være milliarder av, verden over. 

– Men samtidig vil det også komme mange flere smarte løsninger for oppkoblede biler. For eksempel vil biler få informasjon om trafikk og veiforhold. De vil kommunisere med andre biler på veien, for å unngå uhell, og skulle et uhell likevel skje, så kan bilen varsle 112, sende skademelding til forsikringsselskapet og kontakte pårørende. 

– I tillegg vil vi få selvkjørende, og fjernstyrte, busser og biler, og de vil bruke enormt mye data. Det samme gjelder for passasjerene, som vil underholdes med Netflix, Facebook eller lese jobbmailer. Og det skal gå fort – informasjonen skal sendes frem og tilbake i løpet av nanosekunder.

To jenter går på en selvkjørende buss på en busstopp
Telenor er involvert i et prosjekt med selvkjørende busser i Norge.
Foto: Telenor

15 000 oppkoblede sykler i Shanghai

– I Oslo er ikke bysyklene tilkoblet Internett, kun sykkelstativene. Det betyr at brukerne må forholde seg til hvor stativene er plassert, når de skal hente eller returnere en sykkel. I Shanghai startet de med stativ-metoden, men folk likte det ikke. Etter at syklene ble koblet til internett og utstyrt med en integrert lås, og folk kunne parkere syklene hvor som helst, har tjenesten vært en stor suksess. 

Mer enn 15 000 knalloransje sykler er å finne overalt i byen. Ytterliggere 100 bysykler plasseres ut hver uke. Via en app finner du den nærmeste sykkelen og låser den opp med appen. Når du er ferdig, etterlater du sykkelen hvor du vil, så lenge den er utendørs. Fikler man med låsen, eller flytter sykkelen når den er låst, utløses en alarm, og politiet blir varslet.  Å koble opp hver enkelt sykkel har hittil vært ulønnsomt, men med den nye standarden Narrowband Internet of Things  (tingenes internett over 4G-nettet) så kan det fort bli virkelighet.

Smarte sykler i Asia
Smart-sykler i Shanghai. Låsen er integrert i sykkelen som kan parkeres hvor som helst i byen. Via en app finner du ledige sykler, betaler og åpner opp låsen.
Foto: Telenor

Bedriftsmarkedet klart størst

– Den største veksten vi vil se, de som vil ha aller størst nytteverdi av «tingenes Internett», er business-to-business-markedet. Med de to nye dedikerte nettene for «ting» som nå skrus på i 4G-nettet – den internasjonale standarden «Narrowband IoT» samt «eMTC» –  som gir bedre dekning og kapasitet, batterilevetid opptil 10 år og mye lavere pris per sensor –  er mulighetene nesten ubegrenset. 

– I likhet med Japan og andre steder, ser vi dette veldig tydelig hos Telenor. I tillegg til en stor portefølje av eksisterende kunder og samarbeidspartnere på M2M, blir vi ukentlig kontaktet av entreprenører, kommuner og industriselskaper som ønsker å ta steget in i den digitale verden sammen med oss. Vi går alle en veldig spennende tid i møte, avslutter Tropé.

Vil du vite mer om IoT og mulighetene for din bedrift eller kommune, send oss din henvendelse til partnersolutions@telenor.com